Opprydning i forvaltningsjungelen kan redde livet langs elva

Beltet av vegetasjon langs vassdrag er livsnerven til både land- og vannlevende arter. Kantvegetasjonen beskytter mot forurensning og erosjon, den er levestedet og matfatet til et mylder av arter og den gir næring, ly og skygge for artene som lever i vannet. Generalsekretær i Sabima, Einar Wilhelmsen, er tydelig:

Det er på høy tid at vi får klarere regler, slik at vi kan beskytte de uerstattelige funksjonene til kantvegetasjonen langs vassdrag.

Sammen med Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond, Norsk Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening, har Sabima sendt et brev til NVE. I brevet løfter organisasjonene fram utfordringer ved dagens forvaltning av kantvegetasjon langs vassdrag og kommer med råd om hvordan kantvegetasjonen langs vassdrag bør forvaltes.

Les brevet til NVE fra miljø- og friluftslivsorganisasjonene her.

I brevet til NVE etterspør vi blant annet: 

• Klare definisjoner av kantvegetasjonens økologiske funksjon og hvordan dette kan integreres i en mer enhetlig praksis for forvaltning av kantvegetasjonen. 

• Klarhet om håndheving av reglene rundt søknadspliktig hogst i kantsoner, slik at de samme reglene gjelder uansett region. 

• Tiltak for å sikre at kantsoner som berøres av inngrep, gjenopprettes med naturlig vegetasjon som ivaretar viktige økologiske funksjoner. 

Brevet bygger på erfaringer fra intervjuer med statsforvaltere over hele landet. Svarene fra statsforvalterne har avdekket store variasjoner i hvordan regelverket for kantvegetasjon langs vassdrag tolkes og håndheves. Dette skaper usikkerhet og risiko for ulovlige inngrep.

Brevet tar opp flere spørsmål om særlig hvordan lovverket tolkes og håndheves når det kommer til kantvegetasjonens bredde og økologiske funksjon. Vi ser altfor mange eksempler på ulovlige inngrep i kantsonene, ofte uten at det får konsekvenser for de ansvarlige. Mangelen på klare regler og tilstrekkelig håndhevelse gjør det vanskelig å beskytte kantvegetasjonens avgjørende økologiske funksjoner. I brevet etterlyser vi blant annet en tydelig definisjon av hva som utgjør «økologisk funksjon» i kantvegetasjonen, da formålet med loven som beskytter kantvegetasjon er nettopp at den økologiske funksjonen opprettholdes, men begrepet ser ikke ut til å ha blitt faglig definert.  

En viktig del av brevet omhandler problematikken rundt søknadspliktig hogst i kantsoner.  Selv om NVE tidligere har presisert at slik hogst krever spesielle omstendigheter og skal være søknadspliktig før hogsten, ser vi at dette ikke håndheves likt over hele landet. Dette skaper forvirring og kan føre til skade på kantvegetasjonen. Vi ønsker også at det stilles strengere krav til hvordan naturlig kantvegetasjon skal reetableres etter slik hogst. Dette er nødvendig for å sikre at kantvegetasjonen forblir robust og i stand til å opprettholde sine mange økologiske funksjoner. 

Vi ser frem til NVEs tilbakemelding og håper på en konstruktiv dialog, som kan bidra til tydeligere retningslinjer og bedre praksis. Sammen kan vi sikre at kantvegetasjonens uerstattelige funksjoner ivaretas for fremtidige generasjoner! Brevet gir et solid grunnlag for diskusjon, og vi inviterer NVE til et møte for å presentere våre funn og diskutere veien videre.

Med brevet ønsker vi også å legge grunnlaget for en bredere forståelse av kantsonens betydning, og å sette lys på et vagt regelverk som altfor ofte tillater skade på en svært viktig type natur. 

Sammen kan vi bidra til å bevare naturen – og sikre fremtidige generasjoners tilgang til rene, levende vassdrag!