Klarer du å fange idyllen?
Vi ønsker oss både landskapsbilder og nærbildene av artene.
Klarer du å fange idyllen?
Vi ønsker oss både landskapsbilder og nærbildene av artene.
Vi må få et arealnøytralt samfunn, mener Sabima i forbindelse med lansering av Naturpanelets rapport. Vi må slutte å ødelegge levestedene til artene. Sabima krever fortgang i skogvern og restaurering av ødelagt natur. I tillegg må vi ha en landbrukspolitikk der det lønner seg å å ta vare på blomster og bier.
En tiendel av verdens lavarter finnes i Norge. Nå er Norsk lavforening stiftet for nettopp å øke kunnskapen og interessen om dem. Bli med å oppdag den ekstreme laven!
Å stanse tap av naturmangfold innen 2020 er et felles, internasjonalt mål som Norge har forpliktet seg til. I en gjennomgang av siste rapport om status på arbeidet i Norge har Sabima funnet noen feil og flere viktige mangler og unnlatelser. Sabima frykter naturpolitikken i Norge skjønnmales, og at det øker risikoen for at naturen fortsetter å tape.
Gulpeboller fra ugler, gamle skolestuer og rasmark er ingredienser og lokaliteter i kartleggingsnotater fra heltene i norsk naturforvaltning. Hvert år bruker hundrevis av amatører og eksperter utallige timer i norsk natur for å registrere arter. Nye funn blir gjort og andre arter meldes savnet.
Har regjeringens innstramming av innsigelsespraksisen fått konsekvenser for naturmangfoldet? Her får du en oppsummering, foredragene og lenke til video-opptak fra frokostseminaret om naturens manglende rettsvern.
Kulturlandskap, Nyheter, Vi mener
Snart er det duket for jordbruksforhandlinger. Vi som heier på norsk matproduksjon unner bøndene høyere inntekt for den viktige jobben de gjør for å sørge for at det er melk og brød på bordet hver eneste dag, men landbruket må heve ambisjonene for å ta vare på det biologiske mangfoldet.
Arealendringer, Klimaendringer, Nyheter, Vi mener
Fornybar energi er en nødvendig del av en bærekraftig fremtid. Sabima har laget et knippe råd om hvordan kraftutbygging bedre kan ivareta naturmangfold.
Arealendringer, Naturkartlegging
Insektene forsvinner. I Norge er det registrert rundt 100 dagsommerfuglarter. To av dem har vært søkk borte de siste årene. Sommerfuglentusiasten Christian Steel drar ut for å lete etter dem hver sommer. Her er hans fortelling om lakrismjeltblåvingen og niobeperlemorvingen.
Alle kommunestyrer bør snakke om hva som er god naturpolitikk. Vi gir dere verktøykassa med konkrete tiltak som bevarer verdifull natur.
Regjeringens praksis i innsigelsessaker truer norsk natur, i strid med mål satt av Stortinget. Det mener Riksrevisjonen i sin undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker.
I høst arrangerte Sabima en fotokonkurranse med tema kystlynghei. At kystlyngheia betyr mye for mange mennesker langs kysten er det ingen tvil om!
Myndighetene svikter artene og vil ikke gi dem status som «prioritert». Hver femte art står på rødlista over utrydningstrua arter i Norge. «Prioritert art» er naturmangfoldlovens sterkeste virkemidler, som myndighetene kunne brukt for å lage redningsaksjoner til de som står i akutt fare for å forsvinne.
Vi risikerer å miste de små bitene vi har med biologisk gammel skog. Vi vet rett og slett ikke hvor den er. Og vi tar ikke i bruk metoder for å finne den heller. Les hva Ragna Kronstad skriver om gammelskogen i Nationen i spalten Faglig Snakka.
På Karmøy planlegges en omkjøringsvei som vil true svære områder med matjord, utrydningstrua arter og nasjonalt viktig natur. Hvis fylkesmannens innsigelser ikke tas til følge i denne saken, når skal de da bli det? Om ikke naturen og jordvernet vinner fram her – hvor skal det da vinne fram? Les kronikken som Sabima, Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening og Natur og Ungdom har skrevet sammen her:
Hver torsdag morgen fram til statsbudsjettet er vedtatt, arrangerer miljøorganisasjonene markeringer utenfor Stortinget for å kreve bedre klimatiltak. Naturmangfoldet taper som følge av klimaendringer, samtidig som det er et sterk naturmangfold som gjør oss rustet til å takle endringene. Les Anne Breistein sin appell på markeringen 15. november.
Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen.
Kyst, lyng og hei. Til saman kystlynghei. Gjerne heilt ytst i havgapet, eit temmeleg flatt, men samstundes tuete landskap. Langstrakt, røft, sett saman av små, små busker, som minitre. Kva brukar vi denne naturen til? Kva finst her?
Kjenn duften av blomster og summinga fra fornøyde insektene i våre tre filmer om aktiv skjøtsel av slåttemark! Her kan du bli inspirert til å starte opp med aktiv skjøtsel selv. Eller i ihvertfall forstå hvor viktig det er at noen fortsatt tar den viktige jobben. Svært mange av artene vi trenger, har slåttemarkene som leveområde.
Er du en vandrer som ofte ferdes i gammelskog i Norge, har du kanskje sett huldrestry, naturens egen julepynt – også kjent som verdens lengste lav.
Regjeringen setter naturen til side i kampen for å nå verdens ambisiøse klimamål. Det satses verken på naturlig karbonbindende myr eller skog i forslag til statsbudsjett som regjeringen legger fram i dag. - En real satsing på myr og gammelskog ville gitt utslag på karbonregnskap i Norge, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima.
Sabima jobber for å bevare mangfoldet i norsk natur. Les hva vi mener må inn i neste års statsbudsjett om Norge skal ha en effektiv og trygg naturforvaltning.