Riksrevisjonen i rapport: Regjeringen tar ikke hensyn til naturen
Regjeringens praksis i innsigelsessaker truer norsk natur, i strid med mål satt av Stortinget. Det mener Riksrevisjonen i sin undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker.
I rapporten fra januar 2019 er Riksrevisjonen tydelige i sin kritikk av regjeringens praksis; «innstramming av bruken av innsigelser i plansaker kan svekke nasjonale hensyn».
Nasjonale hensyn er for eksempel jordvern, strandsone, reindrift, naturmangfold, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner, trafikksikkerhet og skredfare.
Les hele rapporten fra Riksrevisjonen
– Sabima forventer at regjeringen, ved Monica Mæland, følger Riksrevisjonens anbefalinger og gir naturen rettsvernet tilbake, uttaler politisk rådgiver i Sabima, Anne Breistein. Å ta vare på truede arter og naturtyper, som vi er helt avhengige av, skal veie tyngre i beslutninger, og det har Riksrevisjonen i dag bekreftet.
Sabima har ved mange anledninger påpekt at regjeringens innstramming av innsigelser ikke er bra for naturen. Vi har jobbet for at naturmangfoldet skal veie tyngre i avgjørelser av kommunale plansaker. I Sabimas klage på utbygging i områder til den utvalgte naturtypen hul eik, i Øvre Mule, har Sabima vært kritiske til at Fylkesmannens miljøvernavdeling ble avskåret. Fylkesmannen ga ikke innsigelse på tross av at planen truet en naturtype av nasjonal interesse.
At regjeringen har sagt at lokalt selvstyre skal vektes tyngre, innebærer per definisjon at natur skal vektes lettere. Statsråder i denne regjeringen har uttalt at «natur har blitt tillagt for stor vekt». Dette samtidig med at hver femte art står på rødlista, og vi ikke på noen måte klarer å nå internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om å stanse tapet av biologisk mangfold. Det burde vel snarere være regjeringen som har bevisbyrden for at natur har like sterk rettssikkerhet som før.
Sabima forventer at regjeringen, ved Monica Mæland, følger Riksrevisjonens anbefalinger og gir naturen rettsvernet tilbake.
Statistikken er klar på at det kommer langt færre innsigelser enn før, og færre av de få som kommer blir tatt til følge. Noen saker er løst før klage ved samordning og godt samspill mellom kommune og fylkesmann, men det skjedde også tidligere. De strenge kriteriene satt av regjeringen for hva som kan gå til innsigelse, og hvilke saker som kan avskjæres av fylkesmannen i samordningsløsningen, er nok den viktigste årsaken til nedgangen. Vi mener det går på bekostning av naturverdier. Og det bekrefter Riksrevisjonen i dag
Riksrevisjonens hovedfunn er følgende:
- Bruken av innsigelsesinstituttet som verktøy for å ivareta nasjonale interesser er strammet inn:
o Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt signaler om å være varsomme med å fremme innsigelser
o Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar få innsigelser til følge - Regionalt planforum bidrar lite til å samordne interesser og redusere antall innsigelser.
- Fylkesmennenes samordning av innsigelser sikrer ikke tilstrekkelig åpenhet
og forutsigbarhet. - Styringsinformasjonen som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
om bruk av innsigelser, har varierende kvalitet. - Det er behov for bedre kunnskap om innholdet i innvilgede dispensasjoner fra vedtatte
planer og planbestemmelser.
«Målet med undersøkelsen var å vurdere hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt i kommunal arealplanlegging, med hovedvekt på hvordan innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta disse interessene. Undersøkelsen omfatter perioden 2013–2017, med hovedvekt på årene 2015–2017.» Fra rapporten.