Ny lov kan hindre grønnvasking av norsk vannkraft

En ny EU-lov klargjør at for å kalle seg bærekraftig må vannkraftverk slippe litt vann i elva og ta i bruk teknologi som minsker miljøbelastningen. Energilobbyen hevder at norsk vannkraft er “grønn” uansett, men Sabima kjemper for livet i elva.

tørrlagt elv

Publisert 30. august 2022

EU har innført en lov om hva som skal til for at ulike sektorer og virksomheter skal kunne kalle seg grønne eller bærekraftige investeringer. Loven skal forhindre grønnvasking der bedriftene bare selv definerer om de er bærekraftige, og gjøre det enklere for investorer som vil sikre seg at pengene de investerer eller låner ut går til bærekraftige prosjekter. Loven er tatt inn i EØS-avtalen og gjelder dermed også i Norge.

LES MER: Vil grønnstemple tørrlagte elver – NRK 20. september

Mer vann i elva

Med denne loven kan flere regulerte norske elver få tilbake litt vann! For norsk vannkraft kan ikke kan kategoriseres som grønn og bærekraftig etter den nye loven dersom kraftverket opererer med unntak fra miljøkrav, eller uten konsesjon i det hele tatt. Det slår EU-kommisjonen fast i et brev til Sabima.

Nå jobber en mektig energilobby for å forhindre at innholdet i brevet blir offisiell politikk. For grønne investeringer er lukrativt, og norsk vannkraft er vant til å kalle seg bærekraftig.

– Loven er laget for å ta vare på livet i elva; på laks, ørret og elvemusling. Den gjelder også i Norge, og vi kan ikke akseptere rare fortolkninger basert på energilobbyens interesser, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Unntakslandet Norge

Norge har Europa-rekord i å gi vannkraftverk unntak fra miljøkravene i EUs vanndirektiv. Disse miljøkravene forutsetter blant annet at det er litt vannføring i vassdraget, noe som åpenbart er nødvendig for at noe av livet i og langs elva kan bestå på tross av vannkraftutbyggingen.

– Når vi har så mye vannkraft som vi har, er det ekstra viktig at vi er så miljøvennlige som mulig. Norge har over tusen unntak fra miljøkravene, Sverige har ti. Halvparten av alle unntak i Europa, er gitt i Norge av norske myndigheter, sier Steel.

Mange norske vannkraftverk opererer dessuten helt uten å måtte forholde seg til miljøkrav – fordi kraftverkene er gamle, fra en tid før man måtte ha konsesjon. Miljøkrav stilles nettopp i konsesjoner, som altså hundrevis av norske vannkraftverk ikke har.

Mer om loven

EUs nye lov mot grønnvasking krever ikke at all vannkraft legger om til mer miljøvennlig drift, men en klargjøring av hva som gjelder for at en virksomhet skal kunne regnes som et grønt investeringsobjekt.

For at en økonomisk aktivitet skal defineres som miljømessig bærekraftig etter denne loven, må aktiviteten:

  • bidra vesentlig til oppnåelsen av ett eller flere av forordningens miljømål:
    • Begrensning av klimaendringer
    •  Klimatilpasning
    • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
    • Omstilling til en sirkulærøkonomi
    • Forebygging og bekjempelse av forurensning
    • Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
  • ikke føre til betydelig skade for noen av de andre miljømålene (“Do No Significant Harm”) i tråd med en tilleggsforskrift/delegert rettsakt

 

EU-kommisjonen klargjør om bærekraftig vannkraft

Denne loven gjelder altså også for Norge og avgjør hvilke sektorer og virksomheter som kan kalle seg grønne eller bærekraftige.

I brev til Sabima klargjør EU-kommisjonen at både ny og gammel vannkraft må

– ha en konsesjon (tillatelse)

– at konsesjonen må fastsette vilkårene for å nå miljømålene i vanndirektivet

– iverksette alle tekniske og økologisk relevante tiltak med sikte på å oppnå miljømålene

Les mer: Sabimas brev og kommisjonens svar

Les mer: Trua natur – vann

Når EU-kommisjonen bekrefter denne uttalelsen offisielt til norske myndigheter, vil den utgjøre et vannskille i synet på norsk vannkraft.

Norske myndigheter forholder seg nemlig ikke til kommisjonens brevveksling med Sabima, men avventer et offisielt brev fra EU-kommisjonen.

Dersom EU-kommisjonen står fast ved uttalelsen, vil det utgjøre et vannskille i synet på norsk vannkraft. Bransjeorganisasjonen Energi Norge og Statkraft har til nå fremmet synet at all norsk vannkraft er bærekraftig, uansett konsekvensene for naturen. Tørrlegging, effektkjøring, unntak etter vanndirektivet – ingenting har rokket dem i synet på at virksomheten ved å være norsk liksom blir bærekraftig i seg selv. Vi leser svaret fra EU-kommisjonen som at den tiden nå er over.

Vannkraft er jo fornybar – så hva er problemet?

Vannkraft gir oss mye fornybar energi og er en viktig del av en framtid uten fossil energi. Utfordringen ligger i å produsere energi uten å samtidig forverre tapet av natur, som er vår tids andre store utfordring. Vannkraft innebærer nemlig store naturinngrep, og i tillegg driftes mange vannkraftverk – især gamle – uten tilstrekkelig hensyn til miljøet.

Norsk vannkraft baserer seg på å demme opp vassdrag, slik at man får store magasin med vann, gjerne høyt oppe i fjellet. Etter behov slippes vannet så gjennom rør eller tuneller til et kraftverk lenger ned, slik at man får så stor fallhøyde, og så stort kraftutbytte, som mulig.

Gjennom slike vannkraftdemninger kan man lagre vannet fra snøsmeltingen om våren, for å produsere energi påfølgende vinter. Nedstrøms demningen blir lange strekninger av elven ofte helt eller delvis tørrlagt. Vann fra en elv kan også, gjennom tunneler og rør, føres over til et kraftverk i et annet dalføre.

Slike inngrep og endringer fører med seg en rekke økologiske utfordringer i en elv. For eksempel fjerner man mer eller mindre vårflommen, og i stedet slippes vannet i mindre mengder utover resten av året og vinteren. En uheldig konsekvens er at det blir unaturlig lav vannstand om sommeren, og med det varmere vann, noe mange arter tåler dårlig, som elvemuslingen, laksen og ørreten.

Selve demningene og de tørrlagte strekningene hindrer laks, ørret, harr, ål og andre arter som skulle vandret opp og ned i vassdraget gjennom året eller sin livssyklus. Det finnes i dag ulike metoder for å hjelpe mange fiskearter å komme forbi slike vandringshinder oppstrøms, og også for å redde dem forbi kraftverkets turbiner på vei nedstrøms, men det er det langt fra alle kraftverk som gjør noe med.

Et eksempel på manglende miljøhensyn i selve driften, er at mange kraftverk etter innføringen av dagens el-marked skrur produksjonen av og på basert på el-prisen. Det er en helt annen måte å drifte kraftverkene på enn det noen kunne forutse den gangen de ble bygget. Denne av- og på-kjøringen (såkalt effektkjøring) fører til raske og uforutsigbare endringer i vannstanden. Særlig når vannstanden plutselig synker, kan både store og små fisk bli liggende igjen på det som blir tørrlagt bunn.

Dette er noen av de grunnleggende utfordringene med norsk vannkraft i dag. Heldigvis finnes både forskning og erfaringer fra pionerer i inn- og utland som viser at man gjennom en rekke tiltak og endringer kan forbedre den økologiske tilstanden i en elv, uten å redusere kraftproduksjonen vesentlig. Sabima og andre miljøorganisasjoner jobber derfor for at Norge skal innføre moderne miljøkrav for alle vannkraftverk og for at kunnskap om økologisk tilpasset vannføring skal tas i bruk i mange av dagens tørrlagte elver.

Vi spurte EU: Er tørrlagte elver bærekraftig vannkraft?

Som fornybar energikilde bidrar vannkraftproduksjon til å oppfylle forordningens miljømål  om begrensning av klimaendringer, men kan samtidig føre til betydelig skade for miljømålet om bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser, dersom det ikke er tatt tilstrekkelige miljøhensyn.

Det regnes som betydelig skade for miljømålet bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser dersom aktiviteten er til skade for oppnåelse av EUs vanndirektivs miljømål (god tilstand eller godt økologisk potensial).

Etter å ha fanget opp noen underlige utsagn fra aktører tilknyttet vannkraftbransjen, spurte vi først Norges vassdrags- og energidirektorat, og så Olje- og energidepartementet om hvordan norske myndigheter tolket taksonomien, og fikk til svar at de avventet tydeligere signaler fra EU.

Sabima henvendte seg derfor i mars 2022 til EU for å få avklart hvordan vurderingskriteriene for vannkraft skal tolkes. Våre spørsmål var særlig knyttet til vannkraftproduksjon som utløser bruk av vannforskriften § 10 og mindre strenge miljømål (det vil si unntak etter vanndirektivet) fordi vannkraftinstallasjonen påvirker vannforekomster slik at de ikke når god tilstand eller godt potensial.

Svaret fra EU-kommisjonen kom i juni 2022.

Her er lenke til vårt brev med svar fra EU-kommisjonen.

Våre spørsmål og EU-kommisjonens svar

Nedenfor finner du en oversettelse av våre spørsmål og EU-kommisjonens svar. Dette er vår egen oversettelse – ved tvil refereres det til den engelske originalteksten.

********************

Spørsmål 1: Er det et absolutt krav at vannkraftproduksjon må gi rom for å nå målene om god tilstand eller godt potensial, for både ny og eksisterende vannkraftproduksjon, for å oppfylle taksonomiens krav om å ikke gjøre vesentlig skade?

Svar fra EU-kommisjonen: Det er et absolutt krav å iverksette alle tekniske og økologisk relevante tiltak med sikte på best mulig oppnåelse av god tilstand eller godt potensial. For både ny og gammel vannkraftproduksjon sier taksonomiens kriterier om å ikke føre til betydelig skade at: «I samsvar med vanndirektivet (2000/60/EC) og særlig artikkel 4 og 11 i dette direktivet, har alle teknisk gjennomførbare og økologisk relevante avbøtende tiltak blitt gjennomført for å redusere uønskede virkninger på vann, og på beskyttede naturtyper og arter som er direkte avhengige av vann» og «Effektiviteten til disse tiltakene overvåkes i henhold til konsesjonen eller tillatelsen som fastsetter vilkårene for å oppnå god tilstand eller godt potensial i den berørte vannforekomsten

I tillegg angis det for ny vannkraft at «Anlegget ikke permanent hindrer oppnåelse av god tilstand eller godt potensial i noen av vannforekomstene i samme vannregion

Spørsmål 2: Den delegerte rettsakten (dvs kravene om å ikke gjøre betydelig skade) krever at vannkraften driftes i samsvar med en konsesjon eller tillatelse som tar sikte på å oppnå god tilstand eller godt potensial for den berørte vannforekomsten.

2a): Betyr det at det er et absolutt krav om at all vannkraftproduksjon krever tillatelse/konsesjon?

Svar fra EU-kommisjonen: Ja, det er det.

2b): Krever det at alle konsesjoner/tillatelser skal forholde seg til miljømålene for de berørte vannforekomstene, og at kriteriene om å ikke føre til betydelig skade krever forhold som tar sikte på å oppnå god tilstand eller potensial for den berørte vannforekomsten?

Svar fra EU-kommisjonen: Ja, det er angitt at «Effektiviteten til disse tiltakene overvåkes i henhold til konsesjonen eller tillatelsen som fastsetter vilkårene for å oppnå god tilstand eller godt potensial i den berørte vannforekomsten

Spørsmål 3: Kan vannkraftproduksjon som fører til anvendelse av vanndirektivets artikkel 4(5) (mindre strenge mål) anses å oppfylle kriteriene om å ikke føre til betydelig skade?

Svar fra EU-kommisjonen: I prinsippet ville en vannforekomst som er berørt av et vannkraftverk blitt utpekt som en «sterkt modifisert vannforekomst» i henhold til vanndirektivets artikkel 4(3). Det innebærer at man for dette kraftverket ville etterstrebe å nå godt økologisk potensial, i stedet for god tilstand. Ifølge vanndirektivet vil unntak etter artikkel 4(5) WFD kunne benyttes dersom en vannforekomst påvirkes av vannkraft og det vil være uforholdsmessig kostnadskrevende eller teknisk umulig å nå godt potensial. Skulle et slikt anlegg likevel bestemme seg for å iverksette alle teknisk gjennomførbare og økologisk relevante avbøtende tiltak for å nå godt økologisk potensial, og gjennom konsesjon/tillatelse bli pålagt å overvåke og kontrollere de økologisk relevante tiltakene, kan det fortsatt vurderes innenfor taksonomiens formål. Dette vil imidlertid innebære at vannforekomsten vil sikte mot å oppnå god tilstand eller godt potensial, og derfor bør unntaket i henhold til vanndirektivets artikkel 4(5) revurderes ved neste oppdatering av den aktuelle regionale vannforvaltningsplanen. En vannforekomst som i motsatt fall vil videreføre mindre strenge miljømål under vanndirektivets artikkel 4(5), uten å iverksette nødvendige tiltak (økologisk og teknisk relevante) for så langt som mulig å sikte mot et godt potensial, kan ikke vurderes innenfor taksonomiens formål.

 

Relevante lenker:

Klassifiseringsforordningen for fremme av grønne investeringer | europalov

EU-rammeverk for fremme av grønne investeringer: utfyllende bestemmelser om klassifiseringssystemet | europalov

Kategori: Nyheter, Vann, Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82