Et arealnøytralt Norge

For å bli arealnøytrale, må vi stanse dagens arealforbruk. Vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og vi må restaurere mer av naturen vi har ødelagt. Vi må ha null netto tap av natur.

Hvorfor trenger vi arealnøytralitet?

Den største trusselen mot biologisk mangfold er at artenes levesteder forsvinner ved at vi endrer arealene. Arealendringer som den største trusselen beskrives både i den norske rødlista over trua arter og rapporter fra Det internasjonale Naturpanelet.

En arealendring kan være å anlegge industritomt på en våtmark, å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog, eller å la slåtteeng gro igjen. Det kan også være å bygge hytter i solvendte fjellsider, etablere veier til vindindustri gjennom kystlynghei eller å legge vassdrag i rør. Eksemplene er mange og ikke uttømmende.

For å stanse tapet av biologisk mangfold, må vi få kontroll med dette forbruket av natur. Dersom noe skal bygges, må man først forsøke å plassere det på arealer som allerede er ødelagt som levested, og som ikke egner seg for restaurering. Man må fortette og gjenbruke, fremfor å forbruke stadig nye naturområder.

Hva er arealnøytralitet?

På lik linje med målet om å bli karbonnøytral, må vi i Norge ha mål om netto null tap av natur. Vi kaller det arealnøytralitet.

Da Sabima arbeidet frem konseptet og begrepet og tok det i bruk i 2013, var det et nytt begrep i norsk naturforvaltning. Nå er arealnøytralitet godt etablert i Norge, men også andre steder i verden, som løsningen på hvordan få kontroll med vårt forbruk av natur.

Norge har god oversikt og mange indikatorer for å måle vår finanskapital og humankapital, og vi har strenge regler for hvordan slik kapital skal forvaltes. Men både oversikt og indikatorer for å måle vår naturkapital mangler nesten fullstendig. Naturkapitalen er minst like viktig som finans- og humankapital om vi skal sikre bærekraftig utvikling og ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

Selv om vi har dårlig oversikt over norsk natur, vet vi mer enn nok til å slå fast at dagens forbruk av natur ikke bærekraftig, og at naturmangfoldet ikke tåler at vi fortsetter på samme måte.

Se hvor mye verdifull natur din kommune planlegger å bygge ned i Naturkampen.

Noe natur er tapt som leveområder for mange av artene som levde der. Annen natur kan restaureres, men å gjenskape ødelagt natur er kostbart, har lang leveringstid og er noen ganger umulig. Noe natur kan ikke erstattes.

Mer konkret innebærer arealnøytralitet netto null tap av natur ved

• rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet – først unngå å ødelegge, deretter avbøte, restaurere, kompensere
• økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep

Verktøy for å bli arealnøytral

For å få kontroll med forbruk, må man føre regnskap – også med naturforbruk. Noen kommuner har allerede et arealregnskap, og det mener vi alle kommuner bør ha. For å kunne måle arealnøytralitet, må det føres et arealregnskap i kommunene. Et arealregnskap handler altså ikke om hvor mye det skal koste å ødelegge natur, men hvor mye og hvilken natur man har, og hvor mye man forbruker.

Et arealregnskap kan ta utgangspunkt i verktøy som KOSTRA og bør inneholde:

• Miljøstatus for hver enkelt naturtype i kommunen, inkludert naturtyper som er blitt mer eller mindre borte; gjenværende omfang og økologisk kvalitet, positiv/negativ trend.
• Vurdering av hvilke naturtyper det ikke skal være rom for mer utbygging eller andre arealendringer. Villreinområder, gammel naturskog, myr og annen våtmark, artsrikt kulturlandskap, kystområder og «bymark» kan være eksempler på slike naturtyper.
• Oversikt over hvor det er behov for restaurering/kompensering for å bevare biologisk mangfold og opprettholde økologisk funksjon.
• Oversikt over hvor det er behov for ytterligere kartlegging.
• Historisk oversikt over arealendringer.

Det kan være svært nyttig for kommunene som vil bli arealnøytrale at de gjør en planvask, der de omregulerer verdifull natur som er avsatt til utbygging.

Kommunene har særlig ansvar

Kommunene må pålegges et særlig ansvar i arbeidet med å gjøre Norge arealnøytralt, ettersom det er i kommunene de fleste vedtak om arealdisponeringer gjøres.

Mange kommuneplaner, og ikke minst alle dispensasjonene fra dem, gir inntrykk av at arealer betraktes som en fornybar ressurs, og ikke at nedbygget natur kan være ødelagt for alltid.

I 2023 er det 80 kommuner som arbeidet med arealnøytralitet.

Les mer:
NRK: 80 kommuner vil stanse alt naturtap
Altinget: 80 kommuner jobber for å bli arealnøytrale