Sabimas forventninger til regjeringas handlingsplan for natur

– Statsministeren lover en historisk innsats mot naturtap. For oss i Sabima betyr en ordentlig satsning en økning på to milliarder til natur i statsbudsjettet, og ikke minst en handlingsplan som tydelig viser hvordan man ved hjelp av lovverk og andre kraftfulle grep skal stanse naturødeleggelsene, restaurere mye mer og verne det mest verdifulle, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

Sabima forventer at regjeringa leverer en ambisiøs handlingsplan som virkelig setter fart på og endrer arbeidet med å stanse tapet av naturmangfold.

Les mer: «For naturen» – fordi det er naturkrise

Arealnøytralitet

Regjeringen presenterer sitt forslag til handlingsplan fredag 27. september.

– Det første vi kommer til å se etter, er om det finnes ambisjoner om å gjøre Norge arealnøytralt. Det er helt åpenbart at det må et nasjonalt mål til for å få bukt med det enorme planlagte naturtapet, og at det er et nasjonalt ansvar. Dette må med i en handlingsplan, sier Wilhelmsen.

Sabima mener at fra å vite og å godta at store arealer verdifull natur er planlagt nedbygd, må man sette juridisk mål om at alle utbygginger skal være arealnøytrale. Det må komme frem at særlig verdifull natur alltid skal unngås, at man benytter grå arealer fremfor ubrukt natur, og at man alltid restaurerer tilsvarende naturverdi som den som går tapt.

Restaurering

Sabima forventer at regjeringa i sitt forslag viser tydelig hvordan de har tenkt å de internasjonale målene for restaurering av natur i Norge.

– En storstilt satsing må bety akkurat det, at ansvaret for å få fart på restaureringsarbeidet plasseres tydelig og ikke spredt, at man peker på hvilke områder som skal prioriteres for restaurering i Norge og at man kommer i gang, sier Wilhelmsen.

Vern av natur

Regjeringa bør også i sitt forslag til handlingsplan ha tatt nye grep som kan gjøre vern av natur i Norge mye mer representativt og effektivt. I dag har Norge vernet mye fjellområder, og unngått vern i svært artsrike områder i lavlandet og i havet. Vernet er ikke representativt, og dessuten for svakt.

– I dag kan man for eksempel bunntråle i marine verneområder. Her må vi se grep i naturmeldinga, sier Wilhelmsen.

Om Naturmeldinga

Nesten to år etter at verdens land inngikk Den internasjonale naturavtalen i Montreal, kommer den norske regjeringa med sin plan for hvordan målene skal nås. Oppfølgingsplanen kalles Naturmeldinga, har form av en stortingsmelding, og skal være en handlingsplan for arbeidet med å følge opp Den internasjonale naturavtalen, slik «Natur for livet» fra 2015 fulgte opp avtalen fra Aichi i 2010. Det er verdt å nevne at Norge nådde ingen av målene i 2020.

Les mer: Sabimas innspill til statsbudsjettet 2025