Naturmeldinga: – Her får Stortinget mye å gjøre!
– Naturmeldinga skulle være en historisk satsning på natur, men regjeringa leverer ikke. Nå må de folkevalgte på Stortinget ta ansvar for den langsiktige planen for hvordan stanse tapet av naturmangfold, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima.
2752 arter har høy eller ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge i nær framtid. Sabima kan ikke se at regjeringas forslag til naturmelding vil kunne bidra til å stanse tapet av naturmangfold.
– Når vi nå ser hva regjeringa foreslår, blir det tydelig at Stortinget må ta ansvar. De folkevalgte må heve meldinga til et annet nivå, sier Wilhelmsen.
Forslaget til regjeringa er først og fremst en oppsummering av dagens tilstand. Den nye politikken som skal sikre at vi stanser tapet av naturmangfold, finner vi ikke.
– Vi er skuffa. Mye av det som står i meldinga som skal være den langsiktige planen for å ta vare på natur i Norge, er beint ut naturfiendtlig. Vern er nevnt 366 ganger, bruk over 1000 ganger, sier Wilhelmsen.
Regjeringa skriver rett ut at de bare vil redusere tapet av verdifull natur. Altså skal vi bare ødelegge litt mindre av den mest verdifulle naturen.
– Det holder absolutt ikke, sier Wilhelmsen.
Arealnøytralitet
Sabima har i forkant av fremleggelsen vært tydelige på at vi forventer et mål om at Norge skal bli arealnøytralt. Den største trusselen mot naturmangfoldet, er at vi endrer artenes leveområder.
– Vi finner ikke noe nytt som vil endre det planlagte naturtapet, som jo er enormt, sier Wilhelmsen.
Les mer: Sabimas forventninger til handlingsplan for natur
Naturrestaurering
Også det vi finner om naturrestaurering i handlingsplanen er for lite og for vagt til at Norge kan nå målene verdens land har satt i naturavtalen.
– Når regjeringa skriver at «omfanget av forringede områder skal være klargjort innen 2030», sier det seg selv at de ikke har planer om å nå målene for naturrestaurering. De skal være nådd innen 2030, sier Wilhelmsen.
Vern
Sabima hadde også forventa at handlingsplanen tok på alvor målet om vern i Den internasjonale naturavtalen. Vernet i Norge må bli både mer representativt og effektivt. I dag har Norge vernet mye fjellområder, og unngått vern i svært artsrike områder i lavlandet og i havet.
– Vi får ikke sterkere og mer representativt vern gjennom bruk. Vern gjennom bruk er heller ikke i tråd med målene i Den internasjonale naturavtalen som nettopp peker på effektivt vern som en av hovedløsningene på natur- og klimakrisen, sier Wilhelmsen.
Stortingsmeldingen repeterer det eksisterende målet om 10 prosent skogvern, men mangler en troverdig plan for å nå det. 84 prosent av de 1330 truede artene i skog er knyttet til gammel skog. Regjeringen vil utrede nærmere behovet for nye tiltak og virkemidler for ivaretakelse av naturverdiene i den eldste skogen.
– Det artsmangfoldet i skogen trenger, er en troverdig plan for å nå skogvernmålet med nødvendig og forutsigbar finansiering til frivillig vern, og at gammel skog og skogtyper som er underrepresentert i dag prioriteres i ordningen for frivillig vern, sier Wilhelmsen.