Brev fra naturen, almen

Hvorfor trenger vi strengere og mer tydelige lover og regler for import av planter? Ett svar er almen.

Alm er et treslag som er utbredt over store deler av det sørlige Norge. Den følger kysten oppover, forbi Trøndelag og helt opp til Salten i Nordland. I Beiarn finner man de nordligste almeforekomstene i Norge.

Historisk sus i trekronen Det staselige treet, som kan bli over 30 meter høyt, har hatt stor betydning i norsk historie. I norrøn mytologi er Ask og Embla de første menneskene i verden. Flere språkforskere mener at Embla betyr alm! (Ask betyr selvfølgelig ask.) Vi mennesker har brukt trevirke av alm til møbler og bruksgjenstander opp gjennom tidene, blant annet til ski. Bønder har skåret greiner av almer, det kalles styving, og brukt lauvet som fôr til dyra om vinteren. I bratte lier på vestlandet finner man mange styvede almetrær. De styvede trærne utgjør fantastiske miljøer for en rekke arter av mose, lav og sopp. Alm har også blitt brukt til mat helt fram til tidlig 1900-tall. Barken av alm ble malt og brukt til å drøye mjølet: Det legendariske barkebrødet!

Men hvordan står det egentlig til med almene våre?

Sterkt truet Den norske rødlista er en oversikt over hvilke arter som er truet av utryddelse. Arter i Norge kategoriseres langs en akse – fra livskraftig til kritisk truet. I rødlista som ble publisert i 2021, er almen kategorisert som sterkt truet (EN). Det er delvis på grunn almesyke. Almesyke er en sykdom almetrær får på grunn av sekksporesoppene Ophiostma ulmi og Ophiostoma novo-ulmi. To fremmede arter. Almesyke kalles en visnesykdom fordi bladene begynner å visne i den delen av krona der infeksjonen startet. Den skadelige soppen fester seg til almesplintboreren, en bille som lever naturlig i Norge. Almesplintboreren i seg selv utgjør ikke noen fare for bestanden av almer i Norge.

Almen visner På forsommeren lever almesplintboreren mellom barken og veden i almen. Her gnager den på treet. Dette kalles “næringsgnag”. Gjennom næringsgnaget til en almesplintborer som bærer med seg almesykesopp, overføres sporene til soppen og begynner å spire i insektsgangene. Almen forsøker å stoppe soppens vandring gjennom treet ved å strupe igjen sitt eget ledningsvev. Men uten ledningsvev er det ikke mulig for treet å få vann og næring. I områdene som har tette ledningsvev, visner bladene, og treet dør.

Almesyken kan, i ekstreme tilfeller, drepe voksne trær i løpet av uker.

SABIMA KREVER:

STRENGERE LOVER OG REGLER: Strengere lovverk på hvilke fremmede arter som er tillatt innført i norsk natur. Lovgivning som krever karantene av fremmede arter som importeres, samt kontroll av «blindpassasjerer» på fremmede plantearter. Import av planter og planteprodukter med høy risiko for økosystemer, må fases ut.

MER KUNNSKAP: Mer overvåking av hvilke arter som følger med
plantetransport inn i landet, og kartlegging og overvåking av fremmede arter som allerede finnes i Norge.

MER PENGER: Tilskuddsordningen for tiltak mot fremmede arter må økes.

HØY BEREDSKAP: Norge må ha en beredskapsordning for tidlig varsling, og konkrete planer for krisehåndtering, ved oppdagelse av fremmede arter med stort
invasjonspotensiale.

Les mer om fremmede arter

Almesyken har bekymret planteeksperter i Norge i årtier. Men nedover i Europa står det langt verre til for almen. I sørligere deler av Europa spres almesyke av andre biller, de er gjerne i nær slekt med almesplintboreren. I noen områder har 90 prosent av almene blitt drept. Billene som lever lenger sør, kan komme til Norge, og dermed vil vi få en mer effektiv spredning av almesyke også her.

Planteimport og jordklump Det er kunnskapshull om spredningen i Norge, vi vet for eksempel ikke om det finnes flere billearter som sprer sykdommen her. Vi vet imidlertid at insekter, sopp, frø og mikroroganismer følger med planter som importeres til Norge. Enten ved at de sitter på selve planten, eller befinner seg i jordklumpen som planten står i. Det er arter vi vet er skadelige i norsk natur, som for eksempel harlekinmarihøna, og det er arter vi vet ennå vet for lite om.

I filmen under kan du se hvordan en forsker fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøker jordklumper for fremmede arter.

I disse dager importeres store mengder planter til Norge, på vei til blant annet hagesentre rundt om i landet. Det finnes ingen lover og regler som sier at lastene med planter må kontrolleres.

Almesyken er ett eksempel på hvordan norsk natur kan bli påvirket av skadelige fremmede arter. Planteimport er en av hovedveiene for fremmede arter inn i Norge. For å stoppe ødeleggelsen som fremmede skadelige arter påfører naturen, må vi hindre at fremmede arter kommer inn i Norge og etablerer seg her.

Takk. Som Sabima-fadder er du med på arbeidet med fremmede arter. Tusen takk din viktige støtte! Vi i Sabima ønsker deg en fin april måned.

Kategori: Fremmede arter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: