(Denne saken sto på trykk i Nationen 7. april 2022)
For over tre milliarder år siden fant naturen opp karbonfangst og -lagring gjennom fotosyntesen. Denne fenomenale oppfinnelsen er fundamentet for en levelig atmosfære. For at naturbaserte løsninger skal redde klimaet, må vi sørge for at naturen får fortsette å fungere optimalt.
Innen tre år må utslippene synke om vi skal nå 1,5 graders målet. Det er utrolig kort tid! Nylig manet generalsekretær António Guterres verden til å våkne opp fra søvngjengeriet mot en klimakatastrofe, under lanseringen av FNs Klimapanels tredje delrapport.
«Norge er blant nasjonene som går i søvne, og som må endre retning til en helhetlig klima- og naturpolitikk nå.»
Norge er blant nasjonene som går i søvne, og som må endre retning til en helhetlig klima- og naturpolitikk nå.
Fortsatt må de største endringene skje på energifronten: Vi må fase ut fossilt, bruke mindre energi, og fase inn fornybart. Men både Klimapanelet og Naturpanelet sier tydeligere enn noen gang at naturen er en sentral del av løsningen, kanskje rundt 30 prosent.
Klimatiltak må – blant annet derfor – ikke gå på bekostning av natur.
Ta skog som eksempel. Noen sier vi må kjøre på med et intensivt skogbruk for å fange karbon og levere mer fornybart råstoff! Nei, sier både Klimapanelet og Naturpanelet.
Den ferske klimarapporten sier at vi må unngå «dårlig planlagt skogforvaltning» og «skogplanting på uegnede arealer». Det er altså styrket skogforvaltning Klimapanelet etterspør, ikke økt skogbruk. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har helt rett i at vi må legge om skogbruket til mer natur- og klimavennlige metoder.
For selvsagt skal vi fortsatt drive skogbruk i Norge og høste av de fornybare ressursene. Men økt og intensivert hogst vil være direkte negativt selv i de enkleste klimaregnestykkene.
Slik hogst påvirker også karbonlagring i jord og fører utvilsomt til negative effekter på naturmangfold. Om man i tillegg planter fremmede treslag er den negative effekten på naturen stor.
Det er heldigvis ikke mangel på tømmer som begrenser skogens bidrag i det grønne skiftet, men mangel på industriell satsning. Myndighetene og næringa må sette inn støtet på innovasjon i å utnytte råstoffet bedre og smartere, ikke på å kappe ned stadig flere karbonfangstmaskiner – også kjent som trær.
Det er både lett og lønnsomt å ta i bruk de naturbaserte løsningene i kampen mot klimakrisen. Regjeringen Støre kan gjennom konkret politikk iverksette en rekke tiltak nesten umiddelbart, fordi tiltak allerede er utredet. Her er noen slike tiltak vi må gjøre her i Norge:
- Forby all ødeleggelse av myr, som er verdens mest karbonrike naturtype på land. Dette er helt gratis, og med en rekke andre positive og verdifulle effekter for biologisk mangfold, flomdemping og friluftsliv på kjøpet.
- Mangedoble restaureringen av myr og annen våtmark. Knapt noen klimatiltak er billigere.
- Sette i gang restaurering av annen natur, især karbonrike naturtyper som skog, ålegraseng, naturbeiteeng og tareskog.
- Gjøre alvor av å fase ut torv i hagejord gjennom avgifter og investering i produktutvikling som baserer seg på råstoffer fra sirkulærøkonomien. Torv er ødelagt myr!
- Stanse subsidiering av gjødsling i skog, til det er faglig enighet om de faktiske effektene på jordboende sopp og deres bidrag til karbonlagring i jord.
- Skogsbilveier er en viktig årsak til avskoging, som blir subsidiert. Vri heller subsidiene til å omstille skognæringen til et moderne fleralderskogbruk som tar bedre vare på karbonlagrene både over og under bakken, og som kan gi henimot samme produksjon av tømmer.
- Oppgradere dagens veinett i stedet for å bygge nye motorveier, som står for avskoging, myrødeleggelse og generelt tap av natur, og som øker hastighetene og utslippene fra trafikken.
- Si nei til all utbygging av fornybar energi som ødelegger skog, myr og lite berørt natur, og satse på fornybar energi som kan legges til allerede utbygde områder.
- Stille krav om arealregnskap i alle kommuneplaner, med blant annet oversikt over utbyggingsplaners påvirkning på karbonrik natur.
La skog være skog og myr være myr, sa Espen Barth Eide ved lanseringa av Klimapanelets andre delrapport 28. februar. Og ved lanseringen av den tredje rapporten gjorde han et poeng av at statsbudsjettet til høsten blir regjeringens klimaplan og naturplan.
Naturen må vektes tungt fremover, både i kroner og øre og i ord, som i den alternative energimeldingen.
For man finner knapt mer effektive og smarte klimatiltak enn dem naturen alt har iverksatt. La naturen gjøre jobben.
