Gjør bedriften naturpositiv

Foto: SIssel Rübberdt

Det er naturkrise. Arter dør ut tusen ganger raskere enn normalt, og det påvirker økosystemer vi er helt avhengige av. Det er nødvendig å stanse naturkrisen for å bevare samfunnet slik vi kjenner det.

Verdens land har skrevet en omfattende naturavtale, og myndighetene følger opp med en stortingsmelding her hjemme. Samtidig viser flere store næringslivsaktører at de ikke har tenkt å vente på nasjonale føringer.

For næringslivet påvirkes av naturkrisen, og næringslivet påvirker naturen.

Nå har PwC og Sabima i samarbeid med flere store bedrifter arbeidet frem en rapport med verktøy for bedrifter som vil ta ansvar – med én gang.

Rapporten ble lansert under et frokostseminar torsdag 1. juni.

Naturpositiv ledelse

– Skal vi løse klimakrisen, må vi også løse naturkrisen. Det betyr at næringslivet må ta fatt i begge kriser og finne løsninger på samme tid. Men løsningene for de to krisene trenger ikke å være like – de har ulike drivere og krever en tilpasset strategi. Her kommer naturpositiv ledelse inn, sier Erlend Bjørklund, leder for klima og natur i PwC.

Hva betyr det for norske bedrifter at økosystemer ødelegges og naturen går tapt? Det korte svaret er at næringslivet utsettes for risiko som kan koste dyrt, både finansielt og strategisk – og risikoen stiger i takt med at den negative utviklingen går stadig raskere.

– Alle selskaper er avhengig av natur for å tilby sine varer eller tjenester, men det ikke alltid like lett å sette fingeren på hva bedriften faktisk er avhengig av. For å vurdere selskapets naturrisiko er det nødvendig å kjenne til de ulike typene av naturrisikoer og muligheter som finnes, sier Erlend Bjørklund, leder for klima og natur i PwC og prosjektleder for rapporten.

I samarbeid med miljøorganisasjonen Sabima, og med gode innspill fra flere selskaper og fagmiljøer, har han og et team fra PwC laget en praktisk veileder for arbeid med naturrisiko i næringslivet.

LES RAPPORTEN: Naturpositiv ledelse – en praktisk veileder til arbeid med naturrisiko i næringslivet

– Norske selskaper har manglet tilgang på beste praksis og gode veiledere. Vi håper vår praktiske tilnærming vil gjøre det enklere å komme i gang med arbeidet, sier Bjørklund.

Hvordan løse naturkrisen?

Prosjektteamet mener en viktig forutsetning for å løse naturkrisen er å forstå at tap av natur skjer lokalt, og at løsninger må tilpasses deretter.

– Natur er ikke bare natur, det er ulike økosystemer, naturtyper, tilstand, økosystemtjenester (et samlebegrep som beskriver alle de goder og tjenester vi får fra naturen, som bidrar til menneskers velferd enten direkte eller indirekte) og naturverdier. Noe natur er mer verdifull, sårbar og truet enn annen. For selskaper innebærer det et betydelig ansvar, men også en mulighet til å bidra til en naturpositiv omstilling, som bedre ivaretar både livs- og næringsgrunnlaget til samfunnet, sier Bjørklund.

Naturpositiv omstilling defineres som en samfunnsmessig overgang hvor målet er at næringslivet opererer innenfor planetens tålegrenser, som oppnås ved å stanse og reversere tap av natur.

Naturpositiv innen 2030

Under forhandlingene for Naturavtalen i Montreal i desember 2022 ble det satt mange gode mål for natur, men det ene, overordnede globale målet savnes av mange.

Anne Breistein, politisk seniorrådgiver i Sabima, er glad for å se at over 300 organisasjoner nå har gått sammen for å fremme et felles globalt mål for naturen: Naturpositiv innen 2030. Dette innebærer null netto tap av natur, med 2020 som utgangspunkt, en netto økning/forbedring av natur innen 2030, og fullstendig gjenoppretting av skadet natur innen 2050.

– Selv om det ikke ble uttalt eksplisitt, er dette i tråd med helheten i naturavtalen, som sier at vi skal “stanse og reversere” tap av natur innen 2030, og som tegner opp en visjon for 2050 der naturen er verdisatt, bevart, restaurert og klokt brukt og forvaltet. For å oppnå dette er det helt avgjørende at næringslivet tar sin del av ansvaret og starter arbeidet allerede i dag, sier Breistein.

Venter rammeverk for naturregnskap innen kort tid

Ifølge rapporten vil det i realiteten være en sum av enkelttiltak som tar oss til et naturpositivt samfunn.

– Dette kan skje gjennom konkrete prosjekter igangsatt av næringslivet, eller at selskaper omstiller forretningsmodellen mot et naturpositivt næringsliv, men det vil uansett være behov for en reell omstilling fra dagens situasjon, sier Breistein.

Hun peker på at naturregnskap som virkemiddel fortsatt har en vei å gå før det blir allment tilgjengelig, da det mangler sentrale mekanismer som kartfesting av ulike typer natur.

– Samtidig pågår et arbeid hos norske myndigheter for å etablere rammeverk for naturregnskap, og det ventes konkrete resultater fra dette relativt snart. Forventningen er at rammeverket vil bli operativt både på selskapsnivå og prosjektnivå, forteller Breistein.

Uavhengig av det som kommer, er hun opptatt av at selskapene bør komme i gang så snart som mulig.

– Foreløpig må vi se på naturpositivitet som et overordnet mål, og vurderinger av konkrete handlinger og effekten av enkeltprosjekter vil være viktig på veien mot målet, legger hun til.

Ny veileder og verktøykasse skal gjøre det enklere for bedriftene å komme i gang

Med dette som bakgrunn har PwC og Sabima laget en praktisk veileder til naturpositiv ledelse for næringslivet. I veilederen vil selskaper finne en femstegsmodell, som kan brukes til å møte egen naturrisiko, samt legge en plan for naturpositiv omstilling.

Rapporten inneholder også en verktøykasse for naturpositiv ledelse, med ulike hjelpemidler: Malverk for handlingsplaner, en oversikt over naturrisiko i ulike bransjer og over hovedøkosystemer i Norge, sentrale begreper, definisjoner og kommende lovverk, metodikk for analyse av naturrisiko og vitenskapsbaserte mål, samt oversikt over nasjonale og internasjonale kilder og nyttige verktøy.

Om rapporten

Rapporten er et samarbeid mellom miljøorganisasjonen Sabima og PwC, og underveis har det vært flere involverte samarbeidspartnere. En prosjektgruppe bestående av syv selskaper (Nye Veier, Veidekke, Mainstream Renewable Power, Østfold Energi, OBOS, Borregaard og KLP), har gitt gode innspill og kommentarer til arbeidet. I tillegg har prosjektgruppen hatt flere fagpartnere som observatører, herunder Miljøstiftelsen ZERO, WWF og representanter fra Naturrisikoutvalget.