Naturen tar byen tilbake
Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen.
Der hvor naturen er forsvunnet helt, i byene, ser man nå til naturen som læremester for å overleve og skape bedre liv for innbyggerne. Alle som er opptatt av jordvern vet at matjord er en uerstattelig ressurs. Det tar tusen år å bygge opp et godt matjordlag. Jorda gir oss mat, noe vi mennesker trenger tre ganger om dagen.
Heller ikke i Norge kan vi alltid la hytter, kraftverk, veier og næringsinteresser gå først.
Naturen gir oss økosystemtjenester
Derfor er det enormt viktig å ta vare på den fruktbare jorda, ikke bare la være å bygge den ned med boliger eller kjøpesenter, men også holde den fruktbar. Slik er det også med andre naturressurser som gir oss økosystemtjenester som flom- og rassikring, beskyttelse mot brann, høye temperaturer og forurensing. Ren luft og rent vann er goder vi tar enda mer for gitt enn mat fra matjorda, og kanskje derfor er naturressursene fortsatt fritt vilt.
Arealnøytralitet og arealregnskap er begreper som kommer til å bli vanlige i forvaltningen i framtiden. Det er ikke bare å forsyne seg av natur lengre. Med menneskets utviklingstakt har vi snart ikke mer igjen. Bare de siste 40 årene har halvparten av verdens dyreliv gått tapt. Heller ikke i Norge kan vi alltid la hytter, kraftverk, veier og næringsinteresser gå først. Naturen kan bli det viktigste virkemiddelet i klimatilpasningen.
Renser vann med østers
I byene har man begynt å ta naturen tilbake. I New York er det bygget rev med østers for å rense vann. I Norge er det registret 500 lokaliteter med våre egne, vannrensende elvemuslinger – også midt i Oslo, men en fjerdedel har allerede dødd ut og bare en tredel av de gjenlevende bestandene er levedyktige. Hurtig vannstandsendring i elver som følge av vannkraft er en av årsakene.
Restaurerer myrer og våtmark
I San Fransisco og Silicon Valley restaureres myrer og våtmark for å bedre vannkvalitet og beskytte innbyggere mot flom. I Norge har vi ennå ikke fått på plass forbud mot nydyrking av myr. En tredjedel av myrene vår er allerede ødelagt.
Ålegrasenger restaureres
Sydney og andre havnebyer har begynt å se på hva materialvalg gjør med vegetasjon og liv der hav og land møtes. Feil bruk av materialer og for sterile vannkanter kan føre til enorme ødeleggelser av sentrale habitater for livet i sjøen. Svenskene er i gang med å restaurere ålegrasenger.
I Oslo har man som mål å å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere regn.
Viktige kantvegetasjoner
I Portland etterligner byarealer våtmark for å håndtere ekstreme nedbørsmengder. I Seattle er det bygget en «havvegg» som skal beskytte innbyggerne mot bølger og storm, men den skal samtidig tilrettelegge for det marine livet. Og landskapsarkitekter ser på muligheter for å restaurere gamle havneområder, slik at det marine livet kan hente seg inn igjen etter tiår med brutal behandling. Kantvegetasjon er ikke bare viktig langs elver, men også i strandsoner og gamle containerhavnområder.
Å ta vare på en intakt natur er det mest samfunnsøkonomiske grepet vi kan ta.
Planter for sjeldne insekter
I Oslo sentrum bygges nå også et tak på kulturhuset Vega, som en miniatyrversjon av naturen rundt Oslofjorden. Målet er å få verdifulle arter til å overleve. Frø er plukket og skal fremdyrkes på et gartneri med spesialitet på ville vekster i Hardanger. Målet er at plantene på taket skal få flere sjeldne insekter til å overleve.
Å forebygge er billigere
I norske kommuner er naturen stort sett fortsatt til stede, og bistår med alle tjenester. Hva med å la være å bygge den ned i første omgang? Å ta vare på en intakt natur er det mest samfunnsøkonomiske grepet vi kan ta. Det sparer samfunnet millioner å forebygge enn å restaurere og reparere etterpå. Naturen kan ta en rekke jobber vi strever med å løse teknologisk, og vi ville kunne spare astronomiske beløp.
Ny retningslinjer
I Norge har det akkurat blitt vedtatt statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene. I forskriften står det at «Det bør legges vekt på […] ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning.» Og videre: «Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes.» Nettopp!
Om kommunene skal klare å tilpasse seg og vite hvordan naturen kan være en venn, er det på tide at det følger med midler og kompetanse på natur. I dag er det tilfeldig behandlet i kommunene, hvor tross alt hver og en av oss bor. Vi bor ikke i New York eller Sydney.
Dette innlegget sto på trykk i spalten Faglig Snakka i Nationen 11.10.18 for første gang.