Det flommer over

Norge blir våtere. I kampen mot flom bør landbruket omfavne myra, skriver nestleder Anna Blix i Klassekampen.

Foto: Ragna Kronstad

Mens sommersola henger hele døgnet over Finnmark og begeistra slektninger sender bilder av glade unger i 22 graders varme, er jeg tilbake på jobb. Jeg klør på myggstikkene og venter på sommerregnet som skal treffe hovedstaden. Agurktida nærmer seg snart slutten, og vi kan endelig slutte å snakke om været. Snart. Vi må bare snakke litt om flommene først.

Hvis du syns det har vært dårlig vær i sommer, er du ikke den eneste. I Nordfjord i Sogn og Fjordane har brua til riksveien blitt tatt av elva, som flommer over sine bredder. Det har regna masse i et døgn, og elvene går over sine bredder.

Dette må vi bli vant til framover. Hvis vi ikke radikalt kutter klimagassutslippene i verden nå, vil vi mot slutten av dette århundret få fire grader høyere temperatur og 20 prosent mer nedbør. I Norge. Fire grader varmere høres kanskje fint ut, men nedbøren som følger med bør få deg til å steile.

Nedbøren vil ikke komme spredt ut over hele året, med litt mer snø om vinteren og litt mer svalende sommerregn. Det vil komme som kraftige regnskyll i korte og intensive perioder. Og denne nedbøren, som oftest i form av regn, vil gi flere flommer. Små elver vil gå over sine bredder, og ta med seg hus eller garasjer på veien. Sånn som vi ser i Nordfjord nå.

Fram mot år 2100 ventes det at regnflommene vil øke i størrelse. Det kan bli flere flommer seint på høsten og om vinteren. En mager trøst er at det vil bli færre snøsmeltingsflommer om sommeren, siden det rett og slett ikke vil være tilstrekkelig snø i fjellet til til å skape flom.

Mer varme gjør at vi får lengre vekstsesong i Norge, og at vi kan dyrke flere ting enn vi kan i dag. Men flom og mye nedbør er ikke bra for landbruket. En ting er at økt varme og fuktighet skaper grobunn for flere plantesykdommer, en annen ting at flom og kraftig nedbør rett og slett tar med seg matjorda. Kraftig nedbør kan ødelegge avlinger, det samme kan flomvann som oversvømmer jorder. Mer og kraftig regn vasker ut næringsstoffene fra jorda, og tar plantevernmidler med ut i elver og vann.

Med flompraten i bakhodet er det en deilig nyhet som venter på meg ved sommerferiens slutt. Et høringsnotat har dumpa inn i e-postboksen. Ikke akkurat det mest spennende å ta fatt på etter ukesvis med skjønnlitteratur, men med en kaffekopp innabords ser jeg at regjeringa endelig foreslår å forby nydyrking av myr. Det betyr at man ikke lenger, hvis de foreslåtte forskriftsendringene blir vedtatt, kan drenere vannet ut av myrer og dyrke dem opp til jordbruksformål.

Og nettopp vannet i myra er poenget her. Myra lagrer nemlig ikke bare karbon, den lagrer enorme mengder vann. Den fungerer som en svamp, som suger opp vann når det plasker ned, og slipper det langsomt ut i omgivelsene i tørrere perioder. Myra er vår naturlige flomdemper, og en av våre viktigste våpen i kampen mot flommen. Disse områdene vi tidligere omtalte som vassjuke, som måtte dreneres og dyrkes opp for å være til noen nytte, har faktisk en verdi i seg selv. Den koster ikke penger når den ligger der, tvert imot viser samfunnsøkonomiske beregninger at vi tjener 500 kr per dekar per år på å la myra ligge istedenfor å dyrke den opp.

Et forbud mot nydyrking av myr har vært underveis i sju år. I 2010 var det høringsrunde på akkurat den samme problemstillinga. Landbrukets organisasjoner var mot et forbud. Nye beregninger viser at et forbud mot nydyrking av myr bare vil berøre jordbrukere i 12 kommuner. For enkeltbrukere vil det selvfølgelig kunne være et hinder å ikke kunne dyrke opp den nærmeste myra, men landbruket må se helheten i saken. Et forbud mot nydyrking av myr betyr at vi kan få en utslippsreduksjon på opp mot 615 000 tonn CO2-ekvivalenter hvert år. Med den nye klimakunnskapen vi har fått siden forrige høringsrunde, håper jeg landbruket også omfavner forbudet mot nydyrking av myr. Levende, naturlige myrer bidrar til mindre flom, også i landbruket.

Siden høringsgrunden i 2010 har forskriften ligget i en skuff i Landbruks- og matdepartementet. Høringsrunden denne gangen er ikke ferdig før etter valget. Det er derfor sannsynligvis en ny landbruksminister som skal gjennomføre forskriftsendringa. Den nye landbruksministeren bør ikke la forskriften ligge i en skuff i sju år til, men skjønne at et forbud mot nydyrking også er bra for landbruket.

Kategori: Innlegg

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789