Artsmangfoldets helter

Gulpeboller fra ugler, gamle skolestuer og rasmark er ingredienser og lokaliteter i årets kartleggingsnotater fra heltene i norsk naturforvaltning. Hvert år bruker hundrevis av amatører og eksperter utallige timer i norsk natur for å registrere arter. Nye funn blir gjort og andre arter meldes savnet.

FUNN

I kollasjen i hovedbildene er det følgende arter:

Papegøyevokssopp Foto: Moss Sopp og Nyttevekstforening

Pusleblekksopp Foto: Kirsti Anne Mandal

Lapphumle Foto: Karl-Birger Strann

Femflekket blodivinge Foto: Sommerfuglregistrering i Oppland og Hedmark

Stordalsberget Foto: Sommerfuglregistrering i Oppland og Hedmark

Kartlegging av storsopp i Sør-Varanger/ Irene Karlsen, Line Moe og Hege Rasmussen

Papegøyevokssopp, smaragdgrøftemose og femflekket blodvinge blant de interessante artsnavnene som dukker opp om man leser gjennom kartleggingsnotatene fra fjorårets kartleggingsaktiviteter.

Vi vet fortsatt alt for lite om hvilke arter som finnes hvor. En av de viktigste bærebjelkene i kunnskap om norsk natur er derfor arbeidet som gjøres av amatører som bruker fritiden sin på å kartlegge arter og legge inn funn i Artsobservasjoner. Funn av rødlistearter blir validert av blant annet Sabima.

På kartleggingsuken i Vindafjord i Rogaland fant de den vakre smaragdgrøftemosen! Foto: Asbjørn Erdal

– I 2018 ble det gjort over 44 000 registreringer i prosjektet. Det var en betydelig økning fra året før, og ikke mindre enn 3 500 funn av over 400 rødlistede arter over hele landet er rapportert, sier Even Woldstad Hanssen i Sabimas kartleggingsgruppe

Sabima og medlemsforeningene Norsk Botanisk Forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund, Norsk Zoologisk Forening og Norsk entomologisk forening deler årlig ut midler som går til medlemmer som driver med frivillig artskartlegging. Resultater fra kartleggingsaktiviteten kan leses i notatene her.

Her er noen smakebiter:

Tørkesommer

Det er tydelig å lese av kartleggingsnotatene at det var en heftig tørkesommer. Spesielt turer arrangert av Sopp og Nyttevekstforbundet merket dette, da det var betydelig færre sopper å finne.

Men også blant entomologene var det tydelig. Bier, humler og andre pollenspisere slet fordi mange blomsterarter visnet eller manglet helt.

Gulpeboller viser oss smågnagerne

Man må ta i bruk mange ulike metoder for å finne ut hva som kryper i norsk natur. For å sjekke status på smågnagere og spissmus i Finnmark og Nordland undersøkes 160 perleuglekasser for gulpeboller.

Ved hjelp av samarbeid med en beinanalyseekspert, kan man systematisk kartlegge småpattedyr gjennom å undersøke reirsubstrat og gulpeboller fra kattugler, perleugler og hubro. Resultater i år var 737 individ fordelt på 4 arter spissmus og fem arter smågnagere.

Teleskop for å finne sommerfugler

Håkon Gregersen gjorde en enorm innsats for å registrere levesteder til mnemosyne- og apollosommerfugl med teleskop og håndkikkert. Som han skriver i rapporten:

«Sommerfuglene er relativt lette å oppdage, spesielt tidlig i sesongen da de gjerne finnes tallrike og bruker mye tid på kurtise.»

Kartleggere som Gregersen går ikke målløst i landskapet, men søker nøyaktig inn mot lokaliteter som gir sannsynlige funn som følge av geologi (kalkbergarter), floristikk og topografi. Ur med lerkspore er blant annet et sted man kan håpe å finne den sjeldne mnemosynesommerfuglen. Den trives nemlig i åpne, sørvendte rasmarker med forekomster av larvens vertsplante, lerkespore.

Brun sandjeger og elvesandjeger fra Alta og mnemosommerfugl i Telemark. Foto: Håkon Gregersen

Elvesandjeger ikke gjenfunnet

En av fjorårets kartlegginger hadde som mål å finne levesteder til elvesandjegere som har status som sterkt truet på rødlista for arter. Den ble kun funnet på en av fire befarte lokaliteter i Alta.

En positiv nyhet for Finnmark er midlertid at en billekartlegging ga oversikt over 40 arter, hvor av mange ikke har vært registrert siden 1900-tallet.

Et gledelig gjensyn

Mens noen arter ikke gjenfinnes og kanskje har mistet et levested, er det noen ganger det er gledelige nyheter, som at fåtallige arter gjenfinnes, for eksempel Lyonetia padifoliella, en lansettmøll som er kun funnet noen få steder i Norge og Sør-Finland var ganske vanlig å se i fellene under sommerfuglkartlegging i Oppland. Under denne sommerfuglkartlegging i Oppland og Hedmark ble også fjellglassvingen funnet.

Fjellglassvinge fra sommerfuglklartlegging i Oppland og Hedmark Foto: Reidar J. D. I Voith

Nye registreringer for Oslo

Passende nok, på vei inn i miljøhovedstadsåret, ble det for første gang registrert en rusporet bålgråhatt i Oslo. Denne soppen ble funnet i et prosjekt som kartla et brannfelt ved Bånkallåsen på Romsås i Oslo.

 

Rusporet bålgråhatt ble bestemt ved mikroskopering. Foto: Siv Moen

Med ultralyd ble det også gjort førstegangsregistrering av trollflaggermus i Oslo.

Flaggermus overlevd i skolestue

Spennende flaggermusfunn ble også gjort i Indre Fosen kommune hvor det er den nordligste forekomsten av skjeggflaggermus. Den består i dag av en koloni som holder til i en gammel skolestue. Kolonien har vært under stort press på grunn av en veiutbygging, men har likevel overlevd.

Av alle ting er det en gammel skolestue som holder liv i en skjeggflaggermus. Foto: Jurgen Wegter

Hvorfor kartlegger vi?

Å kartlegge natur er å dra ut på jakt etter arter, enten ved å undersøke et område for hvilke arter som finnes der, eller lete etter en bestemt art eller artsgruppe.

Kartlegging av artene våre er utrolig viktig for å få mer kunnskap om naturen vår

Kartlegging av natur gjøres av både profesjonelle og amatører.

Prosjektet tar sikte å kartlegge overnattingsplasser i både trær, bergsprekker, ur, samt fuglekasser i Indre Fosen.

Kartlegging i hele landet

Kartlegging er ikke bare noe som skjer langt unna i villmarken. Bare på en karleggingstur ved Ålielven I ski kommune, ble det registrert 226 arter av dem 99 sopp- selv i en ekstrem tørkesommer.

Det trenger ikke å være rødlistearter for å være spennende og viktig- eller fint!

– Tenk at over halvparten av all artskartlegging i Norge utføres av frivillige kartleggere! Takket være dem blir store deler av artene i naturen kartlagt hvert eneste år. De gjør en helt fantastisk innsats! avslutter Even Woldstad Hanssen

Les mer om kartlegging her. 

Sjekk databasen for alle artsfunn i Norge her. 

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no