Naturavtalen vedtatt i Montreal

– Klima- og miljøminister Barth Eide har virkelig kjempet for naturen i Montreal, og med seg hjem har han Naturavtalen. Avtalen kommer to år på overtid, etter en pandemi som tydelig viste oss hvor sterke virkemidler vi kan bruke for å løse en krise. Naturavtalen er svært viktig, men den løser ikke naturkrisen i Norge, med mindre Støre og Vedum står fullt ut ved Barth Eides side for å oppfylle den, sier Maja Aarønæs i Sabima. Hun har vært til stede under forhandlingene i Montreal.

Verdens land ble til slutt enige

Vi har fått en Naturavtale! To år på overtid, på grunn av pandemien, og etter tre uker med forhandlinger, ble landene enige om 23 mål som skal gjøre at vi stanser og reverserer tapet av natur.

Helt inn i siste time var det vanskelig å finne kompromisser mellom land som har veldig ulike ambisjoner på forskjellige temaer, ulike syn på hvilke konsepter som er akseptable, og sterke meninger om hvor mange penger rike land må stille til disposisjon til gjennomføring.

Naturavtalen inneholder noen tydelige tallfestede mål, blant annet 30 % restaurering av ødelagt natur, 30 % representativt vern på land og til havs, et mål om å redusere introduksjon og etablering av fremmede arter med 50 %, og reduksjon av miljøskadelige subsidier med 500 milliarder dollar årlig innen 2030.

Så er det ambisjoner som vi skulle ønske var der, men som har forsvunnet ut på oppløpet.

– Vi savner et tydelig overordnet mål for avtalen. Et mål som like tydelig som 1,5-grader-målet til Klimakonvensjonen, et mål hele verden kunne tatt eierskap til. En naturpositiv verden innen 2030 var foreslått, men forsvant dessverre ut i siste sving, sier gruppeleder for politikk i Sabima, Maja Aarønæs.

Nå starter jobben hjemme

En vedtatt Naturavtale er bare første steg for å få stanset tapet av natur. Nå er det viktig at alle land, inkludert Norge, tar med seg målene hjem og lager nasjonale planer som gjør at oppfølging av Naturavtalen blir på et helt annet nivå enn det vi så med den forrige avtalen vi hadde for naturen, med de såkalte Aichi-målene. Gjennomføring kan være vondt og vanskelig, og da hjelper det med tydelige forventinger i avtaleteksten.

– Jeg føler meg ikke sikker på at forventningene som ligger i teksten er nok for å få prioritert gjennomføring i alle verdens land, sier Aarønæs.

– Espen Barth Eide har spilt en nøkkelrolle under forhandlingene i Montreal, nå forventer vi at statsministeren gir ham støtten han trenger for å lage en ambisiøs plan for oppfølging her hjemme, sier Aarønæs. – Norge har evnen, ressursene og støtten i befolkningen som skal til for å få mye strengere bevaring av verdifull natur, og mer restaurering av ødelagt natur, enn vi har i dag.