Et arealnøytralt Norge

Skal vi stanse tapet av naturmangfold må Norge bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket.

Den norske rødlista viser at arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold.Det samme viser rapporter fra Det internasjonale Naturpanelet.

En arealendring kan være å anlegge industritomt på en våtmark, å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog, eller å la slåtteeng gro igjen. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Å fortette og gjenbruke natur som allerede er påvirket er blant de viktigste tiltakene.

Nytt begrep

Arealnøytralitet er et nytt begrep i naturforvaltningen. Sabima var først ute med å ta det i bruk i 2013. Vi mener at vi på lik linje med målet om å bli karbonnøytral, må ha mål om netto null tap av natur: arealnøytralitet. Norge har god oversikt og indikatorer for å måle vår finanskapital og humankapital, og strenge regler for hvordan slik kapital skal forvaltes. Dette mangler nesten fullstendig for naturkapital, som er minst like viktig for å sikre bærekraftig utvikling og ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

En bærekraftig utvikling har ikke rom for å forbruke naturarealer slik vi gjør i dag. Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange av artene som levde der. Det kan ta svært lang tid, eller være umulig, å gjenskape ødelagt natur som naturskog og slåtteeng.

Arealnøytralitet innebærer:

  • økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep.
  • arealregnskap i alle kommuner; se mer under
  • arealavgift for å redusere presset på natur.
  • rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet unngå, avbøte, restaurere, kompensere.

Arealregnskap

Noen kommuner har allerede et arealregnskap, og det mener vi alle kommuner bør ha. For å kunne måle arealnøytralitet, må det føres et arealregnskap i kommunene. Et arealregnskap kan ta utgangspunkt i verktøy som KOSTRA og bør inneholde:

  • Miljøstatus for hver enkelt naturtype i kommunen, inkludert naturtyper som er blitt mer eller mindre borte; gjenværende omfang og økologisk kvalitet, positiv/negativ trend.
  • Vurdering av hvilke naturtyper det ikke skal være rom for mer utbygging eller andre arealendringer. Villreinområder, gammel naturskog, myr og annen våtmark, artsrikt kulturlandskap, kystområder og «bymark» kan være eksempler på slike naturtyper.
  • Oversikt over hvor det er behov for restaurering/kompensering for å bevare biologisk mangfold og opprettholde økologisk funksjon.
  • Oversikt over hvor det er behov for ytterligere kartlegging.
  • Historisk oversikt over arealendringer.

Kommunene har særlig ansvar

Kommunene må pålegges et særlig ansvar for et arealnøytralt Norge, ettersom det er i kommunene de fleste vedtak om arealdisponeringer gjøres. Mange kommuneplaner, og ikke minst alle dispensasjonene fra dem, gir inntrykk av at arealer betraktes som en fornybar ressurs, og ikke at nedbygget natur kan være ødelagt for alltid.

 

Kategori: Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Anne Breistein

Naturforvalter

E-post: anne.breistein@sabima.no

Telefon: 99 02 66 71