«For naturen» – fordi det er naturkrise

Bildet viser lakrismjeltblåvinge, en art som det siste tiåret har forsvunnet og nå er antatt utdødd fra Norge.

Naturavtalen, som verdens ledere samlet seg om i Montreal i desember 2022, har 23 ambisiøse, men oppnåelige mål. Når Norge nå skal i gang med å oppfylle avtalen som skal sikre at naturkrisen ikke endrer verden slik vi kjenner den, er miljøorganisasjonene klare til å bidra.

– Vi har arbeidet seint og tidlig, samlet eksisterende kunnskap og innhentet ny, og virkelig produsert noe stort. Syv organisasjoner står stolte bak «For naturen», med over 300 anbefalinger til hvordan nå de 23 målene i Naturavtalen. Det er litt av en gavepakke, et naturens kompass for alle som leter etter retningen mot mer natur i 2030, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

I «For naturen» finnes klare politiske, juridiske og maktstrukturelle anbefalinger til hvordan Norge kan nå avtalen. Disse knytter seg ikke til én enkelt politisk prosess, men er ment å gi en helhetlig anbefaling til hvordan Norge skal kunne nå de ambisiøse målene – både på kort sikt og lang sikt.

Norge skal følge opp Naturavtalen gjennom blant annet å lage en stortingsmelding om naturmangfold. Det var også fremgangsmåten da den forrige Naturavtalen ble inngått i 2010. Men oppfølgingen i Norge med den forrige stortingsmeldinga «Natur for livet» kom seint, og Norge nådde ingen av målene som skulle nås innen 2020.

– Nå gjør vi miljøorganisasjoner alt vi kan for at arbeidet med stortingsmeldinga skal bli effektivt. «For naturen» håper vi kan gi energi og konkrete bidrag til arbeidet. Vi er alle avhengige av at innholdet i meldinga og oppfølgingen av den faktisk redder norsk natur. Det er vi alle som taper dersom tapet av naturmangfold fortsetter, sier Christian Steel.

Les rapporten: «FOR NATUREN»

Se opptak fra lanseringen:

Felles pressemelding fra BirdlifeNorge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond:

Miljøbevegelsen med redningspakke for naturen

Sju norske miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. Anbefalingene ble i dag overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.  

 – Dette er et omfattende og grundig samarbeidsprosjekt og det mest gjennomførte produktet som en samlet norsk miljøbevegelse har levert fra seg noen gang. Vi mener at denne redningspakken må legges til grunn for regjeringens arbeid med implementeringen av naturavtalen i Norge – et arbeid som bør markere startskuddet for en ny norsk naturpolitikk, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.  

Står på politisk vilje

Det er miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond som står bak anbefalingene som er samlet i veilederen “For naturen”. Den inneholder over 300 forslag til endringer som må skje i norsk politikk og forvaltning for at Norge skal klare å nå de 23 målene i Naturavtalen innen 2030.   

– Det er ingen tvil om at vi står i en akutt naturkrise, og at det er helt nødvendig med en ny og sektorovergripende politikk for å få oss ut av den. Veilederen vår skisserer en slik politikk. Den tar for seg alt fra de omfattende systemendringene som må på plass de neste årene, til mindre tiltak som kan gjennomføres her og nå, sier Kjetil Aadne Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge. 

– Vi har ikke råd til å gjenta gamle feil. Ingen av naturløftene som ble gitt i Aichi i 2010 ble innfridd, og det tok seks år å lage en stortingsmelding om hvordan man skulle følge opp daværende naturavtale i Norge. Ting må gjøres annerledes denne gangen. Finner vi politisk vilje til å ta grepene vi foreslår, vil målene i den nye naturavtalen bli nådd, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. 

30 prosent vern

Målene om 30 prosent vern og 30 prosent naturrestaurering står sentralt i naturavtalen. Miljøbevegelsen mener at Norge bør være sitt ansvar bevisst og verne samt restaurere minst 30 prosent av sin natur, selv om målene er globale.  

– Det er åpenbart at et naturrikt land som Norge, med ansvar for både europeisk villmark, Arktis og store havområder, må sørge for representativt vern av minst 30 prosent av hav og land, og restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Det er også viktig at det blir forbudt å omgjøre vernet når det først er vedtatt. Om ikke Norge kan gå foran, hvem kan da? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

Etterlyser klarere rammer for kommunalt selvstyre

Det er i dag for stor avstand mellom nasjonale miljømål og praktisk, kommunal arealforvaltning, noe som også ble understreket av OECDs gjennomgang av Norges miljøresultater. Derfor har miljøorganisasjonene konkrete anbefalinger til hvordan rammene for det lokale selvstyret kan styrkes. 

– Kommunene har handlingsrom og lovverk de kan bruke for å ta bedre vare på naturen, men vi må gjøre det forpliktende for myndighetene å sikre at naturavtalens mål oppnås. Vi må justere lovverk og virkemidler som går fra “kan” til “må”, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.   

Blant miljøbevegelsens forslag adresseres også:  

1. behovet for mye bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp og med reelle konsekvenser
2. behovet for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, både knyttet til avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll
3. behovet for mye mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondets viktige rolle som standardsetter overfor store selskaper i verden
4. behovet for endring av en rekke lover slik at de er i tråd med naturavtalen og legger til rette for arealnøytralitet og mer natur framfor bit-for-bit nedbygging
5. behovet for en helhetlig plan for sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon

–  Det må umiddelbar og dyptinngripende handling til for å stanse naturkrisen. Naturavtalen sier at naturen skal innarbeides i alle samfunnssektorer. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Naturen kan ikke reddes uten at endringene vi gjør er baserte på rettferdighet og solidaritet. Dette må regjeringen levere – og det haster, sier Elise Åsnes, leder i Spire.  

– Vi ser fram til en stortingsmelding som tør å vise vei til ekte omstilling av Norge, med naturen og klimaet som rammen for all politikk, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.  

Miljøbevegelsens veileder “For naturen” ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide på et eget lanseringsarrangement fredag 9. juni 2023.

 For ytterligere kommentarer kan følgende talspersoner kontaktes: 

Kjetil Aadne Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge
Tlf.: 918 59 428, e-post: kjetil@birdlife.no

Ingrid Rostad, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø
Tlf.: 908 91 440, e-post: ingrid@forumfor.no

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Tlf.: 454 38 349, e-post: anja@framtiden.no

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Tlf.: 901 07 904, e-post: tg@naturvernforbundet.no

Christian Steel, generalsekretær i Sabima
Tlf.: 934 45 082, e-post: christian.steel@sabima.no

Elise Åsnes, leder i Spire
Tlf.: 980 54 866, e-post: elise@spireorg.no

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF verdens naturfond
Tlf.: 928 19 464, e-post: karoline.andaur@wwf.no