Naturen kan redde oss

Må vi ofre naturen for å redde klima? Den 26. september setter Sabima søkelys på hvordan naturen ikke må ofres, men heller styrkes for å hjelpe oss i et endret klima.

– Denne sommerens ekstreme tørke- og varmebølger har på ny satt klimaendringene på dagsorden. Nå må vi ikke ødelegge naturen enda mer for raske klimaløsninger, sier generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.

Velfungerende økosystemer gjør oss mer robuste mot klimaendringene, men mulighetene som ligger i investering i naturen får alt for lite oppmerksomhet, sier Christian Steel og viser til at det som oftest diskuteres er teknologiske, dyre løsninger.

Eksempler på naturbaserte løsninger kan hjelpe til med:

  • Flom
  • Overvann
  • Havnivå og stormflo
  • Skred (løsmasseskred, stensprang og snøskred)
  • Nedbør
  • Temperatur
  • Tørke
  • Vind
  • Havforsuring

 

– Mye kunne vært spart om vi så på naturen i seg selv som en ressurs til å takle utfordringer som flom, tørke og ekstremvær, sier Christian Steel.

Verdens fremste naturforskere la i vår fram en rapport som dokumenterer at vi taper natur i rekordfart, noe som er svært kostbart for menneskeheten. I tillegg pekte forskerne på at vi er nødt til å ta bedre vare på natur om vi skal klare å snu klimaendringene.

Noen konkrete eksempler fra Norge:

  • Naturlige landskap har i vassdrag og myrer effektive barrierer mot brann. Svenske forskere har vist at det brenner sjeldnere i områder med intakte myrer enn i områder uten myr. Når det først brenner, blir omfanget mye mindre i myrområdene. Omfattende myrgrøfting i Norge har tørka ut myrene og ødelagt brannhemmende egenskaper, og blitt rene brannbombene med tørre torvrester i bakken. Myrer fungerer også svamper, som har en flomdempende effekt. Derfor må ikke landbruksminister Dale somle mer med å forby nydyrking av myr, og miljøminister Elvestuen må snarest fase ut torvuttak fra myrer og øke innsatsen på restaurering av ødelagte myrer. I tillegg binder og lagrer intakte myrer store mengder karbon og er levested for massevis av planter og dyr. I Norge dyrker vi opp og drenerer myrene våre, tilsvarende 700 fotballbaner årlig.    
  • Fornybar energi er bra, men ikke når vindkraftverk ødelegger villmark og gammeldagse vannkraftverk fortsatt får lov til å tørrlegge elveleier. Med tørre elveleier synker grunnvannsspeilet rundt vassdraget, noe som gir problemer for jordbruk, skogbruk og vill natur. Dermed forsterkes tørkeperioder som vi har nå. Alle gamle kraftverk må snarest få nye vilkår som tar bedre vare på vassdragsnaturen, og vi har ikke plass til mange nye vannkraftverk når 70 prosent allerede er bygget ut.
  • Lite nedbør gir høye strømpriser. Løsningen er ikke at energiminister Kjell-Børge Freiberg slipper opp på reglene for regulering av vannkraftmagasiner og minstevannføring i elvene. Livet i vassdragene er presset nok fra før, og vi må bevare grunnvannet. Benytt anledningen med høye strømpriser til å lære Norge til å bli flinkere til å spare strøm – en varig, bærekraftig og fornuftig løsning.
  • Naturlig skog er tilpasset skogbrann, og brent skog er faktisk levested for mange arter. Men moderne, tettvokste, drenerte skoger brenner bedre enn fleraldrede gammelskoger som har brent før, og som tåler brannen bedre. Det derfor et dårlig klimatiltak når regjeringen støtter planting av enda tettere skog, og den burde heller øke skogvernet og sikre det lille vi har igjen av øvrig gammelskog. Skognæringen vil også på flere måter tjene på et skogbruk som er «natur-lik».

Naturbaserte løsninger på tørke og flom er langsiktige, bærekraftige og ofte billigst. Ofte løser naturen flere problemer samtidig – vannbevaring, klimaendringer, flom, skred, tørke, beskyttelse mot ekstremvær og bevaring av naturmangfold. Tekniske og «moderne» løsninger har ofte kun én funksjon, og kan skape uforutsette problemer. Naturlige våtmarker og vassdrag husholderer med vann, øker infiltrasjon av overvann i grunnen, øker grunnvannsstanden, er buffer mot ekstremvær, og er levested for arter og rike områder for friluftsliv.

Frokostseminaret den 26. september vil gi oss et innblikk i hvorfor naturmangfoldet er en del av klimaløsningen og gi svar på hvordan vi bør forvalte naturressursene våre, slik at økosystemene blir mer robuste mot fremtidige klimaendringer.

Hvilke klima- og klimatilpasningstiltak ødelegger naturen:

  • Vi sentraliserer og effektiviserer landbruk i klimasakens navn. Dette bidrar til gjengroing, tap av biologisk mangfold og svekket matsikkerhet fordi vi lar egne ressurser gå tapt.
  • Vi fjerner de naturlige og artsrike elvekantene og bygger isteden flomvern i betong og stein
  • Vi planter såkalt klimaskog, ofte med fremmede treslag som vokser fort, men som sprer seg og ødelegger for sårbare og viktige økosystemer utenfor plantasjene.
  • Det foreslås å øke hogsten av skog, noe som vil skade verdifullt naturmangfold, og som i tillegg har omdiskutert effekt på klimaet særlig på kort sikt
  • Vi gjødsler skogen som et klimatiltak, noe som påvirker naturmangfoldet i skogen negativt og bidrar til forurensning av vassdrag
  • Vi øker effektkjøring og tillater vannkraft som ødelegger viktig vassdragsnatur, for å eksportere mer «grønn energi»
  • Under påskudd om behov for mer dyrka mark som følge av klimaendringer, foreslås det å nydyrke karbonrike myrer ?
  • Det bygges jernbanelinjer på viktig våtmark for å sikre «grønn infrastruktur», selv om det finnes alternative traséer.
  • Vindkraftverk og tilhørende veier og kraftlinjer ødelegger verdifulle naturområder og landskap og skader fuglelivet.

Les også: Naturen som venn i ekstremsværets tid

Kategori: Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no