TIL DEN ARTSRIKE MYRA!

Bli bedre kjent med den blaute, summende, duvende flaten mellom fjell. Lysningen i skogen. Full av vann, karbon og liv. TIL MYRA!

TIL MYRA!

Hva om mange mennesker i Norge, store som små, ble ordentlig godt kjent med myrene våre!

Ville vi da klare å redde dem?

Vi ønsker at flere skal oppdage og oppleve myra, og sender dere derfor på oppdrag

TIL MYRA!

Du leser nå om det første oppdraget.

Vil du bli varslet om det neste?

JA, SEND MEG OPPDRAG

La oss finne – og finne ut mer om – arter av planter, dyr og sopp som lever i, på, av og i tilknytning til myra. For jo mer vi vet om mangfoldet på myr, desto bedre kan vi ta vare på artene, og artenes levesteder.

Første oppdrag: TIL DEN ARTSRIKE MYRA

Vårt første turoppdrag til deg er en artsjakt! For å løse oppdraget, gjør du følgende:

  1. Dra til ei myr
  2. Ta bilder av eller tegn arter du så på myra
  3. Send inn bilder eller tegninger

Bruk e-postadressen reddmyra@sabima.no.

Vil du i tillegg løse oppdraget på Instagram, er det veldig bra! Da merker du innlegget med dine bilder eller tegninger med #TILMYRA og tagger @sabima_norge.

Registrerer du arter på Artsobservasjoner.no? Da kan du løse oppdraget ved å sende oss lenke til noen av dine registreringer av arter på myra i oppdragsperioden.

Det er fint om du skriver hvor i landet myra du besøkte ligger.

Sabima vil kunne bruke innsendt og merket materiale i vårt arbeid med å redde myra. Som en oppsummering av vel utførte oppdrag vil vi lage en film som løfter frem noen av deres innsendte opplevelser på myra – og vise den til beslutningstakere.

Frist og premie

Oppdraget kan du utføre når det passer deg, men om du løser det innen 8. juli får du premie.

Premien for å løse dette første oppdraget er en vakker turguide til myra – som vil sikre deg en enda mer opplyst tur tilbake til myra du har funnet – eller til neste myr. Premien sender vi på SMS eller e-post, eller til din postkasse om du oppgir adressen når du sender inn.

Finn ei myr

Skal du redde ei myr, må du finne den først. Myrer er åpne våtmarksområder uten trær, der det vokser tykke lag med mose, og tillegg gjerne ulike arter av gress, lyng og busker.

Når du skal oppsøke myrområder, kan du enkelt finne dem ved å sjekke i karttjenesten du vanligvis bruker. Der er mest sannsynlig myr og våtmark tydelig markert.

Kart over Andmyran, fra Artskart.

Andmyran er lett å se på kartet, her fra artskart.no.

I Norge finnes det mange myrtyper. Dette henger sammen med vårt relativt kalde og fuktige klima og den store variasjonen vi har i klima, geologi og høyde over havet. Eksempler på myrtyper i Norge er topogen myr, myreng, rikmyr og kalkmyr.

Dersom du er i nærheten av Mjøndalen, kan du bli med Buskerud Botaniske Forening på orkidetur TIL MYRA.

Fyll sekken med kunnskap

Myr er leveområde for et stort mangfold av arter. La oss se nærmere på noen av dem.

Biologenes tips

Drar du til ei myr, er det garantert at du finner torvmoser. Torvmosene ER myra.

Det finnes hele 57 torvmosearter i Norge! Det er enkelt å kjenne igjen torvmoser når du er ute og går på myra, men det er ikke lett å skille de ulike torvmoseartene fra hverandre. Er du mer interessert, foreslår vi at du besøker en super nettside om torvmoser, som NTNU Vitenskapsmuseet og Artsdatabanken har laget. Studer torvmosene du finner nøyere. Er det ulike arter? Hva skiller dem fra hverandre? Tegn og ta bilder!

Torvmosene har celler som er hule som ballonger, og som er fylt med vann. Derfor kan torvmosene ta opp opptil 20 ganger sin egen vekt i vann. Prøv å vri opp en liten neve med torvmose, så merker du det selv. Vann renner langsomt, laaaangsomt gjennom torvmoser og torv i myra (det kalles fordrøyningseffekten). Slik kan myrene beskytte oss mot flom.

Og der det er vann, er det liv! Myra er hjemmet og matfatet til et fantastisk mylder av arter! Det er særlig her, i det øverste, våte laget av myra, hvor vi tråkker av gårde for å lete etter molter og nyte stillheten, at vi kan finne et stort mangfold av arter.

De lynraske øyenstikkerne er effektive luftakrobater. Øyenstikkerne kan snu på hodet og har store øyne. De har full oversikt forover, bakover og til siden. Meget nyttig når de skal jakte etter mindre insekter mens de flyr! Det finnes MANGE øyenstikkerarter i Norge. Noen av dem er lett å skille fra de andre øyenstikkerartene. Lær deg å kjenne igjen et par av dem, for eksempel den karakteristiske firflekkbredlibellen som er vanlig å finne ved myrtjern!

Fra et kurs om øyenstikkere. Foto: Helene Lind Jensen.

Maur trives i myra! Hvis du setter deg på huk og kikker nøye, ser du mange! Hvor går de? Har de kanskje laga ei tue på ei tue i myra? Ta bilder og send inn!

Det finnes kjøttetende planter i norsk natur! Kjøttetende planter kan leve i svært næringsfattige omgivelser. Næringen får de fra insekter som de fanger. De kjøttetende plantene rundsoldogg og smalsoldogg vokser på myrer i hele Norge. Bøy deg ned og se etter soldogg når du er på myra! Lær deg rundsoldogg og smalsoldogg ser ut. Kan du skille dem ute på myra?

Trua arter på myr

Arter utryddes fra planeten vår i et skremmende tempo. Derfor er det nødvendig å ta vare på steder der det lever spesielt mange arter. Som myra. Noen arter er helt avhengige av myra som levested og matfat, og kan forsvinne fra norsk natur dersom vi ikke tar vare på myrene.

Tranen

Myra er viktig som hekkeplass og matfat for fuglene. Tranen er en stor, stolt og vakker fugl, som så å si alltid legger reiret sitt i et fuktig område ute på en stor myr, og som tilbringer mye av tiden på myr for å lete etter mat. Tranen legger to egg, som den plasserer på en plattform av gress ute på den blauteste delen av myra. Langt unna mennesker og rever.

Storspoven

Storspoven er vår største vadefugl. Du kjenner den igjen på det lange, buede nebbet, som utgjør 25 prosent av kroppslengden! Den er lett å høre i åpne landskap, og her på den fine myra. Fra bakken høres sørgmodige fløytetoner. Storspoven finnes hos oss i størst antall på Østlandet, og fra Rogaland nordover mot Troms. Bestanden av storspove har gått ned de siste årene, særlig fordi levestedene dens har blitt ødelagt. Storspoven er listet som sterkt truet, den neste verste kategorien, i den norske rødlista for arter.

Klikk her for å høre hvordan storspoven låter og les mer om storspoven hos BirdLife Norge.

Emblas ringvinge. Foto: Christian Steel.

Sommerfuglen

Det er mange, vakre grunner til å redde myra! En av dem er ute og flyr akkurat nå – i 2022. Den heter emblaringvinge og er en stor, vakker, svart sommerfugl med oransje ringer på vingene som finnes i sumpskog i kanten av myra. Denne stilige dagsommerfuglen har en særegen livssyklus: Den flyr bare i partallsår!

Hvordan vet sommerfuglene at det er partallsår? Vel, det vet de selvfølgelig ikke. Men larvene bruker to år på å bli voksen sommerfugl, og sannsynligvis har det gått veldig dårlig i noen oddetallsår, slik at en hel oddetallsgenerasjon ikke kom seg på vingene.

På denne tida i fjor var (nesten!) hele bestanden av emblaringvinge larver. I fjor høst forpuppet de seg – og akkurat nå, i juni, flagrer de omkring på myra for å lage neste generasjon i løpet av noen få og hektiske uker.

Synes du det er blitt færre sommerfugler å se? Det er ikke så rart, når mange myrer blir grøftet og ødelagt som levested. Sommerfuglen emblaringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet på grunn av grøfting av myrer. Emblaringvinger er helt avhengige av myra for å overleve. På bildet ser du vakre emblaringvinge i velkjent miljø og med sedvanlige positur; flotte torvmoser og nesa i sky.

Har du lyst å lete etter emblaringvinge? Da bør du befinne det på sørlige og nordøstlige deler av Hedmark, så vidt sør mot Nes i Akershus. I Nord-Norge kan du finne den sør i Sør-Vangaranger i Finnmark. For å kjenne igjen sommerfuglen, skal du se etter to sammenslåtte øyeflekker på framvingen, som vist på bildet. Dette skiller den fra andre ringvinger. Er du så heldig å finne denne arten og er det av stor betydning at du registrerer funnet i Artsobservasjoner. Da bør du ta flere bilder av arten, og særlig få med disse sammenslåtte øyeflekkene på bildet.

Du lurer kanskje på om det noen gang er observert emblaringvinge i oddetallsår? Svaret er ja. Generalsekretær i Sabima, Christian Steel, har selv observert for eksempel en emblaringvinge i et oddetallsår. I Sør-Varanger i Finnmark er det gjort noen få funn av emblas ringvinge i oddetallsår, mens i Hedmark er det ett funn 2015 og ett i 1989.

Er du spesielt interessert i sommerfugler? Kanskje Norsk entomologisk forening er noe for deg?

MYRFLANGRE

Myrflangre er en orkide som vokser i rike og lysåpne myrer, som i den truede naturtypen slåttemyr.

Denne orkideen er trua, blant annet fordi levestedene dens forsvinner. Nå har den 22 registrerte levesteder i Norge.

Flere av de gjenværende slåtteengene der den lever, skjøttes av Buskerud Botanisk Forening. De gjør en stor innsats, og har laget en film om arbeidet.

Se filmen fra Norsk Botanisk Forening

Orkideen

Myrflangren er en nydelig orkidé som bare finnes på rikmyrer i lavlandet på Østlandet, og som er sterkt truet på rødlisten. Bli med biolog og naturforvalter Even Woldstad Hanssen til ei myr på orkidejakt:

Nå i juni kan du oppleve orkideer i blomstring på myra, og den beste måten å gjøre det på, er sammen med dyktige botanikere i Norsk Botanisk Forening. De organiserer for eksempel mange turer i forbindelse med feiringen av Villblomstenes dag den 19. juni. Kanskje går en av dem til en blomstrende orkidemyr nær deg?

Livsviktig for flere

Mens noen arter tilbringer hele livet på myr og er fullstendig avhengig av den som leveområde, er andre arter bare innom, men i helt avgjørende faser av livet.

Ta orrfuglen, for eksempel. Det hender den kan spille på setervoller og hogstflater, men de aller fleste spiller på myr. Resten av livet er de å finne i skogen, men noen avgjørende morgener under vårleiken er orrfuglene helt avhengige av spillplassen sin for å finne noen å pare seg med og bringe livet videre.

På samme måte er det med trekkfugler som bruker myrer som rasteplasser. Det meste av livet tilbringer de andre steder, men de er helt avhengig av disse «ladestasjonene» underveis på trekket. Her finner de mat og lader opp til neste etappe på trekket.

Molter er et annet eksempel på en art som er avhengig av myr, selv om de jo også kan vokse i sumpskog. Og sumpskoger som ligger inntil myrer får hjelp av myrene til å stabilisere vannmengden, som sumpskogen er avhengig av for å fortsatt være sumpskog.

Myra er en del av et samspill i naturen som vi mennesker gjør klokt i å ta vare på.

Mangfoldet av arter kartlegges av frivillige

Dette første oppdraget handler om å dra på artsjakt. Hvert år kartlegger hundrevis av frivillige artsjegere norsk natur. Men vi vet ikke nok om hvilke arter som lever hvor. Det må vi vite om vi skal klare å ta vare på mangfoldet. Den største trusselen mot artsmangfoldet er at vi ødelegger artenes levesteder – og myrene er intet unntak – enda.

Det finnes faktisk ingen samlet oversikt over hvor mange arter av planter, dyr og sopp som lever på myr. 660 av artene på rødlista har våtmark listet som leveområde. Det er mange! Vi vet også at livsmiljø ikke er listet opp for alle arter, og at Norge trolig har 16.000 arter som enda er uoppdaget. Livet på norske myrer er mangfoldig.

Ble du bitt av basillen og vil bli en artsjeger som bidrar med kunnskap til forvaltningen, anbefaler vi at du blir med i en biologisk forening der du får god støtte i din artsjakt. Du kan også begynne med å lage en bruker i Artsobservasjoner for å registrere dine artsfunn når du har lært deg noen arter.

Dette gjør Sabima

Sabima bidrar til at flere deltar i den store dugnaden det er å få kartlagt artsmangfold i Norge.

Å kartlegge arter betyr å finne og registrere planter, dyr og sopp ute i naturen. Funnene registreres i en database, Artsobservasjoner, som gir oss verdifull kunnskap om naturen.

Sammen med biologiske foreningene arrangerer vi lærerike kartleggingsturer og kurs.

Vi formidler kunnskap om naturmangfold. Se noen av våre små filmsnutter.

Alt vi gjør for å redde myra kan dere lese mer om her.

Kategori: Myr, Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: