Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen.
Kyst, lyng og hei. Til saman kystlynghei. Gjerne heilt ytst i havgapet, eit temmeleg flatt, men samstundes tuete landskap. Langstrakt, røft, sett saman av små, små busker, som minitre. Hva bruker vi denne naturen til? Hva finnes her?
Jeg har ikke gledet meg over den stekende solen i sommer slik jeg pleier. Det var ikke gøy å se golde, tørre åkre eller planter sture i egne pallekarmprosjekter, skriver Ragna Kronstad i spalten Faglig Snakka i Nationen.
Mange mener parklignende, tilrettelagt natur er vakrest og tryggest. Men det er på tide å få opp øynene for de rotete og fruktbare elvekantene som gir oss fisk på kroken og humledronningene mat om våren.
I tyske naturreservat har over 75 prosent av insektene forsvunnet de siste 25 årene, viser en ny forskningsrapport som nylig fikk bred internasjonal omtale. Vi er inne i en økologisk katastrofe. Klima- og Miljøministeren Vidar Helgesen (H) må iverksette mer naturpolitikk enn å redde noen hule eiketrær.
Landbruksministeren vil ha mange sau i store fjøs. Det taper Norge på. Høsten ser mørk ut for sauebøndene. Sauekjøttet gir historisk dårlig betaling, helt ned mot fem øre kiloen. Grunnen er at vi produserer for mye sauekjøtt her til lands. Tilbud og etterspørsel henger rett og slett ikke sammen. Landbruksministerens svar er å fortsette å bygge nye og store fjøs. Det kan bli spikeren i kista for den viktigste delen av landbruket vi har.
Norge blir våtere. I kampen mot flom bør landbruket omfavne myra.