Hvorfor er myr viktig?

Myra har blant annet disse funksjonene:

• Myra er rasteplass for fugler
• Myra er levested for mange planter og dyr
• Myra demper flom
• Myra renser vann
• Myra lagrer karbon
• Myra er et historisk arkiv

Myr er en type våtmark. Våtmark er natur som er helt eller delvis dekket av vann hele eller deler av året. I tillegg til myr er sump og deltaområder eksempler på våtmark vi finner i Norge. Myra har unike egenskaper som er nyttige for oss mennesker. Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til hvor mye det regner og kommer til vann fra andre kilder. I kalde land som Norge er fordampingen lav, og Norge er dermed blant de land i Europa med mest myr.

Myra ødelegges når vi trenger den som mest: i møtet med klimaendringene.

Myrer er åpne våtmarksområder uten trær, der det vokser tykke lag med mose, og tillegg gjerne ulike arter av gress, lyng og busker. I en myr går nedbrytingen av døde planter og annet dødt organisk materiale så sakte at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. I Norge finnes det mange myrtyper. Dette henger sammen med vårt relativt kalde og fuktige klima og den store variasjonen vi har i klima, geologi og høyde over havet. Eksempler på myrtyper i Norge er topogen myr, myreng, rikmyr og kalkmyr.

Rasteplass for fugler

Fordi våtmarkene er så rike på plante- og dyreliv er de svært populære landingsplasser for trekkfugler på vei nord om våren og sør om vinteren. Uten disse landingsplassene kommer de seg ikke til målet sitt.

Når våtmarkene blir færre, som nå, kan vi risikere at det blir færre fugler. Mange andre fugler enn trekkfuglene er avhengig av myr som matfat, spill- og hekkeplass.

Levested for mange planter og dyr

En rekke plante- og dyrearter i Norge har våtmark som sitt eneste levested. Mange av disse er truet og står i norsk rødliste, en vurdering av arters risiko for å dø ut i Norge. Dette gjelder spesielt moser, karplanter og insekter. Den vakre orkideen myflangre lever bare på rikmyrer, og er sterkt truet i følge rødlista. Halvparten av myrene der myrflangre lever er forsvunnet, og det er hovedårsaken til at den kan bli borte fra norsk natur for alltid. Sommerfuglen emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet på grunn av grøfting av myrer.

Demper flom

Mange våtmarker, og særlig myrer, har stor kapasitet til å lagre vann, og dette gjør at de kan dempe flom. De store mengdene torvmose i myr illustrerer dette godt: Torvmose kan holde på vann tilsvarende ti ganger sin egen vekt. Det gjør myra til en svamp i naturen. Den holder på vann under våte perioder, og frigir vann til  naturen rundt i tørre perioder. På grunn av klimaendringene kan vi forvente oss mer nedbør, men også flere tørkeperioder enkelte steder i landet. Det har aldri vært behov for mer vannregulerende natur enn nå.
I den offentlige utredningen Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester fra 2013, anbefales det å ta særlig hensyn til myrer og annen våtmark som har en vannregulerende effekt og som bidrar til å bremse hastigheten av flomvann. NOU-en konkluderer med at ødelagte myrer er en viktig grunn til å anta at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge i forhold til forrige århundre og tidligere.

Renser vann

Våtmarkene renser også vann, og avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde.

Lagrer karbon

Myr er naturtypen på landjorda som lagrer mest karbon. Det er karbon som ellers ville ha bidratt til global oppvarming. Karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 kan være lagret i torva på bare én kvadrat­kilometer myr. Professor og myrekspert ved NTNU Vitenskapsmuseet, Asbjørn Moen, kaller myra Norges svar på regnskogen. Det er treffende, både når det gjelder karbonlagringskapasiteten og det yrende livet på myra.

En enkelt myr, som Jødalsmåsan på Romerike som det er planer om å grave opp for å ta ut torv til hagejord, holder på like mye karbon som utslipp fra 150.000 biler i løpet av et år.

Tidligere ble myrene sett på som “vassjuke” og verdiløse områder, og derfor har de blitt grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog eller brukt til uttak til brensel eller utsatt for annen nedbygging. I dag vet vi at myra er svært verdifull natur, men fortsatt blir myrer ødelagt.

Det dyrkes opp anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, som tilsvarer 700 fotballbaner i året. Det bygges veier over myr- og våtmarksområder. Og fortsatt blir myrer grøftet og torven lagt i plastsekker og solgt som hagejord.

Hva truer våtmarkene?

Grøfting, drenering og oppdyrking til jordbruksformål og skogplanting, uttak til brensel og torv til hager, og nedbygging til veier eller boliger har ført til at myrer og annen våtmark har blitt borte.

Mer enn en tredel av all myra i Norge er ødelagt. På verdensbasis har 15 prosent av myrer blitt ødelagt, men disse står for hele fem prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.

Bit for bit-nedbygging

En våtmark alene er det ingen krise om blir ødelagt, men når mange nok våtmarker blir borte, blir totalen plutselig stor. Denne bit-for-bit reduksjonen av våtmark som har pågått over mange år har gjort våtmark til en av de naturtypene det står aller dårligst til med her i Norge. Likevel fortsetter vi å ødelegge våtmark. På Ringerike ble det i 2015 bestemt at store våtmarksområder skal bli lagt under vei. Det samme gjelder våtmarksområdene i Åkersvika ved Hamar.

I 2016 bestemte Stortinget at det skulle bli forbudt med nydyrking av myr, og en av Sabimas viktige kamper for å redde myra ble vunnet. Mellom 2000 og 6000 dekar myr er blitt nydyrket hvert år. Forbudet trådte først i kraft 2. juni 2021.

Naturtjenester ikke vurdert

Før det bestemmes at det skal ødelegges natur til fordel for vei eller til boliger, gjør myndighetene vurderinger for og mot. Sabima har sett på disse vurderingene, som ofte beregnes i kroner og øre. Hvor mye sparer vi i tid på å bygge veien slik? Hvor mye billigere er det å bygge veien her fremfor der? Det er alltid flere alternativer som vurderes før myndighetene bestemmer hvilken løsning de skal gå for. Naturverdier, som flomdempende egenskaper ved våtmark eller myras verdi som karbonlager, beregnes ikke i kroner og øre, og kommer derfor ikke med i vurderingene på samme nivå som andre faktorer. Sabima mener manglende kunnskap om hva vi mister når natur blir borte er grunnen til at det stadig vedtas å ødelegge intakte våtmarker i Norge.

Klimaendringer

For palsmyrene i Nord-Norge er det klimaendringene som er den største trusselen. Det har ført til nedsmelting av denne typen myr, som har en kjerne av is.

Hva kan du gjøre?

Bli med og redd myra!

Arbeidet for å redde myra er viktig. Vi trenger støttespillere til myrarbeidet vårt. Bli Sabima-fadder! Som Sabima-fadder støtter du arbeidet for å redde myra med et fast beløp hver måned. Pengene går til vårt politiske påvirkningsarbeid og til arbeidet med å spre kunnskap om og engasjement for myra.

Engasjer deg lokalt!

Det tar mange tusen år å danne en myr, men bare en dag å ødelegge den. Derfor må vi ha politikere som er opptatt av naturens verdi. Du kan stemme på stortingspolitikere som er genuint opptatt av natur, og på lokalpolitikere som er opptatt av å bevare våtmarkene i din kommune. Du kan påvirke dine folkevalgte på lokal-, fylkes- og nasjonalplan til å føre en bedre våtmarkspolitikk. Du kan engasjere deg i arealplanene i kommunen og komme med innspill, og du kan skrive leserinnlegg for å gjøre oppmerksom på hva vi mister når våtmarkene blir borte.

Kjøp torvfri jord!

Vil du bidra til å redde myr og annen våtmark kan du begynne med å spørre etter torvfri jord når du handler jord til hagen eller balkongen din. Dette er det stadig flere hagesentre, både i kjeden “Hageland” og “Plantasjen”, som tilbyr etter at vi satte søkelys på de miljøskadelige effektene av torvproduksjon. Se hvor du får kjøpt torvfri jord nær deg!

Internasjonale krav

Utvalgte myrer er beskyttet gjennom Ramsar-konvensjonen, men det finnes ikke noe EU-direktiv som beskytter disse økosystemene spesifikt. I følge Naturindeks for Norge har det vært en forverring av tilstanden til myrområder fra 1990 til 2010.

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for å gjøre det vanskeligere å ødelegge våtmark i Norge. De siste årene har vi særlig jobbet med myra gjennom kampanjen “Redd myra!”. Våre viktigste mål i arbeidet for myra er et forbud mot grøfting av fungerende myrer, økt vern av myr og økt restaurering av ødelagt myr.

Øke kunnskapen blant politikere

Vi opplever behov for økt kunnskap blant politikerne våre som avgjør om våtmark skal tillates nedbygd eller ikke. Vi argumenterer faglig for å velge alternativer til utbygging som ikke ødelegger våtmark. Vi benytter også mulighetene i media og i personlige møter med politikere til å formidle verdien av intakte våtmarker.

På lengre sikt mener Sabima at løsningen ligger i å ha et forvaltningssystem som tydeligere får frem hva vi mister når en våtmark forsvinner. Vi mener det må tas med i vurderingen i større grad enn det gjøres i dag.

Jobber for økt vern av myr

Det må vernes mer myr i Norge. Særlig mangler det vern av viktige myrtyper som rikmyr, kilde og kildebekk, intakt lavlandsmyr, kystmyr i lavlandet, kystnære områder og generelt i pressområder (områder mange ønsker å bygge i). I vårt innspill til statsbudsjettet for 2022 har vi foreslått at det bevilges mye mer til vern og restaurering av myr.

Les vårt myrpolitiske dokument her.

Vil ha forbud mot torv

Vi jobber for et forbud mot torv i jordprodukter.

Aktive våtmarkssentre

Sabima ønsker aktive våtmarksentre i hele landet. Dette er formidlingssentre som ligger inntil våtmarker og spiller en stor rolle i å øke besøkendes bevissthet og kunnskap om våtmarker. Det er flotte opplevelsessteder også hvor man kan gå ut i våtmarka og hvor naturveiledere kan fortelle hva som finnes der. Sabima er med i samarbeidet om Besøkssenter våtmark Oslo, som er ett av fem nasjonale våtmarkssentre.

Må restaurere ødelagte våtmarker

Sabima jobber for at ødelagte myrer skal restaureres. Dette er et viktig arbeid, selv om vi ikke vet sikkert hvordan restaureringsprosjektene vil ende. Forskere er ikke i tvil om at det er langt bedre, og ikke minst billigere, å la naturen få kjøre sitt eget løp. Det er derfor langt bedre å bevare intakte myrer enn å måtte reparere dem etterpå.

Restaurering av myr og annen våtmark betyr å forsøke å gjenskape naturen slik at den blir som før. Det kan bety at grøfter som ble laget for å drenere våtmarka tettes igjen slik at det igjen blir vått, og at trær som ble plantet der fjernes. Det er gjort forsøk på å restaurere våtmark både i Norge og andre steder i verden, med varierende hell. Erfaring viser at det ikke er lett å få tilbake natur som en gang er blitt fjernet eller ødelagt. I USA er det mer enn 100 år siden man begynte å restaurere ødelagte våtmarker i håp om å få tilbake noe av naturen. Dessverre har ikke restaureringsprosjektene gitt tilbake det samme mangfoldet av natur som en gang var der – selv så mange år etter restaureringsprosjektet ble satt i gang. 100 år er et blunk i et biologisk perspektiv. Men ved å restaurere myr kan man likevel over tid få tilbake en del biologisk mangfold, en flomdemper, et karbonlager og rasteplass for fugler.

Hva har vi fått til så langt?

Vi ligger an til å få forbud mot tre av de viktigste driverne til at myr ødelegges:

Forbud mot grøfting av myr

I skogmeldingen fra 2016 sier regjeringen at den vil revidere forskrift om bærekraftig skogbruk slik at både nygrøfting og rensk av grøfter der det ikke er etablert produktiv skog, blir forbudt. Grøfterensk er en driver til at fungerende myrer blir drenert, og mister sin økosystemfunksjoner. Sabima har jobbet lenge for et forbud mot grøfterensk. Saken var på høring våren 2021, og her kan du lese vårt høringssvar.

Forbud mot nydyrking av myr

Et forbud mot nydyrking av myr ble første gang foreslått i Klimaforliket. I forbindelse med budsjettforliket høsten 2016 fikk Venstre og KrF regjeringen med på at nydyrking av myr skal bli forbudt. Det krevde en revidering av nydyrkingsforskriften. I sitt forslag til ny forskrift foreslo regjeringen at nydyrking av myr skal bli forbudt.

Forslaget var basert på konklusjonene i rapporten Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr der det står at redusert utslipp av klimagasser som følge av et generelt forbud er beregnet til mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050.

Sabima har jobbet aktivt for dette forbudet, blant annet gjennom å gi innspill til både jordbruksmeldingen fra 2016 og naturmangfoldmeldingen fra 2016, som begge omtaler behovet for å revidere nydyrkingsforskriften.

Sabima fulgte høringsrunden nøye, og oppfordret til fortgang i arbeidet med å få forbudet på plass. I juni 2020 trådte nydyrkingsforbudet endelig i kraft.

Forbud mot torv i hageprodukter

Regjeringen utreder konsekvensene av å fase ut torv fra hageprodukter. Sabima har jobbet for et forbud mot torv, og har gitt, og vil fortsette å gi, innspill til utredningsprosessen.

Les mer: Du trenger ikke torv i hagen – du trenger myra

Rekordmye myr restaureres

I Norge har vi begynt å restaurere myr og bevilgningene over statsbudsjettet til restaurering av myr har økt kraftig for hvert år, særlig begrunnet i klimaeffekten myr har som karbonlager. I 2015 ble det bevilget 6 millioner, i 2016 13 millioner, og i 2017 26 millioner. Sabima har vært en sentral pådriver for denne satsingen.

Konsekvensutredning av myrødeleggelse

I 2015 bisto vi Venstre i å fremme et forslag om strengere myrforvaltning. Det førte til økt oppmerksomhet om myr, og konkret til et forslag om klimaeffekten av torvuttak fra myrer mindre enn 1500 dekar skal konsekvensutredes. Forslaget gikk gjennom og senket terskelen for konsekvensutredning til 200 dekar – et betydelig framskritt! Dette betyr at søknader om å ødelegge myrer ved torvuttak inneholde en oversikt over hvilken klimaeffekt det vil ha. Sabima jobber videre for at alle torvuttak skal konsekvensutredes.