Naturkrisen kommer til et sted nær deg

Vi står i en naturkrise. Likevel opplever vi at natur bygges ned, ofte som summen av en rekke enkeltvedtak om utbygging, av energi, veier, hytter og annet. Og samfunnet trenger veier, energi, hytter og annet. Kommuner og lokalsamfunn ønsker utvikling. På hvilken måte bør vi møte naturkrisen nasjonalt? Hvordan kan vi ta vare på natur og utvikle samfunn samtidig?

Vi takker alle som bidro til en konstruktiv og spennende debatt om hvordan vi kan løse naturkrisen, der panelet i stor grad var enige om at mye må gjøres. Vigdis Vandvik satte rammen; vi kan være den siste generasjonen som opplever en rekke arter i norsk natur. Også vanlige arter sliter og står i fare for å forsvinne. Naturen trenger at vi gjør noe nå, før det går galt. Dette støttet Idar Kreutzer fra Finans Norge. Finansnæringen er frempå for å ta i bruk mekanismer for å sikre naturen, og oppfordret til en bred innsats fra hele samfunnet.

Anne Beth Skrede, leder i utvalget for areal, klima og byggesak i Nordre Follo kommune viste til at kommunens mål om å bli arealnøytral har ledet utvikling av et lokalt naturregnskap. Men de skulle ønske det var regjeringen som tok initiativ til å utarbeide verktøyene som trengs istedenfor at det blir et mangfold av lokale løsninger. Hun stilte også spørsmål ved hvordan kommunen skulle forholde seg til nasjonale vedtak som spiser natur, som en firefelts motorvei gjennom deres kommune.

Regjeringen, representert ved Stortingsrepresentant Katrine Kleveland fra Senterpartiet, kunne bekrefte at de jobber med saken, og kanskje firefelts motorveier slett ikke er veien å gå? KS – vår samarbeidspartner for arrangementet – løftet behovet for en mer koordinert stat som har kunnskapsgrunnlaget, står for kartleggingen av naturen, så vi får felles løsninger.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, fikk nikk fra resten av panelet da han uttrykte at «Vi har gått i luksusfella for natur»: vi forvalter ikke naturkapitalen på en bærekraftig måte, vi bruker mer enn vi har. Vi må ut av luksusfella og vi må bli arealnøytrale, og vi har tre løsninger:

• Vi trenger bedre forvaltningssystemer for kommuner og sektorer, som naturregnskap og arealnøytralitet.
• Kommunene trenger mer kompetanse og kapasitet på natur. Vi trenger en statlig satsning på dette.
• Vi trenger bedre kartfestet kunnskap om natur som kan gå inn i regnskap og budsjetter for natur. Nasjonale myndigheter må sørge for at kunnskapen kommer på plass.

Une Bastholm, Stortingsrepresentant for MDG og avtroppende leder i MDG, la vekt på at vi mangler den politiske erkjennelsen, ikke kunnskapen. Vi gir de lokale folkevalgte et stort ansvar, da må kommunene få økte midler som kan gjøre dem i stand til å ta ansvaret. Astrup viste til at forrige regjering hadde begynt å satse på kommunene ved å støtte kommuner med å lage kommunedelplan for natur..

Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant fra Høyre, uttalte at kartlegging og kunnskapsløft for naturen må fortsette. At vi må unngå å bygge i den verdifulle skogen og på den viktige myra. Samtidig må vi også må erkjenne at vi trenger vindkraftutbygging noen steder, men, at det må skje på allerede ødelagte områder og ikke i viktig natur.

Debatten ble avsluttet med den gledelige nyheten om at kommunene i Lofoten har gått sammen om å bli arealnøytrale – det kunne vel være en vei å gå for alle kommuner?

Se hele debatten her: