Rødlista

Rødlista er en liste over arters risiko for å dø ut i nær framtid.

Lakrismjeltblåvinge

UTRYDNING AV ARTER I NORGE

På fastlands-Norge og norske havområder er
289 arter kritisk trua,
959 sterkt truet og
1504 sårbare

112 arter har dødd ut siden 1800.
Antall utdødde arter innen artsgruppene:
Biller – 52 arter utdødd
Vepser – 19 arter utdødd
Sommerfugler – 8 arter utdødd
Karplanter – 8 arter utdødd
Tovinger – 6 arter utdødd

I tillegg har 40 arter fått merkelappen trolig utdødd:
16 biller
5 moser
4 karplanter
4 vepser
samt noen laver, nebbmunner, alger, sommerfugler og tovinger.

Granmeis hadde livskraftig bestand i 2015, men ble i 2021 flyttet to kategorier i rødlista, rett til sårbar. Foto: Bjørn Rangbru.

Hva er rødlista?

Rødlista er en oversikt over trua natur. Planter, dyr og sopp kategoriseres etter hvor høy risiko de har for å dø ut, hvis de rådende forhold vedvarer. Man kan kalle rødlista et barometer på artenes tilstand.

Det finnes flere rødlister. I Norge har vi en for arter og en for naturtyper.  Den internasjonale rødlista er en liste over utrydningstrua arter globalt.

Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er fåtallige. I tillegg bidrar ofte reduksjon og fragmentering av leveområder til økt risiko for utdøing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at en art står på rødlista.

Felles for rødlista arter er at de trenger vern og/eller andre tiltak om vi skal unngå at de dør ut.

Hva som truer, varierer fra art til art og fra naturtype til naturtype. Det finner du mer informasjon om i dokumentet Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter.

Rødlista er nyttig i forvaltninga. Siden vi har som mål å stanse tapet av det biologiske mangfoldet, må vi ta ekstra godt vare på natur det bor trua arter i.

Rødlista oppdateres hvert femte år. Hittil har det blitt gitt ut fire rødlister i Norge, den siste i november 2021.

Lenger ned i artikkelen kan du lese om de ulike kategoriene i rødlista.

Rødlista i 2021

Hvert gang lista oppdateres, gjøres en grundig gjennomgang av hvordan det går med artene i norsk natur. 23 405 arter ble vurdert i arbeidet med listen for 2021, og 4957 arter har nå plass på rødlista. Disse artene er i større eller mindre fare for å bli utryddet om ikke utviklingen endrer seg. 18 448 arter regnes som livskraftige etter rødlistevurderingen i 2021.

Arter i kategoriene kritisk trua, sterkt trua eller sårbar kalles trua arter. Totalt er 2752 arter vurdert som trua i 2021. Disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forhold vedvarer.

Av de trua artene er 289 arter kritisk truet, 959 sterkt truet, og 1504 sårbare.

Det er flest trua arter i disse artsgruppene:
sopper 468 arter
biller 452 arter
sommerfugler 364 arter
karplanter 297 arter
laver 269 arter

Men blant fugler, pattedyr og moser er andelen trua arter størst.

Hva truer artene?

Arealendringer er den aller største påvirkningsfaktoren på trua arter.

Hele ni av ti trua arter påvirkes negativt av at vi mennesker endrer arealer, artenes levesteder.

Tidligere eller pågående arealendringer knyttet til skogbruk antas  å påvirke 1132 trua arter negativt.

Jordbruksaktivitet, særlig drenering og oppdyrking, påvirker 40 prosent av de trua artene negativt.

Arealendringer som ikke er jord- og skogbruksrelatert, som utbygging og utvinning, antas å påvirke 1552 trua arter negativt.

Klimaendringene gjør det også vanskeligere for arter også i Norge, særlig i høyden. Særlig arter i fjell og åpent lavland, som i kulturlandskap, har en negativ utvikling som følge av dette. Hele 211 rødlista arter har klimaendringer listet som den viktigste påvirkningsfaktoren.

Trua arter i kulturlandskap og skog

Kulturlandskap som tidligere har blitt slått og beitet er levested for mange av de trua artene. Opphør av slått og beite i jordbruket er en trussel mot disse artene og hovedårsaken til at så mange arter som trives her havner på rødlista. Flere av disse artene er pollinerende insekter, eller blomster som insektene lever av, som svartkurle. Kulturlandskapet en av naturtypene med klart størst negativ utvikling i tap av biologisk mangfold.

I likhet med rødlista fra 2015 finner vi også i 2021 at svært mange av rødlisteartene lever i skog. Det betyr at mange arters overlevelse avhenger av hvordan vi forvalter skogen framover. Negativ påvirkning fra skogbruk er hovedårsaken til at rundt halvparten av de trua artene er knyttet til skog.

Av 4369 arter som i større eller mindre grad forekommer i skog er det ingen endring på 3263 arter (75 %), det går bedre med 428 (9,8 %), samtidig som det går dårligere med 381 (8,7 %). Utviklingen for 297 vurderte arter (6,8 %) er ikke kjent, da de ikke ble vurdert til rødlista i 2015. Det er bare 13 av artene som forekommer i skog som det går bedre med som følge av reell populasjonsendring. Bare noen få av disse er tydelig knyttet til gammelskog; skog er kanskje bare et sekundærhabitat for flere av dem.

Sabima er bekymret for skogmiljøet, og at den positive trenden som er rapportert for noen arter skyldes for optimistiske tolkninger av utviklingen i mengden død ved i skogen. Det er nemlig regnet som en indikator på artsmangfold siden mange arter er avhengig av død ved. Problemet med tolkningen er at den ikke tar høyde for krav om variasjon i typer død ved. Det er fortsatt svært lite død ved i gammelskogen, naturskog er i tilbakegang, hogst av biologisk verdifull skog fortsetter og skogvernet går nå svært langsomt.

Ønsker mer kunnskap

I dag er bare rundt halvparten av artene vi kjenner til, vurdert for rødlistekategorisering. Det er med andre ord fortsatt enorm kunnskapsmangel om norsk natur.

Det er Artsdatabanken og en rekke ekspertkomiteer som har samlet sammen kunnskap, tolket disse og laget den fjerde rødlista over arter i norsk natur.

illustrasjon rødlista

Kategoriene i rødlistevurderingene

Arter plasseres i ulike kategorier, gjerne referert til med forkortelser. Det kan være nyttig å kjenne til de ulike kategoriene.

Regionalt utdødd (RE, Regionally Extinct)

En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge).

Kritisk truet (CR, Critically Endangered)

Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing.

Sterkt truet (EN, Endangered):

Arten har da svært høy risiko for utdøing.

Sårbar (VU, Vulnerable)

Arten har da høy risiko for utdøing.

Nær truet (NT, Near Threatened)

Arter som ikke tilhører kategoriene CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille ett eller flere av kriteriene som kvalifiserer til disse kategoriene enten nå eller i nær fremtid.

Datamangel (DD, Data Deficient)

Arter som mangler nødvendig informasjon til å vurdere trusselbildet.

Øvrige kategorier:

Livskraftig (LC, Least Concern)

Arter som har livskraftig populasjoner. Oppfyller ingen av kriteriene for CR, EN, VU eller NT, og er ikke satt i kategoriene RE, DD, NA eller NA.

Ikke vurdert (NE, Not Evaluated)

Arter som ikke har blitt vurdert. Dette kan for eksempel skyldes dårlig utredet taksonomi, dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse.

Ikke egnet (NA, Not Applicable)

Arter som ikke skal vurderes på nasjonalt nivå. I hovedsak fremmede arter( arter kommet til Norge ved hjelp av mennesket eller menneskelig aktivitet etter år 1800).

Hvilke av artene i rødlista er trua

Artene som er kategorisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar er i følge rødlista definert som utrydningstrua. Men også artene som er kategorisert som nær truet har en negativ bestandsutvikling. Dog er den ikke like alvorlig som de tre kategoriene over.

Internasjonale retningslinjer

Kriteriesettet som brukes forsøker å gi et mest mulig realistisk vurdering av sannsynligheten for at en art skal dø ut. Det er Den Internasjonale Naturvernunionen, IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources), som har utviklet rødlistekategoriene som er i bruk i hele verden.

Her kan du se en film vi har laget om hvorfor artene dør ut:

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82