Til statsminister Jonas Gahr Støre.
Å oppheve vern av natur så snart det oppstår en krevende situasjon, er en farlig vei å gå. Vi ber deg sikre de vernede vassdragene våre.

Til statsminister Jonas Gahr Støre.
Å oppheve vern av natur så snart det oppstår en krevende situasjon, er en farlig vei å gå. Vi ber deg sikre de vernede vassdragene våre.
Tidligere denne uken åpnet Terje Aasland (Ap), leder av energi- og miljøkomiteen, for å se på vannkraftutbygging i de vernede vassdragene. Sabima mener at dette må avvises og avlyses kontant. Vassdragsvernet må styrkes, ikke svekkes.
Livet langs vannkanten er taperne i denne saken, men Moss kommune har også tapt. I retten ble de dømt for brudd på både naturmangfoldloven og vannressursloven, for sin hogst i et naturreservat.
Samtidig som regjeringen forhandler om statsbudsjettet, lanseres listen som viser at flere arter kan forsvinne fra norsk natur. For å redde arter, trengs det penger.
Atten skogområder i Nordland er unike leveområder for et mangfold av arter, og så verdifulle at fire miljøorganisasjoner tar grep for å sikre vern. Sammen ber vi miljøministeren sørge for å sikre at vern gjennomføres som foreslått.
– Jeg har nesten ikke ord, det er så begredelig. Tenk at det i 2021, midt i en naturkrise, er mulig å foreslå kutt på 150 millioner til en natur som fra før bare tildeles småpenger, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
Norge skal restaurere 15 prosent av ødelagt natur innen 2025, men oversikten over ødelagt natur og hva det vil koste å restaurere har ingen laget, før nå. Sabima har regnet på det, og svaret er oppløftende.
Det biologiske mangfoldet vil være avhengig av beskyttelse fra de av Stortingets politikere som har forstått alvoret i naturkrisen. Naturmangfoldet er glemt i ny regjeringsplattform.
Flomsikring, karbonbinding, folkehelse, rent vann og ren luft, medisiner og mat. Alt får vi – og kan vi fortsette å få – fra naturen, bare vi stanser tapet av naturmangfold. Alarmen har gått og Erna Solberg har erklært naturkrise. Men pengene uteblir.
En regjeringsplattform som skrives i 2021 må vise klart og tydelig at det haster å stanse tapet av naturmangfold og å kutte klimagassutslipp.
Hva får du om du samler en gjeng med masse kunnskap om arter i et stykke natur uten en eneste artsprikk i Artskart?
En langsom, solid kunnskapsfest!
Snart legges Ernas foreløpig siste statsbudsjett frem. Sabima oppfordrer igjen denne regjeringen til å ta kraftfulle grep som bidrar til å stanse naturkrisen. Lag et statsbudsjett for mer natur!
Bak hver bit av natur som har gått tapt, ligger det enten en konkret politisk beslutning eller manglende politisk besluttsomhet.
Tre nestorer innen miljøvern krever stans i naturtapet i dagens Aftenposten, med støtte fra Sabima og fire andre naturvernorganisasjoner.
Insektene forsvinner. I Norge er det registrert nøyaktig 102 dagsommerfugler.
To av dem har vært søkk borte de siste årene.
Klarer vi å bevare leveområder nok til å ta vare på resten?
Aldri har så mange deltatt i "Den store artsjakten" samtidig, aldri har de funnet så mange ulike arter og aldri har det blitt registrert flere artsobservasjoner i løpet av ett døgn.
De har fått sin egen dag, biene. Hvert år den 20. mai markeres bienes dag verden over. For bier er livsviktige, men vi tar ikke godt nok vare på dem og leveområdene deres.
Arbeidet med skogvern i Norge går i sneglefart og verdifull gammelskog hugges ned før man rekker å verne den. Nå krever vi skogpolitikk på skogens premisser, og sender en rekke krav til politikerne sammen med tre andre miljøorganisasjoner.
Klimaendringer, Kulturlandskap
Økt naturlig karbonlagring i jord vil styrke verdens matsikkerhet, gjøre jordbruket bedre rustet til å møte et klima i endring og bidra til redusert global oppvarming. Matjorda som karbonlager må få større plass i norsk klimapolitikk.
Hjem, gamle hjem! Mange viltarter bor i den riktig gamle skogen. Hva er det med gammelskogen som gjør at arter av fugler, amfibier, krypdyr og pattedyr trives her?
Hva om vi i vannkraftdebatten ser på hva som kan gjøres bedre?
Norge har nå fått en portal der vi alle får tilgang til kunnskap om vår natur, både det vi allerede har og all den kunnskapen som skal samles inn i årene som kommer. Men mye arbeid gjenstår, før portalen blir som Stortinget ønsket.