Ta planvasken, kommunepolitikere!

Ni av ti trua arter er trua som følge av arealendringer. Artenes levesteder ligger alltid i en kommune.

– Lokalpolitikere landet over kan og må håndtere bit for bit-nedbyggingen av naturen for at landet skal stå imot naturkrisen, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Kommuner og minister samarbeider, men arbeidet må starte nå

Kommunene forvalter det meste av Norges arealer og er svært viktige for å ta vare på norsk natur. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og kommunenes organisasjon KS har nylig annonsert at de skal samarbeide om å følge opp den nye globale Naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i desember 2022.

– Samarbeidet er klokt, men lokalpolitikerne trenger ikke vente på noen resultater for å ta tak. Arbeidet med å vaske arealplanene kan starte i dag. Gå gjennom kommunens arealplan, finn alle viktige naturområder som i dag er regulert til utbygging og begynn arbeidet med å omregulere til naturområder, er Steels klare råd.

Ta planvasken på eget initiativ!

Kommunenes arealplaner er fulle av områder som ble regulert til utbygging for lenge siden, men som med dagens kunnskap om naturens tilstand, verdi og tåleevne ikke ville blitt godkjent for utbygging. Mens det har vært et press fra næringsinteresser på lokalpolitikere for å regulere nye områder til utbygging, er det langt mellom dem som presser på for å tilbakeføre disse områdene til naturformål.

– Alle lokalpolitikere får kommunens arealplan på bordet i løpet av sin tid i kommunestyret, og samtlige bør kjenne sin besøkelsestid og ta en real opprydding. Det er på høy tid med en planvask i så å si alle landets kommuner. Nå har vi så mye kunnskap om naturkrise og klimakrise, at kommuner som ikke tar planvasken på eget initiativ, burde pålegges det, sier Steel.

Klokkeklart fra jurister: Lokalpolitikere kan omregulere

Noen kommunepolitikere er av den oppfatning at dette ikke er mulig å gjøre. At når noe er regulert til utbygging, vil det være et kontraktsbrudd å endre dette. Det stemmer ikke. Jurister er tydelige:

– Inntil det er gitt byggetillatelse, står kommunen fritt til å føre eldre reguleringsplaner tilbake til naturformål. Dette er uhyre viktig at lokalpolitikerne er kjent med. For det er jo ikke noe absurd at lokalpolitikerne kan endre planer som et tidligere kommunestyre har vedtatt, det absurde ville være om en ikke kunne endre disse planene.

Denne viktige presiseringen kommer fra Fredrik Holth, dosent i juridiske fag og forfatter av en rekke bøker om plan- og bygningsloven.

Hør ham utdype i opptak fra Sabimas arrangement «Tar kommunene Naturkampen?» under Arendalsuka 2022.

Holth gjentar budskapet når han holder foredrag for kommunestyrer landet over. Interessen blant landets folkevalgte er heldigvis stor for å bli bedre kjent med hvilket handlingsrom de har i arealplanleggingen.

Kart viser klart behov for planvask

Noen mener også at Norge har så mye natur at det ikke vil skade om vi bygger ned mer, så lenge det er til et godt formål. Slike utsagn er ikke basert på fakta. Norsk natur er for viktig til at forvaltningen av den skal baseres på personlig oppfatning eller på hva man kan se fra rutefly i ti tusen meters høyde. Fakta er at bit-for-bit-nedbyggingen gjør at viktige leveområder for planter, dyr og sopp forsvinner. Nedbygging gjør at 1552 arter står i fare for å bli utryddet.

Sabima er opptatt av å finne frem til og dele fakta, for eksempel gjennom omfattende kartlegging av norsk natur, og ved å vise kommunenes naturinnsats i Naturkampen. Nå har vi også funnet en måte å vise kommunenes planer om nedbygging av verdifull natur i et nytt kartverktøy. I 2022 fikk vi utviklet et verktøy der vi ved hjelp av kartdata kan finne ut hvor store områder av verdifull natur som er satt av til utbygging i kommunenes arealplaner. Oversikten er laget for kommunene i Viken. Resultatet viser blant annet at over 5000 dekar (fem kvadratkilometer) myr er regulert til utbygging.

Hvor mye er 5000 dekar? Til sammenligning har Stortinget i nasjonal jordvernstrategi fra 2021 satt som mål at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 3000 dekar.

– Kartverktøyet gjør ryddejobben lettere og viser behovet for opprydding helt tydelig, sier Steel, og legger til:

– Men tilgang til verktøyet er ikke en nødvendighet for å komme i gang. Flere kommuner er allerede godt i gang, som Bergen, Nordre Follo og Bodø.

Les mer: Kommuner planlegger å grave opp enorme mengder myr – vi trenger et forbud