Takk for at du bidrar i kampen mot fremmede skadelige arter
Alle kan ta naturkampen - også kampen mot at fremmede skadelige arter fortrenger artsmangfoldet. Slik gjør du det.
Hva er en fremmed art?
Definisjonen av en fremmed art er den som er brukt i den internasjonale FN-konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt i 1992.
En art betraktes som fremmed for et område, hvis tilstedeværelsen skyldes menneskelig transport (bevisst eller ubevisst) og den ikke tidligere har forekommet naturlig i området.
Det vil si at arter som kommer til landet ved hjelp av mennesker, enten med vilje eller som en blindpassasjer, er fremmede arter. Dette gjelder alle deler av en art som har potensiale til å overleve.
Fremmede skadelige arter kan fortrenge arter i deres naturlige leveområder, bære med seg sykdommer, jakte på sårbare arter eller endre hele naturens sammensetning.
Den viktigste innsatsen i kampen mot fremmede skadelige arter er å hindre at de kommer inn i landet, eller sprer seg til nye områder i Norge. Myndighetene har selvsagt ansvaret og muligheten til å ta de mest kraftfulle grepene, men vi kan alle bidra i arbeidet med å beskytte naturen.
Er du usikker på hva som er tillatt å ta med av arter inn i landet kan du sjekke forskrift om fremmede organismer som viser hvilke arter som er lovlige og ulovlige å innføre. En tommelfingerregel er at de fleste arter er ulovlige å ta med inn, mens de fleste plantearter er lovlige. Men listen over planter som er ulovlige (forbudslista som er vedlegg 1 i forskrift for fremmede organismer), oppdateres jevnlig og det er viktig å følge med der.
Selv om forskriften dekker mye er det mange arter som ikke er nevnt spesifikt. Derfor kan det være lurt å ta en kikk på Fremmedartslista hos Artsdatabanken. Det finner du risikovurderinger av 2342 fremmede arter som enten er i Norge eller som står på dørstokken og vil inn i Norge.
Fremmede arter er en av de fem store truslene mot naturen. Dette slo FNs Naturpanel fast i 2023, da de slapp en omfattende rapport om fremmede arter. Der stadfester de blant annet at fremmede arter er medskyldige i 60 prosent av alle utryddelser av arter på jorda, og at effektene av fremmede arter er negative i 85 prosent av tilfellene. Dette og mye mer kan du lese i rapporten.
Kanadagullris kan ta over store områder. (Foto: Julie S. Paus-Knudsen)
Rapport om fremmede arter fra FNs Naturpanel
I 2023 kom FNs Naturpanel med en stor rapport om fremmede arter og konsekvensene av disse. I den sier Naturpanelet blant annet at 37 000 arter har blitt introdusert av mennesker til natur verden over.
Les om hvordan disse artene påvirker naturen de kommer til i rapporten.
Hva du kan gjøre i kampen mot fremmede skadelige arter:
Kjøp norskprodusert
I jordklumpen som følger med planter fra utlandet finner vi mange uønskede blindpassasjerer. Forskere i Norsk Institutt for naturforvaltning har dokumentert hvordan jordkumpen kan inneholde fremmede insekter og frø. Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin rapport om planteskadegjørere i importert jord er også verdt å lese.
For å unngå de fremmede insektene, soppene, bakteriene og frøene som lever i jordklumpen kan du kjøpe planter som er produsert i Norge. De norskproduserte plantene er merket med “Nyt Norge” eller “E-plante” eller navn på et norsk gartneri. De importerte plantene er merket “plant passport” og ofte hvilket land de er importert fra. Styr unna de importerte plantene. Hvis du er usikker, spør stedet du kjøper fra om hvilke planter som er norskproduserte.
Det er mange fremmede arter det ikke er tillatt å innføre, sette ut og omsette i Norge. Disse artene kan gartnerier og planteskoler derfor ikke selge, og det er ikke tillatt å sette dem ut noen steder.
Her kan du lese mer om hvilke planter som er forbudt, og hvordan du kan lage en miljøvennlig hage.
Spør om hvilke arter som er forbudte på ditt hagesenter, og be om gode, naturvennlige alternativer. Vi har også laget en brosjyre over hvilke arter du gjerne kan plante ut.
Det er mange arter som ikke er forbudt, men som likevel utgjør en risiko for norsk natur. Hvis du lurer på om en bestemt plante kan være en miljøtrussel, kan du spørre på hagesenteret, eller søke den opp i fremmedartslista.
Det finnes mange fine planter som ikke er en trussel mot norsk natur, og som i tillegg er god mat for de pollinerende insektene. Vi anbefaler at du tar en titt på listene på blomstermeny.no for å finne gode arter.
Fjern skadelige planter
Selv om man ikke må fjerne de artene som er forbudt fra hagen sin, anbefaler vi alle å gjøre det. Plantene kan spre seg utenfor hagen og ut i vill natur. Har du arter som ikke er forbudt, men som er i kategorien “svært høy risiko” på norsk fremmedartsliste i hagen din, anbefaler vi at du fjerner dem også.
Slik gjør du det:
Røsk dem opp
Du kan rett og slett dra opp plantene. Sørg for å få opp rota. Plantene bør dras opp før de frør seg, det vil variere fra plante til plante og ut fra hvor i landet de er. Det kan være litt ulike metoder for ulike arter.
Sørg for at hageavfallet ditt destrueres
Om du røsker opp en svartelistet plante og hiver den i komposten eller et hjørne av hagen, kan den likevel spre seg. Derfor er det viktig at alle planter som er tatt opp av jorda destrueres forsvarlig. Putt hageavfallet i restavfall dersom du har lite. Er det mye, putt det i en tykk søppelsekk og lever det til kommunens avfallsmottak. På avfallsmottaket må plantene destrueres enten ved bruk av varmkompost eller ved forbrenning. Spør på avfallsmottaket hva som skjer med planterestene. Hvis kommunen ikke kan håndtere det miljøskadelige avfallet på riktig måte må du gjerne gi oss beskjed, så vi kan kontakte dem.
Fortell andre om fremmede arter
Fortell det du vet om fremmede skadelige arter til andre. Fortell om lovverket vi har rundt fremmede arter, at det ikke er lov å sette ut fremmede skadelige arter i Norge og hvilke konsekvenser det kan få for naturen.
Rengjør båt og utstyr
Fremmede skadelige arter som havnespy fester seg til båtsidene hvis du ligger til kai i en havn som har havnespy i over 24 timer. Havnespy dør i luft etter en uke og i ferskvann etter seks timer. Har du båten ute hele vinteren bør du sjekke den for havnespy. Finner du havnespy, må du ta båten opp på land og skrape og spyle den. Legg havnespyet i en beholder med ferskvann. Pass på at vannet du bruker ikke renner tilbake i havet. Sjekk og rengjør også teiner og annet utstyr. Om sommeren bør du jevnlig undersøke om båten din har havnespy på seg, og prøv å ikke ligge i havner med havnespy i over 24 timer.
Les mer om havnespy på Miljødirektoratets nettsider.
Tidlig varsling
Tidlig varsling er vesentlig for å kunne bekjempe fremmede skadelige arter. Det krever en enorm innsats dersom vi skal fjerne en art som har etablert seg, og i mange tilfeller er det ikke mulig. Derfor må vi fjerne arter før etablering. Dette krever at vi oppdager artene, og da trenger vi hjelp fra alle. Finner du nye fiskearter i dine fiskevann, ta kontakt med Norsk institutt for naturforskning (NINA). Finner du havnespy eller andre fremmede arter i havet kan du registrere dem hos Havforskningsinstituttet (HI).
Registrer fremmede arter i artsobservasjoner.no
Det er viktig for forskninga og forvaltninga å ha oversikt over hvor fremmede arter finnes. Derfor bør du registrere dine observasjoner av fremmede arter, enten det er fra hagen din eller fra den ville naturen. Registreringa gjør du i artsobservasjoner.no, et nasjonalt rapportsystem for arter. Vil du lære mer om kartlegging har vi egne sider om kartlegging av natur.
Meld fra om miljøkriminalitet
Oppdager du ulovlig import og/eller salg av fremmede arter kan du tipse Miljødirektoratet om miljøkriminalitet gjennom deres tipsordning.
Kjempespringfrø kan fortrenge andre arter og endre hele naturtyper. (Foto: Julie S. Paus-Knudsen)