Landbruket kan redde insektene

Snart er det duket for jordbruksforhandlinger. Vi som heier på norsk matproduksjon unner bøndene høyere inntekt for den viktige jobben de gjør for å sørge for at det er melk og brød på bordet hver eneste dag, men landbruket må heve ambisjonene for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

I oppkjøringen til årets forhandlinger er det på tide å ta historien om barnet som trodde at melka kommer fra butikken, ett skritt videre. Vi pleier å le av dette barnet, og foreslå en uke på en bondegård, slik at han eller hun skal forstå hvor melka og brødet egentlig kommer fra. Det hadde ikke vært noe melk og brød var det ikke for bondens, kornåkeren og kuas harde arbeid. Men det er ikke nok alene. Alt vi spiser, er laget av sollys og gjort mulig av en fungerende natur som gir ren luft, rent vann, pollinerende insekter og evig arbeidende meitemark som vender jorda.

Nysgjerrig på løsningene? Les Sabimas innspill til jordbruksforhandlingene.

I år, etter en tørkesommer som har fått oss til å kjenne på at vi er avhengige av naturen, og etter mange rapporter som varsler om tap av naturverdier, bør dette få ekstra fokus. Mange steder trenger naturmangfoldet flere dyr på beite. Hver tredje truede art i Norge lever i kulturlandskapet, og kan forsvinne helt fordi kuer og sauer er mindre ute. Naturbeiteenger trenger dyr, og slåttemarker trenger skjøtsel. Mange insekter er helt avhengige av blomsterrike områder i for eksempel naturbeitemark og åkergrøfter, død ved i kantsoner og skogkanter, sandflekker og mangfoldig kantvegetasjon.

Jordbruk må i økende grad foregå på en måte som bevarer naturen for fremtidige generasjoner. Dette betyr også at fokuset på stadig økt produksjon må vekk, til fordel for en mer langsiktig forvaltning. Sabima ønsker et større fokus på biologisk mangfold når støtte til matproduksjon skal fordeles på vegne av felleskapet. Biologisk mangfold opprettholder naturens produksjonsevne, og vi kan ikke la landbruksmidlene gå til en matproduksjon som gjør det motsatte. Små og mellomstore bruk som ivaretar beite og utmark må få større andel av tilskuddene, og slike gårder må kunne få investeringsstøtte fra Innovasjon Norge for å drive videre uten at det forutsetter økt produksjon. Tilskuddsordningene RMP og SMIL må målrettes bedre for å sikre nok beite og slått, rike frisoner for naturmangfoldet og mindre forurensning. Vi trenger jordbruk over hele landet, for å holde kulturlandskapet i hevd og skape rom for alt som lever der.

Sabimas innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om hvordan biologisk mangfold kan ivaretas i jordbruksforhandlingene kan leses her.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Lene Liebe Delsett

E-post: Lene.liebe.delsett@sabima.no