Til rastemyra!

Vi ønsker å skape engasjement for myra, som er en livsviktig rasteplass for trekkfuglene. Dette oppdraget passer for både store og små, og vi håper at mange blir med.

Oppdrag 3: Ta deg en rast på myra!

• Dra på tur TIL MYRA, nå som det er høst
• Ta en liten rast på myra, akkurat som trekkfuglene
• Del opplevelsen din. Høstfarger, åpent landskap, skyer eller sol. Fuglelåt, søkkvåte torvmoser, svuppende gummistøvler eller frisk høstluft – vi er spente på hva DU opplever på din rast på myra.

Du kan dele fotografier, videoer, tegninger, lydfil, tekst … Det som passer deg og rasten din best.

Husk: Bruk emneknaggen #tilmyra på Instagram eller Facebook. Tagg gjerne @sabima_norge, så vi kan dele videre.

Legg veldig gjerne ved et budskap når du deler i sosiale medier, for eksempel: «Myra er svært viktig for trekkfugler på vei nord eller sør. Her kan de ta en pause og spise insekter, småkryp, frø og planter som de finner. Ødelegger vi myra, mister fuglene rasteplassen sin. Redd myra!»

NYHET! Sabima har laget en egen Myrbeat! Hvis du vil legge lyd på historier eller filmer du deler i sosiale medier, finner du Myrbeat på Spotify, Instagram og en rekke andre steder der du kan laste ned musikk.

Har du lyst på en liten premie for gjennomført oppdrag? Da sender du en e-post til reddmyra@sabima.no med ditt bidrag. Husk å skrive navn og adresse.

Før du legger i vei TIL MYRA, vil vi gjerne fortelle deg litt om hvorfor myra er så viktig for mange fuglearter. Heng med videre!

Hvorfor er myra så viktig for fuglene?

Der det er vann, er det liv! På myr og andre våtmarksområder er det lett for fuglene å finne mat. Det er også rolig og fredelig på myra. Om våren og høsten raster trekkfuglene på myr og annen våtmark.

Den sky tranen hekker på myrer her i Norge. Tranen legger to egg, som den plasserer på en plattform av gress ute på den blauteste delen av myra – langt unna mennesker og rever. Om høsten trekker tranene til Spania.

Orrfuglleiken foregår på myra, med trolske lyder om vårmorgenen. Det er et flott skue! Orrhanene er avhengig av å sette hverandre i stevne og avgjøre hvem som skal få rett til å pare seg med orrhønene. Både orrhøna og hunnen til tiur, røya, tar gjerne med seg de små ungene sine til fuktige drag i skogen og myrkanter der det er mye insekter å finne.

Dobbeltbekkasinen har også sin spillplass på myrer, vanligvis i bjørkebeltet i fjellet, der hannene med noen underlige boblelyder forsøker å imponere hunnene sent i tussmørket. Dobbeltbekkasinen er en trekkfugl, og flyr sørover med et tempo på rundt 80 kilometer i timen om høsten. Dobbeltbekkasinen står oppført på rødlista som «nær truet».

Jordugla hekker i vierkjerr eller ved fjellmyrene våre. Hunnen legger eggene sine etter bare å ha sparket en liten grop i bakken på en tørr tue, og hun ligger og ruger mens hannen jakter på smågnagere. Også etter at ungene har klekket, er det hannen som gjør det meste av matsankingen. Byttet overleveres akrobatisk i lufta til hunnen, som så flyr ned til ungene med det. Om høsten trekker jorduglene til Sør- og Mellom-Europa.

I myrlandskapet i de dype skogene i Øst-Hedmark finnes den store slagugla hist og her. Den hekker gjerne i store uglekasser som er satt opp spesielt for den. Slaguglene kan være svært hissige ved reiret for å forsvare ungene. Derav navnet.

Dverggås er en av våre sjeldneste fuglearter og er rødlista som kritisk trua. Den hekker på myrer i Finnmark og er avhengig av intakte og uforstyrrede hekkeplasser for ikke å forsvinne fra Norge. De viktigste truslene mot dverggåsa finnes nok allikevel langs en lang og farefull trekkvei mot overvintringsområdene i Sørøst-Europa.

Vil du lære mer om fugler og støtte det viktige arbeidet for fuglene i Norge? Bli medlem i Birdlife! Birdlife er en av de biologiske foreningene i Norge, og Sabimas medlemsforening.

Fugletrekk

Trekket om våren og høsten er en enorm påkjenning for fuglene. I tillegg til å fly langt, kan trekkfuglene bli utsatt for voldsomme vinder om høsten. En vanlig mestringsstrategi er å sitte på land og vente til vinden løyer, før de legger ut over havet. Da gjelder det at det finnes bra rasteplasser der de kan finne mat! Hvis stormen kommer plutselig på, og de er over åpent hav, kan fuglene stryke med.

Fugler som er rene insektetere må trekke, mens fugler med mer variert kosthold – som svarttrost og en del andre – har stor variasjon i strategi. Noen trekker, noen trekker et stykke, noen blir igjen. I milde vintre vil de som blir igjen få en fordel når våren kommer. Det er slik fugletrekk har utviklet seg etter f.eks. siste istid. Gradvis lønte det seg å trekke lenger og lenger nordover, og å bli igjen lenger og lenger nord. Å trekke, eller å bli igjen i nord, er en kontinuerlig avveining.

Hvis vi vil ta vare på fuglene, må vi redde myra!

Fuglene spiller en viktig rolle i økosystemene våre blant annet ved at de regulerer insektsbestandene. Verken for mange eller for få insekter er gunstig for mye av matproduksjonen i Norge. Fugler som er avhengige av myra for å overleve, forsvinner når myra ødelegges. Det er svært uheldig. Historisk sett er det gjort store skader på myrer i Norge, og de fleste lar seg ikke reparere. Det yrende mangfoldet av arter som finnes på myrene våre gjør naturen vår mer robust overfor klimaendringer. Ikke alle fugler vil overleve de varslede klimaendringene – derfor er det viktig at vi har mange forskjellige fugler. Vi har ingen fugler å miste til dårlig forvaltning av myrene våre!

Ta deg en rast – for myra og for fuglene

Med sekken full av kunnskap, og kanskje matpakke og termos også, håper vi at du vil ta deg en rast ved myra og dele opplevelsen din. Sammen kan vi skape engasjement for myra. God tur!