Arealendringer

Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold.

Hvorfor er arealendringer et problem?

Hvordan vi bruker naturen påvirker hvordan dyrene, plantene og soppene som lever der har det. Når en liten gammelskog blir skiftet ut med en golfbane, en våtmark med en vei eller en blomstereng gror igjen fordi den ikke slås lenger, får det dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet som en gang var der. Disse endringene av natur kaller vi arealendringer.

For 9 av 10 av artene på rødlista er det arealendringer som er hovedtrusselen. En tredel av de trua artene sliter på grunn av opphør av slått og beite som fører til gjengroing av kulturlandskapet. Kommersielt skogbruk gjør livet vanskelig for 41 prosent av de trua artene. Andre naturinngrep som truer naturmangfoldet er veibygging og småkraftverk som bygges inn i elver og fosser.

Ett leveområde mindre betyr at mange individer innenfor en art dør, men sjelden at arten utryddes. Men når det blir ett leveområde her og ett der – i det uendelige, begynner det å bli vanskelig å opprettholde en robust nok bestand til at den kan bestå over tid. Det er denne bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur som har ført til at 2125 arter nå er trua av arealendringer i følge den norske rødlista.

Menneskers påvirkning på naturen gjør at vi utrydder arter 1000 ganger raskere enn normalt. En natur med mindre mangfold av arter og naturtyper er mer sårbar for naturlige miljøendringer, som for eksempel klimaendringer. Flere arter i naturen øker sjansen for at det finnes arter som takler det varmere og våtere været som kommer med klimaendringene. Disse artene kan kompensere for at andre arter dør ut.

Vi trenger økosystemer som fungerer, med alle artene som lever i dem. Intakte, fungerende økosystemer gir oss økosystemtjenester som er livsnødvendige, som å rense luft som skogen gjør, lagre karbon som myra gjør og pollinere mange av matplantene våre, som biene gjør. Til syvende og sist vil heller ikke vi mennesker klare oss om naturmangfoldet reduseres for mye.

Endret skog- og landbruk

Av artene som er negativt påvirket av arealendringer er nær halvparten av dem knyttet til skogbruksaktivitet og nær en fjerdedel til jordbruk eller endringer i bruk av jordbruksareal.

Les mer om utrydningstrua naturmangfold i skog

Hva er konsekvensene for naturmangfoldet?

Å fjerne et levested fører direkte til at det blir færre individer av en art. Mer indirekte fører stadige inngrep også til at vi stykker opp naturen slik at den er mindre sammenhengende. Det gjør arter mer sårbare for å bli utryddet. For eksempel gjør oppstykket natur det vanskeligere for arter å bevege seg nordover eller opp i høyden hvor det er kjøligere, noe vi antar flere vil gjøre i takt med den globale oppvarmingen. Oppstykket natur fører dessuten til at vi får mange små bestander som er adskilt fra hverandre. Små bestander av en art uten kontakt med andre bestander vil over tid få mindre genetisk variasjon innad. En forutsetning for at en art skal overleve er at det er genetisk mangfold innenfor arten.

Usikkerhet om hvordan mange små inngrep og endret bruk av natur påvirker arter gjør at det er vanskelig å forutsi effekter mindre inngrep kan ha på naturmangfoldet.

Det kan være summen av flere inngrep og ikke nødvendigvis bare enkeltinngrepet alene som gjør at arten dør ut eller trua.

Vi mennesker er helt avhengige av biologisk mangfold. Ta biene, uten dem blir ikke matplanter vi spiser pollinert og avlingene vil stupe. Det kan i verste fall redusere matproduksjonen vår med 30 prosent. Fordi vi har gjødslet eller latt blomsterenger gro igjen slik at mangfoldet av blomster har blitt borte, har vi færre bier i Norge i dag enn før. Elvemuslingen er et annet godt eksempel på hvor viktig natur er for oss. Tross sin lille størrelse renser den vannet i elver i en hastighet på 50 liter om dagen. Rent vann er ikke en nødvendighet bare for oss mennesker, men også for fisk og de andre artene som lever i ferskvann. I Norge er elvemuslingen blant annet trua fordi elvene våre er blitt demmet opp til kraftanlegg og at vi flytter elvene fra de naturlige leiene sine for å forebygge flom. Skulle elvemuslingen bli borte vil vannet vårt ikke være like reint, og vi må bruke mere penger på vannrenseanlegg.

Hva kan du gjøre?

Politikerne er enige om at vi skal ta bedre vare på trua natur, men det krever mot og genuint engasjement for miljøsaken å klare å si nei til næringsinteresser eller velge dyrere løsninger. Du kan stemme på politikere som er opptatt av å ta vare på natur, og som forstår konsekvensene av å redusere naturmangfoldet.

Redd naturmangfoldet der du bor

Du kan også engasjere deg i lokale saker der noen ønsker å bygge eller gjøre noe annet som medfører ødeleggelse av natur. Alle har lov til å mene noe om hvordan naturen i kommunen håndteres, være seg gjennom å avtale møte og snakke direkte med politikere som sitter og påvirker naturforvaltningen eller sende inn et høringssvar. Vil du redde naturmangfoldet der du bor, gå hit og finn tips til fremgangsmåte og informasjon om lover og fakta du kan bruke.

Skjøtt kulturlandskapet

Enten du er bonde eller ikke kan du bidra til at vi har artsrike kulturlandskap i hele landet. Er det kulturlandskap der du bor, rundt huset, på gården eller hytta? Slår du eller har beitedyr på hele eller deler av den gjør du et bidrag for å bevare mangfoldet av blomster, men også bier i norsk natur. Les mer om skjøtsel av kulturlandskapet i vårt skjøtselshefte!

Bidra til økt kunnskap – bli kartlegger!

Selv om det hvert år er folk ute i naturen og finner planter, sopp og dyr og registrerer dem i Artsobservasjoner og Artskart vet vi fortsatt lite om hvilke arter som lever hvor i Norge. Alle kan bidra til å øke vår kunnskap om norsk natur ved å dra ut og ta bilde av arter de kommer over. Bilde, tidspunkt og artsnavn kan registeres i Artsobservasjoner. Er du usikker på hvilken art det er så spør en ekspert! Dette hjelper politikere og andre som gjør valg på vegne av naturen til å ta vare på natur som er sårbar – det vil si natur som vi har lite igjen av eller som er hjemmet til planter, sopp eller dyr det ikke er så mange igjen av. Les mer om kartlegging av natur og hvordan du kan bidra til økt kunnskap!

Foto: Sabima

Hva gjør Sabima?

Selv om vi har lover og forskrifter som skal sikre at vi tar vare på de mest trua artene våre, skjer det dessverre ofte at de ikke gjør det. Sabima ser ofte at det slurves med å kartlegge om disse artene faktisk finnes der, det mangler kontroll av om det faktisk er tatt tilstrekkelig hensyn til arten eller at andre samfunnshensyn veier tyngre.

Vi gir innspill til dokumenter som er styrende for forvaltningen av naturmangfold i Norge. Her kan du se Sabimas innspill til det som ble Norsk handlingsplan for naturmangfold. Den oppsummerer noe av det vi mener er viktigst å gjøre for å stanse tapet av naturmangfold, og er skrevet sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner og fagfolk: 33 forslag for naturen.

Tydeligere lover og regler

Sabima jobber for å få politikere til å lage tydeligere lover og regler for hvordan vi bruker natur – og å følge disse opp. Vi jobber gjennom å ha møter, komme med innspill i innspills- og høringsrunder og vi bruker media for å nå ut til flere med det vi mener må til for stanse tapet av naturmangfold. Vi vil at det skal være vanskeligere å ødelegge natur enn det er i dag, særlig trua natur som vi har lite igjen av.

Naturkompetanse i kommunene

Kommunene spiller en sentral rolle i arealforvaltningen i Norge. For at kommunene skal bidra til å stanse tapet av naturmangfold må de ha tilstrekkelig kapasitet, god naturfaglig kompetanse og kunnskap om naturmiljøet i kommunen.

Sabima jobber for at kommunene skal få midler til å ha ansatte med kompetanse på biologi og natur. Det gjør vi ved å gi innspill til politikere blant annet i forbindelse med at statsbudsjettet lages. Vi jobber også for at det skal utarbeides statlige retningslinjer med krav om at hver kommune har tydelige og langsiktige mål for å stanse tapet av naturmangfold.

Landbruk som gir naturmangfold

Vi jobber for at det skal bli lønnsomt for landbruket å slå enger og ha dyr på beite slik at vi fortsetter å ha et blomsterrikt og variert kulturlandskap. Det gjør vi ved å komme med innspill til landbruksforhandlingene. Der kan vi sikre at det gis tilskudd til drift som gir naturmangfold. Vi jobber også for at det skal bli flere “utvalgte kulturlandskap”. Disse får tilskudd slik at de skjøttes og naturmangfoldet opprettholdes. Les mer om arbeidet vårt for kulturlandskapet og for biene som utryddes når kulturlandskapet forsvinner.

Økologisk grunnkart

Sabima jobber for at vi skal vite mest mulig om naturen vår. Ved å få en bedre oversikt over hvor vi finner ulike arter av sopp- plante- og dyrearter får vi det vi kaller et økologisk grunnkart. Med den informasjonen kan vi lettere unngå at områder med trua natur blir ødelagt. Et økologisk grunnkart krever mange timer med kartlegging av natur. Vi ønsker at alle skal være tilgjengelig i databasen Naturbase, en oversikt over antatt verdifull natur som er åpen for alle. Sabima jobber for at det skal gis tilstrekkelig midler gjennom statsbudsjettet til kartleggingsarbeidet, og vi arrangerer også egne kartleggingsturer i samarbeid med medlemsforeningene våre. Lyst til å bli kartlegger? Se her!

Helhetlig planlegging

Sabima jobber for at fylkesmannen fortsatt skal ha en sterk rolle som statens lokale forvalter av norsk natur, slik at man lettere kan se alle naturinngrep under ett og på den måten hindre bit-forbit-nedbygging av norsk natur. Dette argumenterer vi for når vi snakker med politikere og forvaltningen i møter og foredrag.

Jobber for et arealnøytralt Norge

Skal vi stanse tapet av naturmangfold må vi få kontroll med forbruket av natur. Det er allerede et mål at Norge skal bli klimanøytralt, det vil si at vi ikke slipper ut mer klimagasser enn vi tar opp – netto nullutslipp. På samme måte ønsker Sabima at Norge skal bli arealnøytralt, at vi ikke skal ta av mer intakt natur – netto null tap av natur. Fremfor å bygge ut mer natur, må vi gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer og i større grad restaurere ødelagt natur. Sabima ønsker at konseptet skal få gjennomslag hos politikere og i forvaltningen og at det kan bli en målestokk for god naturforvaltning. Les mer om hvordan vi kan få et arealnøytralt Norge her.

 

Alle foto der ikke annet er nevnt: Roger Brendhagen

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Anne Breistein

Naturforvalter

E-post: anne.breistein@sabima.no

Telefon: 99 02 66 71