Lykken i lyngheia vant  

I høst arrangerte Sabima en fotokonkurranse med tema kystlynghei. At kystlyngheia betyr mye for mange mennesker langs kysten er det ingen tvil om!

Vinnerbildet viser Rakel som på bildet er 7 år.  Det ble tatt en uke etter at Benedicte Røren og datteren flyttet til Vega fra Tromsø. Juryen som besto av sekretariatet i Sabima, Lyngheisenteret og fotograf Sveinung Uddu Ystad som har filmet Kystlyngheilandskap, falt for bildet av Rakel i det åpne landskapet.

Dommen er klar: Det er et estetisk flott fotografi som treffer i forhold til tema og får oss til å tenke på hvilke konsekvenser våre valg får for framtidige generasjoner. Her er hele bildet:

Vi lurte på historien bildet og tok en prat med vinneren:

-Vi syklet en kveld, så langt traktorveien gikk, hjemmefra til Gåsvika på Igerøy. Vi gikk videre et ut mot havet og fikk vår åpenbaring. Jentungen bykset rundt i lyngen, i det vakre røde lyset kveldssolen gir her ute. Hun var så fri og glad, og la seg etterhvert ned i lyngen og nøt livet slik det best kan gjøres. Det var i dette øyeblikk jeg fikk bekreftet at vi hadde tatt det riktige valget.

Familien flyttet til Vega for skjønnheten, for følelsen av frihet og for å leve tett på naturen.

– Det unike for meg her er å kjenne lukten av lyng, ved havet. En kombinasjon en oslojente ikke er vant med. Her får jeg i pose og sekk. Fjellukt, med den gode følelsen det bringer, men likevel ved havet; som jeg er helt avhengig av å leve tett på.

Benedicte sliter med ryggen og må gå hver dag. Hun kan ikke gå på asfalt eller langt på grusvei.

-Lyngen her er helt perfekt for kroppen min, det gir kjempefin trening. Her er kupert og variert terreng, mykt og fast på en gang. Jeg går med staver på lengre turer, og hunden er alltid er min følgesvenn. Vi går fantastiske turer i den, og vi tar bilder. Vi bruker en liten nordlandsbåt, fjerdingen, rundt om på småøyene her på sommerlate dager. Vi griller, fisker og går tur. Det er så mye å oppdage, så mange søte blomster og rare vekster, noen helt ukjente, og hver øy har sin egen sjarm med sitt dyre-og planteliv. Her er åpent landskap og man kan se så langt, og så mye. Man kan få de vakreste opplevelser med solnedganger, og oppganger, og her er et rikt nordlys som jeg ikke var forberedt på.

Mange av øyene på Vega brukes til beitedyr også Benedicte og familien har hatt villsau.

-Vi har hatt villsau her selv og nyter godt av egenprodusert mat som ikke kan sammenlignes med det vi får kjøpt i butikkene. Vi lager vår egen kjøttdeig og lager kålruletter som ingen kan overgå på smak. Til jul har vi kost oss med egenprodusert pinnekjøtt, fenalår, leverpostei og tørka/røykte villsauhjerter. Jeg har lært meg å lage kjempegod tradisjonell blodpannekake her på Vega.

Benedicte synes det har vært godt å bli kjent med denne måten å drive kjøttdrift på.

– Dyra er lykkelige her ute, i alle fall når dem får gå i utmarka. Det gjør godt å se på en flokk kuer som starter dagen med å strekke seg i sola, når disen slipper tak, mens dem drøvtygger med et fast, men sløvt blikk ut over horisonten. Det er og artig når vi er omringet av villsau en morgen vi stikker hodet ut av teltet. Vi elsker teltlivet, vi elsker dyra og vi elsker kystlyngheia på Vega. Den gjør godt for kropp og sjel, for tobente og for firbente. Jeg må si som Ulf Lundell:

« Jag trivs bäst i öppna landskap»

Andre premie gikk til en botaniker ute i felt

Andre premien i konkurransen går til botaniker Inger Elisabeth Måren som jobber ved Universitet i Bergen som førsteamanuensis. Hun sendte inne flere bilder  av blomster og også blomster som fikk besøk av pollinatorer. Men juryen falt til slutt for lyngøyentrøst. Det er en liten urt som er utbredt i kystlyngheia.

Se utbredelse her på Artsdatabanken. 

– Den trenger lys for å spire, så den trives best der lyngen holdes i hevd gjerne med beite. Den finnes ikke i kyslynghei som vokser seg stor og grov. Den trenger lys for å spire, sier Inger Elisabeth Måren.

Væren Arnt får tredjepremien

Tredjepremien går til Tormod Magnesen. Bildet er tatt i øyriket nordvest i Øygarden kommune en fin novemberdag. Tormod driver med villsau og lyngheiskjøtsel i lag med faren og broren sin. Væren Arnt ble kjøpt i fjor høst for å bringe nytt blod inn i flokken, og ble satt rett ut på ei øy for å pare seg med søyene der. Da han var ferdig svømte han over til naboøya.

– Ja, Arnt er en skikkelig spreking. Han var vel på jakt etter flere å pare seg med!

Det er kun sau av rasen gammelnorsk sau som går ute hele året som kan kalles villsau. Villsau fra Norskekysten er en beskyttet betegnelse. 

Premiene som består av villsauprodukter fra Lyngheisenteret og gavekort fra Naturogfritid.no er på vei. Vi takker alle for innsendte bilder. Vi kommer til å bruke flere av dem når vi videre skal formidle verdiene i denne fra naturtypen, kystlynghei.

Her er noen av de andre innsendte bidragene:

FOTO: Tormod Magnesen / Lyngheibrenning nordre Øygarden 2018.

FOTO: Anders Gunnar Helle/ Silda i mai-juni 2018. Øya trues av sitkagran, men det er iverksatt tiltak for å fjerne sitkagrana fullstendig.

FOTO: Inger Elisabeth Måren

FOTO: Jarl Birkleland / Møllen på bildet er et grått lyngheifly, som er tatt i lysfelle på Birkeland, den har status NT og finnes nesten bare på Sørvestlandet.

FOTO: Anders Braanaas/ Værlandet

FOTO: Benedicte Røren/ Vega

FOTO: Anders Braanaas/ Værlandet

Kategori: Kulturlandskap, Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no