Vi løser ikke klimakrisen med noen få store grep, men med summen av mange. Stans i nydyrking av myr er ett av dem. Nesten en tredel av klimagassutslippene fra landbruket stammer fra oppdyrket myr. Myrer er også viktige levesteder for planter, insekter og fugler.
Vi risikerer å miste de små bitene vi har med biologisk gammel skog. Vi vet rett og slett ikke hvor den er. Og vi tar ikke i bruk metoder for å finne den heller. Les hva Ragna Kronstad skriver om gammelskogen i Nationen i spalten Faglig Snakka.
På Karmøy planlegges en omkjøringsvei som vil true svære områder med matjord, utrydningstrua arter og nasjonalt viktig natur. Hvis fylkesmannens innsigelser ikke tas til følge i denne saken, når skal de da bli det? Om ikke naturen og jordvernet vinner fram her – hvor skal det da vinne fram? Les kronikken som Sabima, Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening og Natur og Ungdom har skrevet sammen her:
Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen.
Kyst, lyng og hei. Til saman kystlynghei. Gjerne heilt ytst i havgapet, eit temmeleg flatt, men samstundes tuete landskap. Langstrakt, røft, sett saman av små, små busker, som minitre. Kva brukar vi denne naturen til? Kva finst her?
Jeg har ikke gledet meg over den stekende solen i sommer slik jeg pleier. Det var ikke gøy å se golde, tørre åkre eller planter sture i egne pallekarmprosjekter, skriver Ragna Kronstad i spalten Faglig Snakka i Nationen.
Mange mener parklignende, tilrettelagt natur er vakrest og tryggest. Men det er på tide å få opp øynene for de rotete og fruktbare elvekantene som gir oss fisk på kroken og humledronningene mat om våren.
I tyske naturreservat har over 75 prosent av insektene forsvunnet de siste 25 årene, viser en ny forskningsrapport som nylig fikk bred internasjonal omtale. Vi er inne i en økologisk katastrofe. Klima- og Miljøministeren Vidar Helgesen (H) må iverksette mer naturpolitikk enn å redde noen hule eiketrær.
Landbruksministeren vil ha mange sau i store fjøs. Det taper Norge på. Høsten ser mørk ut for sauebøndene. Sauekjøttet gir historisk dårlig betaling, helt ned mot fem øre kiloen. Grunnen er at vi produserer for mye sauekjøtt her til lands. Tilbud og etterspørsel henger rett og slett ikke sammen. Landbruksministerens svar er å fortsette å bygge nye og store fjøs. Det kan bli spikeren i kista for den viktigste delen av landbruket vi har.
Norge blir våtere. I kampen mot flom bør landbruket omfavne myra.