Hvorfor er myr viktig?

Myra har blant annet disse funksjonene:

• Myra er rasteplass for fugler
• Myra er levested for mange planter og dyr
• Myra demper flom
• Myra renser vann
• Myra lagrer karbon
• Myra er et historisk arkiv

Myr er en type våtmark. Våtmark er natur som er helt eller delvis dekket av vann hele eller deler av året. I tillegg til myr, er sump og deltaområder eksempler på våtmark vi finner i Norge. Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til hvor mye det regner og kommer til vann fra andre kilder. I kalde land som Norge er fordampingen lav, og Norge er dermed blant landene i Europa med mest myr.

Myra ødelegges når vi trenger den som mest: i møtet med klimaendringene.

Myrer er åpne våtmarksområder uten trær, der det vokser tykke lag med mose, og tillegg gjerne ulike arter av gress, lyng og busker. I ei myr går nedbrytingen av døde planter og annet dødt organisk materiale så sakte,  at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. I Norge finnes det mange myrtyper. Dette henger sammen med vårt relativt kalde og fuktige klima og den store variasjonen vi har i klima, geologi og høyde over havet.

Rasteplass for fugler

Fordi våtmarkene er så rike på plante- og dyreliv er de svært populære landingsplasser for trekkfugler på vei nord om våren og sør om vinteren. Uten disse landingsplassene kommer de seg ikke til målet sitt.

Når våtmarkene blir færre, som nå, kan vi risikere at det blir færre fugler. Mange andre fugler enn trekkfuglene er avhengig av myr som matfat og spill- og hekkeplass.

Levested for mange planter og dyr

En rekke plante- og dyrearter i Norge har våtmark som sitt eneste levested. Mange av disse er truet og står i norsk rødliste, en vurdering av arters risiko for å dø ut i Norge. Dette gjelder spesielt moser, karplanter og insekter. Den vakre orkideen myflangre lever bare på rikmyrer, og er sterkt truet i følge rødlista. Halvparten av myrene der myrflangre lever er forsvunnet, og det er hovedårsaken til at den kan bli borte fra norsk natur for alltid. Sommerfuglen emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet på grunn av grøfting av myrer.

Demper flom

Mange våtmarker, og særlig myrer, har stor kapasitet til å lagre vann, og dette gjør at de kan dempe flom. De store mengdene torvmose i myr illustrerer dette godt: Torvmoser kan holde på vann opptil 20 ganger sin egen vekt. Det gjør myra til en svamp i naturen. Den holder på vann under våte perioder, og frigir vann til  naturen rundt i tørre perioder. På grunn av klimaendringene kan vi forvente oss mer nedbør, men også flere tørkeperioder enkelte steder i landet. Det har aldri vært behov for mer vannregulerende natur enn nå.
I den offentlige utredningen Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester fra 2013, anbefales det å ta særlig hensyn til myrer og annen våtmark som har en vannregulerende effekt, og som bidrar til å bremse hastigheten av flomvann. I følge NOU-en, kan man anta at ødelagte myrer er en viktig grunn til at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge.

Renser vann

Våtmarkene renser vann, og avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde.

Lagrer karbon

Myr er den naturtypen på landjorda som lagrer mest karbon pr. arealenhet. Det er karbon som ellers ville ha bidratt til global oppvarming. Karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 kan være lagret i torva på bare én kvadrat­kilometer myr. Professor emeritus og myrekspert ved NTNU Vitenskapsmuseet, Asbjørn Moen, kaller myra Norges svar på regnskogen. Det er treffende, både når det gjelder karbonlagringskapasiteten og det yrende livet på myra.

Ei enkelt myr, som Jødalsmåsan på Romerike, som det var planer om å grave opp for å ta ut torv til hagejord, holder på like mye karbon som utslipp fra 150.000 biler i løpet av et år.

Tidligere ble myrene sett på som “vassjuke” og verdiløse områder, og derfor har de blitt grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog, brukt til uttak av brensel eller utsatt for annen nedbygging. I dag vet vi at myra er svært verdifull natur, men fortsatt blir myrer ødelagt.

Det dyrkes opp anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, som tilsvarer 700 fotballbaner i året. Det bygges veier, hytter og vindmøller på myr- og våtmarksområder. Fortsatt blir myrer grøftet, og torven lagt i plastsekker og solgt som hagejord.

Hva truer våtmarkene?

Grøfting, drenering og oppdyrking til jordbruksformål og skogplanting, uttak til brensel og torv til hager, og nedbygging til veier, hytter eller boliger har ført til at myrer og annen våtmark har blitt borte.

Mer enn en tredel av all myra i Norge er ødelagt. På verdensbasis har 15 prosent av myrer blitt ødelagt. Internasjonalt står ødelagte myrer for hele fem prosent av de årlige menneskeskapte klimagassutslippene.

Bit for bit-nedbygging

En våtmark alene er det ingen krise om blir ødelagt, men når mange nok våtmarker blir borte, blir totalen plutselig stor. Denne bit-for-bit reduksjonen av våtmark som har pågått over mange år har gjort våtmark til en av de naturtypene det står aller dårligst til med her i Norge og internasjonalt. Likevel fortsetter vi å ødelegge våtmark. På Ringerike ble det i 2015 bestemt at store våtmarksområder skal bli lagt under vei. Det samme gjelder våtmarksområdene i Åkersvika ved Hamar.

I 2016 bestemte Stortinget at det skulle bli forbudt med nydyrking av myr, og en av Sabimas viktige kamper for å redde myra ble vunnet. Mellom 2000 og 6000 dekar myr er blitt nydyrket hvert år. Forbudet trådte først i kraft 2. juni 2021.

Naturtjenester ikke vurdert

Før det bestemmes at det skal ødelegges natur til fordel for vei eller til boliger, gjør myndighetene vurderinger for og mot. Sabima har sett på disse vurderingene, som ofte beregnes i kroner og øre. Hvor mye sparer vi i tid på å bygge veien slik? Hvor mye billigere er det å bygge veien her fremfor der? Det er alltid flere alternativer som vurderes før myndighetene bestemmer hvilken løsning de skal gå for. Naturverdier, som flomdempende egenskaper ved våtmark eller myras verdi som karbonlager, beregnes ikke i kroner og øre, og kommer derfor ikke med i vurderingene på samme nivå som andre faktorer. Sabima mener manglende kunnskap om hva vi mister når natur blir borte er grunnen til at det stadig vedtas å ødelegge intakte våtmarker i Norge.

Klimaendringer

For palsmyrene i Nord-Norge er det klimaendringene som er den største trusselen. Det har ført til nedsmelting av denne typen myr, som har en kjerne av is.

Hva kan du gjøre?

Bli med og redd myra!

Arbeidet for å redde myra er viktig. Vi trenger støttespillere til myrarbeidet vårt. Bli Sabima-fadder! Som Sabima-fadder støtter du arbeidet for å stanse tapet av naturmangfold med et fast beløp hver måned. Pengene går til vårt politiske påvirkningsarbeid og til arbeidet med å spre kunnskap om og engasjement for naturen – og særlig myra.

Engasjer deg lokalt!

Det tar mange tusen år å danne en myr, men bare en dag å ødelegge den. Derfor må vi ha politikere som er opptatt av naturens verdi. Du kan stemme på stortingspolitikere som er genuint opptatt av natur, og på lokalpolitikere som er opptatt av å bevare våtmarkene i din kommune. Du kan påvirke dine folkevalgte på lokal-, fylkes- og nasjonalplan til å føre en bedre våtmarkspolitikk. Du kan engasjere deg i arealplanene i kommunen og komme med innspill, og du kan skrive leserinnlegg for å gjøre oppmerksom på hva vi mister når våtmarkene blir borte.

Kjøp torvfri jord!

Vil du bidra til å redde myr og annen våtmark kan du begynne med å spørre etter torvfri jord når du handler jord til hagen eller balkongen din. Dette er det stadig flere hagesentre og lignende, som for eksempel Randesund, Felleskjøpet, Hageland og Plantasjen, som tilbyr etter at vi satte søkelys på de miljøskadelige effektene av torvutvinning.

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for å gjøre det vanskeligere å ødelegge myr og annen våtmark i Norge. Siden 2015 har vi arbeidet for myra gjennom kampanjen “Redd myra!”.  Våre viktigste mål i arbeidet for myra framover er:

• Et strengt forbud mot bygging på myr
• Slutt på nydyrking av myr
• Mer vern av myr
• Mer restaurering av ødelagte myrer
• Utfasing av torv i jordprodukter og forbud mot nye torvuttak

Vi opplever behov for økt kunnskap blant politikerne våre som avgjør om våtmark skal tillates nedbygd eller ikke. Vi argumenterer faglig for å velge alternativer til utbygging som ikke ødelegger våtmark. Vi benytter også mulighetene i media og i personlige møter med politikere til å formidle verdien av intakte våtmarker.

På lengre sikt mener Sabima at løsningen ligger i å ha et forvaltningssystem som tydeligere får frem hva vi mister når en våtmark forsvinner. Vi mener det må tas med i vurderingen i større grad enn det gjøres i dag.

Hva har vi fått til så langt?

Sammen med myrengasjerte folk, organisasjoner og foreninger har vi til mye for myra! Vi ligger an til å få forbud mot tre av de viktigste driverne til at myr ødelegges, i tillegg til flere viktige seire for myrene våre:

Forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål

I slutten av 2023 skal regjeringen presentere et lovforslag om byggeforbud på myr. Sabima følger saken nøye.

Forbud mot grøfting av myr

I skogmeldingen fra 2016 sier regjeringen at den vil revidere forskrift om bærekraftig skogbruk slik at både nygrøfting og rensk av grøfter der det ikke er etablert produktiv skog, blir forbudt. Grøfterensk er en driver til at fungerende myrer blir drenert, og mister sin økosystemfunksjoner. Sabima har jobbet lenge for et forbud mot grøfterensk. Saken var på høring våren 2021, og her kan du lese vårt høringssvar.

Forbud mot nydyrking av myr

Et forbud mot nydyrking av myr ble første gang foreslått i Klimaforliket. I forbindelse med budsjettforliket høsten 2016 fikk Venstre og KrF regjeringen med på at nydyrking av myr skal bli forbudt. Det krevde en revidering av nydyrkingsforskriften. I sitt forslag til ny forskrift foreslo regjeringen at nydyrking av myr skal bli forbudt.

Forslaget var basert på konklusjonene i rapporten Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr der det står at redusert utslipp av klimagasser som følge av et generelt forbud er beregnet til mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050.

Sabima har jobbet aktivt for dette forbudet, blant annet gjennom å gi innspill til både jordbruksmeldingen fra 2016 og naturmangfoldmeldingen fra 2016, som begge omtaler behovet for å revidere nydyrkingsforskriften.

Sabima fulgte høringsrunden nøye, og oppfordret til fortgang i arbeidet med å få forbudet på plass. I juni 2020 trådte nydyrkingsforbudet endelig i kraft.

Utfasing av torv i jordprodukter

I 2019 besluttet den daværende regjeringen at torv skulle fases ut fra jordprodukter så raskt som mulig, og senest innen 2025. Sabima var aktive pådrivere. De senere årene har hagesentre, byggevarekjeder og andre som selger jord til privatmarkedet stadig flere alternativer til torv. Miljødirektoratet ber hageeierne om å unngå torv og heller kjøpe kompost. Ikke minst står norske forbrukere på for myra, ved å kjøpe torvfrie alternativer.

Les mer: Du trenger ikke torv i hagen – du trenger myra

Rekordmye myr restaureres

I Norge har vi begynt å restaurere myr og bevilgningene over statsbudsjettet til restaurering av myr har økt kraftig for hvert år, særlig begrunnet i klimaeffekten myr har som karbonlager. I 2015 ble det bevilget 6 millioner, i 2016 13 millioner, og i 2017 26 millioner. Sabima har vært en sentral pådriver for denne satsingen.

Konsekvensutredning av myrødeleggelse

I 2015 bisto vi Venstre i å fremme et forslag om strengere myrforvaltning. Det førte til økt oppmerksomhet om myr, og konkret til et forslag om klimaeffekten av torvuttak fra myrer mindre enn 1500 dekar skal konsekvensutredes. Forslaget gikk gjennom og senket terskelen for konsekvensutredning til 200 dekar – et betydelig framskritt! Dette betyr at søknader om å ødelegge myrer ved torvuttak inneholde en oversikt over hvilken klimaeffekt det vil ha. Sabima jobber videre for at alle torvuttak skal konsekvensutredes.