Hvis naturen var Oljefondet

Det er tid for å spare. Ikke for å tære på kapitalen.

Illustrasjonsfoto fra kystlynghei, en sterkt trua naturtype. 

Verden er krevende nå. Den verste pandemien på 100 år var knapt over før det brøt ut krig i Europa. Avlinger ved Middelhavet ryker, matprisene stiger, prisene på strøm og bensin er høye, og vi frykter stigende rente. Finansminister Vedum må holde stramt i tøylene når statsbudsjettet ferdigstilles. Finansministeren må sørge for at vi ikke spiser for mye av finanskapitalen vår. Og han må sørge for at vi investerer i å bevare og styrke naturkapitalen.

Vi vil ha mindre penger å bruke, blant annet fordi vi nå ikke bør tære mer på Oljefondet. Vi må også regne med at Oljefondet kan stagnere eller til og med svekkes. Like fullt står det neppe på agendaen å redusere Norges Banks forvalting av formuen. Vi trenger den beste fondsforvaltningen mer enn noensinne; Hva er planen for naturkapitalforvaltningen?

I arbeidet med statsbudsjettet for 2023 blir alle departementer og direktorater bedt om å kutte, eller i hvert fall ikke øke. Vi kan ikke bruke penger vi ikke har, og vi har lært oss at det er uklokt å tappe av finanskapitalen. Foreløpig er ikke samme forståelse etablert for naturkapitalen. Naturkapitalen er samlebetegnelsen for alle Jordens naturverdier, og økosystemtjenestene vi henter fra naturkapitalen er forutsetningen for våre liv og samfunn.

For selv om naturen er selve livsgrunnlaget vårt, reduseres naturkapitalen i verdi hver dag – også i Norge. Hver femte art og mange naturtyper står på rødlista, hver tredje elv, vann og bekk når ikke miljømålene, bare 2-3 prosent av skogen er eldre enn 160 år, 80 prosent av villmarksnaturen har blitt borte, og betydelige deler av kyststripa er bygd ned – rundt 70 prosent i Oslofjorden. Vi er i både en naturkrise og en klimakrise. At naturkapitalen taper seg forløpende i verdi er langt verre for deg og meg enn at rentene i banken stiger. Ifølge Naturpanelet fører forringet og ødelagt natur til at hele 10 prosent av den globale økonomien går tapt hvert år.

Denne utviklingen må snus. Naturkapitalen må forvaltes minst like godt og ansvarlig som finanskapitalen. Regjeringen har lovet oss naturregnskap, og at natur og klima skal være rammen rundt all politikk. Dette må reflekteres i det kommende statsbudsjettet. Budsjettet må styrke naturforvaltningen, stimulere næringsliv som vrir sin virksomhet i naturvennlig retning, sørge for at forurenser og naturødelegger betaler, bygge opp kommunenes naturkompetanse, og gi friske penger til både restaurering og vern av natur.

Det kan ikke godtas å redde Oslofjorden med penger som skulle vært brukt på fjorder og vassdrag andre steder i landet. Vi kan ikke verne mindre skog for å restaurere mer myr. Vi kan ikke svekke Miljødirektoratet for å styrke kommunene. I vanskelige tider må vi sette alle krefter inn på å forvalte naturkapitalen bedre enn før.

Like før sommerferien sa FNs generalsekretær António Guterres at vi må avslutte “den vanvittige selvmordskrigen mot naturen”. Intet mindre. På den samme konferansen i Stockholm sa vår egen miljøminister, Espen Barth Eide, at tiden er over for små, gradvise forandringer, og at vi må ta mye bedre vare på våre skoger, myrer og hav.

Både generalsekretærens og miljøministerens ord er sterke og klare. Naturkapitalen vokser bare når vi forvalter den godt. Regjeringen kan og må leve opp til dem i det kommende statsbudsjettet.

Innlegget er signert generalsekretær Christian Steel og har stått på trykk i Dagsavisen august 2022.

Kategori: Nyheter, Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Christian Steel

Biolog

Generalsekretær

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82