Naturmangfoldet viktigere enn noen gang
Hver torsdag morgen fram til statsbudsjettet er vedtatt, arrangerer miljøorganisasjonene markeringer utenfor Stortinget for å kreve bedre klimatiltak. Naturmangfoldet taper som følge av klimaendringer, samtidig som det er et sterk naturmangfold som gjør oss rustet til å takle endringene. Les Anne Breistein sin appell på markeringen 15. november.
«Kjære alle sammen. Tusen takk for at dere er her i dag, på markeringen Sammen for et klimabudsjett. Jeg heter Anne Breistein og jobber i Sabima med å ta vare på naturmangfoldet i Norge. Det er et mangfold av sopp, planter og dyr som til sammen skaper naturmangfoldet og muligheten for at vi mennesker kan leve her på jorda. Levende økosystemer renser luft, vann og produserer mat til oss. En rik og robust natur er også det som kan hjelpe oss med å kutte klimagassutslipp og verne oss mot klimaendringene. Men naturen kan ikke fortsette å gi oss alt dette uten at vi også tar vare på mangfoldet.
Akkurat nå venter jeg. Jeg venter på svar fra regjeringen om de vil gi tillatelse til en vei på Karmøy. En vei som vil splitte opp et unikt kystlandskap med rike lyngheier og hekkeområdet til en hubromamma og hubropappa som er blant våre aller flinkeste hubrobaby-produsenter.
Jeg venter på svar på om det skal bli forbudt å dyrke opp norske myrer, noe jeg håper. Myrene er et karbonlager av de sjeldne, renser vann og gir et hjem til utallige små og store kryp, men er under press fra utbygging og nydyrking.
For det tredje venter jeg på om regjeringen skal få ut fingeren og lage en prioritert liste over truede arter i den norske naturen, og legge pengene på bordet for å ta vare på dem.
I en tid som vår burde dette ikke være noe å vente på. Det burde være en selvfølge at vi tar godt vare på de rike kystlyngheiene for hubroen, myrene som karbonlager og de nesten to og et halvt tusen norske artene som akutt trenger vår hjelp.
For året så langt har vært preget av dystre nyheter. FNs klimapanel har gitt oss en rapport som tegner et løsningsorientert, men krevende bilde av hva som må til dersom vi skal unngå massive tap av natur og sende tusenvis av mennesker på flukt. Det internasjonale naturpanelet skriver i sin rapport at det faktisk er det rike naturmangfoldet som best kan løse de store problemene vi står overfor med klimamål og bærekraftsmål. Allikevel tar vi ikke store nok grep for å redde det. Til tross for at verdens beste forskere sier vi får igjen 10 ganger investeringen vi legger i potten når vi verner eller restaurerer natur.
Min kollega Christian er akkurat nå på de internasjonale forhandlingene om å ta vare på naturen. I flere dager skal han høre bekymrede mennesker fra hele kloden som forteller om en fattigere natur. En natur som ikke like godt lenger evner å stoppe ras eller flom, eller lagre karbon. Det er fasiten når vi gjør opp status etter mange årtier med å ødelegge og å spise mer av overskuddet enn Jorda har godt av. Det skal også gjøres et dystert vedtak: Vi mennesker når ikke målet om å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Det er sannelig dystre tider.
Noen mener at det bør få oss til å gi opp. Det vil ikke vi som står her i dag. Vi er her fordi forslaget til det norske statsbudsjettet er for langt fra våre forventninger. Det svarer ikke på den uroen vi kjenner. Uroen for hubroen, for de eventyraktige samspillene i skogen, for manglende flomvern og klimakutt. Vi er her for å kreve at dette blir forandret, og for å vise at de politikerne som evner å ta grep, har mange supportere.
Mine tre historier om venting i begynnelsen bør forstås på denne måten: Det er fullt mulig å løse problemene, og vi kjenner så mange gode løsninger allerede. Vi trenger bare at noen vedtar dem. Jeg har et stort håp om at vi skal oppnå nettopp det.
Tusen takk til dere som er her i dag. Sammen skal vi løse denne knipa. Med oss i dag har vi flere med viktige budskap.»
