Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen.
Kyst, lyng og hei. Til saman kystlynghei. Gjerne heilt ytst i havgapet, eit temmeleg flatt, men samstundes tuete landskap. Langstrakt, røft, sett saman av små, små busker, som minitre. Hva bruker vi denne naturen til? Hva finnes her?
Regjeringens forslag til statsbudsjett sender Norge og verden inn i krise. Skal vi ha en sjanse til å redde klimaet, må det skje nå. Derfor arrangerer en rekke miljøorganisasjoner markeringer hver uke foran stortinget fram til Statsbudsjettet 2019 vedtas.
Kjenn duften av blomster og summinga fra fornøyde insektene i våre tre filmer om aktiv skjøtsel av slåttemark! Her kan du bli inspirert til å starte opp med aktiv skjøtsel selv. Eller i ihvertfall forstå hvor viktig det er at noen fortsatt tar den viktige jobben. Svært mange av artene vi trenger, har slåttemarkene som leveområde.
Hvis du er en vandrer som ofte ferdes i gammelskog i Norge, har du kanskje sett den: naturens egen julepynt, huldrestry Usnea longissima – også kjent som verdens lengste lav.
Les om huldrestryen, en av artene vi ønsker at skal få status som prioritert art.
Regjeringen setter naturen til side i kampen for å nå verdens ambisiøse klimamål. Det satses verken på naturlig karbonbindende myr eller skog i forslag til statsbudsjett som regjeringen legger fram i dag. - En real satsing på myr og gammelskog ville gitt utslag på karbonregnskap i Norge, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima.
Sabima jobber for å bevare mangfoldet i norsk natur. Les hva vi mener må inn i neste års statsbudsjett om Norge skal ha en effektiv og trygg naturforvaltning.
Å ta vare på naturen gir et bra samfunn for alle var konklusjonen under frokostseminaret til Sabima. Men under debatten stilte flere forskere spørsmål ved om vi er godt nok rigget til skape det gode samfunnet, når miljøhensyn blir tilsidesatt i plansaker. Her kan du finne innleggene til seminaret.
Sivilombudsmannen refser regjering for manglende vurdering av naturmangfoldloven. Sabima krever nå at Klima- og miljøminister Ola Elvestuen må kjempe for at Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland snur i den prinsipielt viktige saken. Veiutbygginga i de viktige naturverdiene på Karmøy må stanses. Naturmangfoldloven kan ikke settes ut av spill av lokalt selvstyre.
Må vi ofre naturen for å redde klima? Den 26. september setter Sabima søkelys på hvordan naturen ikke må ofres, men heller styrkes for å hjelpe oss i et endret klima.
Det finnes bare 100 registrerte individer av Nordlandsasal i hele verden. Nå er også de i ferd med å dø ut. Les her om Nordlandsasal som er en av mange arter regjeringa nå må redde gjennom å gi arten status som prioritert. Prioriterte arter er et viktig, og nesten ikke brukt virkemiddel i Naturmangfoldloven.
Forfattar Siri Helle skriv her om ein av Noregs mest truede lavarter.
Les her om trønderlaven som er ein av mange arter regjeringa no må redde gjennom å gi arten status som prioritert. Prioriterte arter er eit viktig, og nesten ikkje brukt verkemiddel i Naturmangfaldloven.
Ikkje all død er trist – i det minste ikkje for furusotblomsterfluga. Les her om fluga som er ein av mange arter regjeringa no må redde gjennom å gi arten status som prioritert. Prioriterte arter er eit viktig, og nesten ikkje brukt verkemiddel i Naturmangfaldloven.
Tinnvokssoppen er avhengig av aktivt jordbruk for å overleve. Samtidig er det moderne jordbruket hans verste fiende.
Av og til er dei beste gøymeplassane rett framfor nasa vår.
Kan ei truga bie syne oss omfanget av å gripe dagen?
Les her om den arbeidsame strandmurarbia som er ein av mange arter regjeringa no må redde gjennom å gi arten status som prioritert. Prioriterte arter er eit viktig, og nesten ikkje brukt verkemiddel i Naturmangfaldloven.
Noen dyr klarer ikke å leve opp til sitt dårlige rykte. Et av dem er jerven, en gåtefull vandrer med overvurdert appetitt. Jerven er en av mange arter vi mener at regjeringen nå bør redde gjennom å gi arten status som prioritert. Prioriterte arter er et viktig, og nesten ubrukt virkemiddel i Naturmangfoldloven.
Jeg har ikke gledet meg over den stekende solen i sommer slik jeg pleier. Det var ikke gøy å se golde, tørre åkre eller planter sture i egne pallekarmprosjekter, skriver Ragna Kronstad i spalten Faglig Snakka i Nationen.
Folk flest har et ansvar for at sommerfuglene får mat. Før hadde folk større hager med frukt- og bærbusker. Nå er byggefeltene tettet igjen og de fruktbare hagene er erstattet med robotklippede plener og lettstelte tuja. Trenden med robotklipper og tujahekker, kan få uante konsekvenser, mener leder i Norsk Entomologisk Forening, Lars Ove Hansen. Vi har intervjuet ham om robotklippere, insekter og hage.
Våre humler og andre ville bier vil fortsatt gå en usikker tid i møte. Pollinatorstrategien som ble lagt fram av regjeringen fredag, er blottet for tydelige mål og konkrete tiltak, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.
Mange mener parklignende, tilrettelagt natur er vakrest og tryggest. Men det er på tide å få opp øynene for de rotete og fruktbare elvekantene som gir oss fisk på kroken og humledronningene mat om våren.
Under Artsjakten 2. juni ble det lagt inn over 13000 registreringer på artsobservasjoner.no. Til sammen ble det observert 1930 ulike arter. Hver og en som var med i konkurransen bidro til et verdifullt bilde av hvilken arter vi har i Norge akkurat nå. Rune Aae kasserte inn en hat trick i år som vinner av Artsjakten for tredje år på råd med imponerende 621 arter. Les hvilke andre vinnere som er kåret her: