Kartlegging av natur

Å kartlegge natur betyr å finne og registrere planter, dyr og sopp ute i naturen. Funnene registreres i en database som gir oss verdifull kunnskap om naturen.

Hvorfor kartlegger vi?

Å kartlegge natur er å dra ut på jakt etter arter, enten ved å undersøke et område for hvilke arter som finnes der, eller lete etter en bestemt art eller artsgruppe. Kartlegging av artene våre er utrolig viktig for å få mer kunnskap om naturen vår! Kartlegging av natur gjøres av både profesjonelle og amatører. Lenger ned i teksten kan du lese mer om hvordan du kan bli artskartlegger!

Vi vet lite om naturen

For å drive god naturforvaltning trenger man kunnskap om artene. Hvor lever de? Hvor mange er de? Går det bra med dem? Særlig trenger vi kunnskap om naturområder vi antar er spesielt verdifulle. I dag er bare 25 prosent av antatt verdifull natur kartlagt. Med verdifull natur mener vi natur som er spesielt viktig for å kunne bevare biomangfold. Kjennetegn på at natur er verdifull er at den er trua eller sjelden eller har hatt stabile økologiske forhold over tid eller rom. Det vil si at den enten urørt av menneskelige inngrep over lang tid eller i kontinuerlig bruk eller er et sammenhengende naturområde (som gir større muligheter for flere arter til å overleve på sikt). Det tredje kjennetegnet er at det er natur med spesielle biologiske funksjoner eller krav (spesielle fysiske egenskaper kan gjøre at natur har en nøkkelfunksjon for en eller flere arter, som: bekk gjennom stort åkerlandskap, et smalt sund hvor arter kan krysse et vassdrag eller en isfri liten elvestrekning).

Kunnskap redder naturen

Kunnskapen om artsfunnene brukes direkte i arealplanlegging. Gjennom frivillige kartleggeres artsfunn som registreres i Artsobservasjoner blir kunnskapen umiddelbart tilgjengelig for forvaltningen, forskere og andre som jobber med funn av arter. For eksempel kan artsfunnene hos kommuner og fylkesmenn bidra til å hindre naturinngrep der det finnes truete arter. Kunnskapen blir også tilgjengelig for de som jobber med å skrive eller følge opp handlingsplaner slik at de får informasjon om hvor artene lever er, hvor stor bestanden er og om det for eksempel er behov for skjøtsel.

Kartdatabasene hvor artene rapporteres inn er viktige når man undersøker hvilke konsekvenser for eksempel et utbyggingsprosjekt vil ha. Planleggere og utbyggere og skogbruk har plikt til å sjekke slike databaser før aktiviteter igangsettes og ta hensyn. Er du bekymret for mulige ødeleggelser i ditt nærmiljø, kan du selv undersøke og påpeke det overfor grunneier, ansvarlig virksomhet eller myndighet, eller miljøorganisasjoner.

Fortsatt mange uoppdagete arter

I dag er ca. 43.700 arter dokumentert i Norge, men det antas at det finnes rundt 16.000 uoppdagede arter i landet vårt. Blant artene vi kjenner til er over halvparten leddyr, og insekter er den mest artsrike gruppa blant dem. Med sine vel 18.000 arter utgjør insektene faktisk 42 prosent av alle kjente arter i Norge. Til sammenligning utgjør pattedyrene bare 0,2 prosent av artsmangfoldet. En annen stor gruppe er sopp. Hver femte art i Norge er en sopp! Skal vi finne alle artene som antas å være der ute, men som enda ikke er dokumentert, må vi ut og lete. Jo flere vi er som er ute og leter, jo mer finner vi!

Vi vet fortsatt alt for lite om hvilke arter som finnes hvor. Du kan bidra til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur ved å bli naturkartlegger. Her kan du se en kortfilm om hvor spennende kartlegging, eller artsjakt som vi også kaller det, kan være!

Bli med på artsjakten!

Artsjakten er et helt døgn med jakt etter arter. Både amatører og profesjonelle jobber sammen om å finne flest arter. Artsjakten arrangeres hver vår, og er for de med konkurranseinstinkt – eller bare et ønske å lære mer om naturmangfoldet.

Les mer om artsjakten!

Bli kartlegger!

Frivillige kartleggere jobber over hele landet og er et kjempebidrag til økt kunnskap om norsk natur. Mer enn halvparten av all artskartlegging i Norge utføres av frivillige kartleggere. Sabima ønsker flere kartleggere! Kan du litt om arter, å skille de vanligste fugle- eller pattedyrartene, eller med dyptgående om en eller flere artsgrupper, og liker å være ute kan artskartlegging være noe for deg! Under finner du et start-kit som kan hjelpe deg på vei til å bli en ekte artsjeger!

Klar, ferdig – kartlegg!

Det er lurt å velge en artsgruppe og fordype seg i denne. Er du interessert i insekter, edderkopper, planter, lav, mose, fugler eller helt andre ting? Skaff deg utstyr og bøker, les deg opp om artene, hva slags leveområde trives de i, hvor i landet forekommer de, er de truet?  Det viktigste er erfaring – så det er bare å komme seg ut i naturen og starten artsjakten!

Hva slags utstyr trenger du?

Det viktigste er noe å skrive på, og gjerne et kamera og kart eller GPS. Andre ting du behøver spørs helt på hva slags arter du skal bestemme. Hos Natur og Fritid får du tak i alt av felthåndbøker, håver, feller, kikkerter, GPS-er og mye mer. Vi anbefaler deg å ta en titt!

Hvor skal du lete?

Det er lurt å legge turene til områder som er dårlig undersøkte og der det er stort behov for ytterligere kartlegging. Databasene “Naturbase” og “Artskart” kan gi deg en pekepinn på hvor du bør dra på tur.

Undersøk et område:

Naturbase viser naturverdier som verneområder, foreslåtte verneområder, viktige naturtyper og artsforekomster. I tillegg kan man blant annet hente ut registreringer om rødlistede og prioriterte arter fra Artskart.

Lete etter en spesifikk art:

Artskart er en innsynsløsning som samler nærmere 23 millioner funn av arter fra svært mange kilder, som museer, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Der kan du finne hvilke arter som finnet på et bestemt sted eller hvor bestemte arter har blitt registrert i landet.

Kartleggerens huskeliste

  • Artsnavn
  • Funndato
  • Funnsted
  • Bilder!

Bilder er ikke et krav, men gjør det lettere for fagfolk å verifisere funnet.

Når du ute og kartlegger – husk:

  • Stedfesting! Hvor er du nå? Det viktigste i all kartlegging er stedfestingen. Den aller enkleste måten å gjøre dette på i dag er med en GPS. GPS-er finnes i dag som håndholdte separate instrumenter, eller innebygd i telefoner og kamera. Med GPS får man nøyaktige koordinater som plasserer forekomsten entydig på kartet.
  • Hvilken art er det? Har du funnet et insekt du aldri har sett før, en pen blomst som du lurer på hva heter, eller en sopp du tror kan være sjelden? Spør en ekspert! Ta med arten hjem i et dramsglass eller en papirpose, merket med koordinater og dato. Da kan du se på den flere ganger og få hjelp av eksperter til å finne hvilken art det er.
  • Når du vet hvilken art det er: Når du vet sikkert hvilken art du har funnet, oppfordrer vi til å registrere funnet i databasen for de frivillige kartleggerne Artsobservasjoner.

Artsobservasjoner er en database der alle kan legge inn sine egne sikre artsbestemte funn av dyr og vekster. Data fra Artsobservasjoner brukes i forvaltningen av norsk naturmangfold. Det er derfor viktig at observasjonene rapporteres med så stor sikkerhet som mulig, spesielt når det gjelder artsbestemming, stedsangivelse og tidspunkt. Det er du som rapportør som er ansvarlig for at opplysningene er korrekte, og av god kvalitet. Om du får kjennskap til at noen av opplysningene er feil, har du ansvar for å endre dem.

Selv om det dreier seg om vanlige arter, er det ønskelig at funnene blir registrert fordi det kan gi oss utfyllende informasjon om utbredelsesmønster eller endringer, for eksempel som følge av klimaendringer.

Så enkelt er det – God artsjakt!

Er du allerede kartlegger og ønsker praktisk informasjon om tildeling av kartleggingsmidler og kartleggingsnotater? Se denne siden med praktisk informasjon til kartleggere!

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Kristoffer Bohn

Natuforvalter

Kartleggingskoordinator, zoologi

E-post: kristoffer.bohn@sabima.no

Telefon: 97 61 92 11