Hvorfor er klimaendringer farlig?

Når klimaet endrer seg og temperaturene øker, vil artene forsøke å tilpasse seg for eksempel ved å flytte seg til kjøligere strøk. Noen vil klare det, mange ikke. FN antar at mange arter vil dø ut med klimaendringene.

Ødelagt natur forverrer konsekvensene av klimaendringene, og klimaendringer på sin side forverrer naturødeleggelsene.

Klimagassutslippene må reduseres mye og raskt dersom vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Dagens utslipp styrer oss mot en temperaturøkning på mellom 3 og 4 grader, med svært alvorlige konsekvenser. Men med politiske tiltak som gjennomføres raskt, kan det være mulig å oppnå 1,5 grader. Denne rapporten fra FNs klimapanel viser hva som er forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming.

1,5 graders oppvarming vil ha store konsekvenser for naturen, men de verste konsekvensene unngås. FNs klimapanel konkluderte i rapporten med at halvparten så mange arter blir truet ved 1,5 grader sammenliknet med 2 grader, og det vil være halvparten så store områder på jorda som vil oppleve stor endring. Havnivå-stigningen vil være 10 cm lavere ved slutten av århundret.

Når arter dør ut og naturmangfoldet blir mindre, vil naturen bli mindre robust. Et mangfold av planter, dyr og sopp gir naturen et forsvar mot endringer, fordi en arts bortfall kan erstattes av en annen art med nesten de samme egenskapene. Sånn fungerer naturmangfold som en buffer for endringene globale oppvarming fører til. For med varmere klima ventes dramatiske, og i naturens perspektiv raske, endringer i norsk natur.

I Norge kan vi vente oss

• høyere havnivå
• mer erosjon
• høyere temperaturer, særlig i indre strøk
• mer nedbør
• mer tørke på Sør- og Østlandet
• mer ekstremvær som flom, styrtregn og stormer

For norsk naturs del vil klimaendringene gå verst utover våre nordligste arter – de har ingen steder å flytte til. Dessverre vet vi allerede om arter som uansett kommer til å dø ut som følge av klimaendringene, men desto mer må gjøres for å redde dem som kan reddes, som utgjør flertallet.

Vi kan hjelpe dem ved å bevare naturen de lever i, og lage korridorer med natur slik at de kan forflytte seg nordover og opp i høyden. Jo færre arter vi utrydder på andre måter, desto bedre kan vi takle klimaendringene. Myra kan holde på nedbør og hindre flom, gammelskogen kan holde på jorda og hindre ras og avrenning. Det er mange arter som tilsammen utgjør myra og skogen, og disse to naturtypene fungerer best hvis de er intakte med alle artene sine.

Skogen og myra er bare to grunner til at tiltak for å bevare naturmangfold og å bekjempe klimaendringene må ses i sammenheng.

Konsekvenser for naturmangfoldet og oss

Klimaendringene vil føre til at arter dør ut, og det vil skje så raskt at andre arter ikke rekker å ta over deres funksjon. Da vil økosystemer kunne kollapse. Ødelagte økosystemer vil ikke kunne gi oss økosystemtjenester som å rense luften vår og vannet vårt like godt som i dag. Da kan vi få dårligere vannkvalitet. Det vil gå ut over de artene som lever i vann og kan føre til at både dyr og mennesker blir syke av drikkevannet. Det vil kunne føre til enorme kostnadsøkninger for samfunnet.

Klimaendringene er et raskt økende problem for naturmangfoldet. Generelt har vi liten kunnskap om omfanget og effektene av klimaendringer på de utrydningstrua artene i rødlista. For en stor andel av rødlisteartene er dessuten vurderingsperioden for kort til at klimaendringer er en påvirkningsfaktor som fører til rødlisting. Effekten av klimaendringer kan derfor være underestimert. Det vi vet, er at antall rødlistede arter på grunn av klimaendringer vil øke og at klimaendringer vil gi vanskeligere levekår for arter som allerede er trua av andre ting, som forurensning eller arealendringer.

Gjennom jordas lange historie har klimaet endret seg mye og mange ganger, og det har alltid konsekvenser for naturmangfoldet. De menneskeskapte klimaendringene som skjer nå er raske, noe som gjør at mange arter ikke vil rekke å tilpasse seg, og i stedet dø ut. At vi allerede har redusert naturmangfoldet blant annet ved å dele opp sammenhengende naturområder gjør også naturen langt dårligere rustet til å takle klimaendringene.

At vi allerede har redusert naturmangfoldet gjør naturen langt dårligere rustet til å takle klimaendringene.

Totalendrer arters levesteder

En art er tilpasset det miljøet den lever i. Når klimaet endres vil ikke alle overleve der de lever i dag. Får arten god tid, kan den tilpasse seg gjennom evolusjon. Men klimaendringene og naturødeleggelsene i dag går altfor raskt. Noen arter vil forsøke å bevege seg nordover, noen opp i høyden, men det finnes ikke nye levesteder for alle. Særlig vil klimaendringene gå hardt utover levestedet til planter, dyr og sopp i fjellet eller Arktis siden det ikke finnes kaldere strøk å flykte til.

Fremmede arter og mer skadedyr

Et fuktigere og varmere klima kan også føre nye skadedyr, sykdomsfremkallende sopp og skadelige parasitter nordover, som igjen kan bidra til å utrydde lokale arter. Særlig hvis de ikke har noen art her som regulerer bestanden deres ved å spise dem eller konkurrere med dem om næring.

Brunskogsneglen har for eksempel ingen naturlige fiender i norsk natur, men flere i Sør-Spania der den hører hjemme. Derfor har vi på kort tid fått mange av dem, og nå ødelegger de avlinger og er en plage for hageeiere.

Varmere og våtere klima kan også gi bedre overvintringsvilkår til skadedyrene vi har fra før, slik at det blir flere av dem.

Mindre mat

For noen arter er det ikke levestedet, men matfatet som blir det største problemet. Et eksempel er lundefuglen, som har sild og sil som viktige kilder til mat. Makrellen har fått større beiteområder på grunn av et varmere hav. Denne spiser nå opp lundens mat, sildeyngel. Den beiter også på raudåte som småsilda trenger for å overleve. Tre fjerdedeler av lundefuglene er borte de siste 30-40 årene. Langvarig svikt i tilgangen på småfisk i havområdene rundt kolonien regnes for å være årsaken.

Makrellen gyter langt ut til havs. Derfor er makrellenes yngel ikke noen aktuell føde for lundene, som bruker mye tid på hekkeplassen og må finne mat til ungene i områdene i rimelig nærhet av kolonien.

Arter i utakt

På grunn av varmere vær forskyves naturens årstider. Det kan forstyrre viktige livsprosesser til arter som er avhengige av en annen art.

Lundefuglen og silda

Lundefuglenes hekking i stor grad er styrt av lyset, mens silda derimot er styrt av temperaturen i havet. De siste årene gyter silda tidligere på grunn av varmere hav, og da driver larvene nordover før lundens hekkesesong har kommet skikkelig i gang. Da er maten borte når lundens unger trenger maten. For å få en bedre sammenheng mellom hekking og mattilgang, må lunden enten starte hekkingen tidligere, eller den må begynne å hekke lengre nordover.

Gjøken og heipiplerka

Et lignende eksempel er trekkfugler og deres samspill med andre arter. De senere årene har vi fått færre fugler knyttet til fjellet, deriblant gjøken. Gjøken er avhengig av andre arter fordi den legger egg i andres reir. På grunn av et varmere klima i nord, kommer arter som heipiplerke som er gjøkens vanligste vertsart i Norge, tidligere enn før. Heipiplerka overvintrer i vestlige og sørlige deler av Europa, og har derfor kortere vei til Norge. Derfor starter den hekkesesongen sin lenge før langdistansetrekkerne som kommer fra Afrika. Gjøken, som er en langdistansetrekker, kommer dermed for sent til at den klarer å utnytte heipiplerkas reir, og bare de seneste hekkerne av heipiplerkene står til disposisjon for gjøken. Forskere tror derfor at gjøkbestanden har avtatt som følge av redusert vertstilbud.

Blomster og bier

Temperaturen endrer seg, men lysmengden på en gitt dag er den samme. Det fører til at arter som er avhengig av hverandre kan komme i utakt, for eksempel når én art styres av lys og en annen av varme. En teori som kan forklare at bier bestøver færre blomster nå er at insekter, som har en utvikling styrt av varme, utvikler seg tidligere på grunn av klimaendringene. Planteveksten øker imidlertid ikke like raskt fordi den også styres av lyset, og dagen blir jo ikke lengre. Dermed skjer ikke blomstringen med tilhørende nektarproduksjon samtidig som biene trenger nektaren.

Gjengroing

Mange steder spretter løvet tidligere, og vekstsesongen, tida det er grønt i Norge, er forlenget. Flere norske skoger vil vokse seg større, flere varmekjære tre- og planteslag vil spre seg, og på sikt vil vi også se endringer i hvilke treslag som dominerer.

De gode betingelsene for mange plantearter vil føre til enda raskere gjengroing av kulturlandskap, også de allerede trua kulturlandskapene slåttemark og slåttemyr. Da vil blomstermangfoldet i kulturlandskapet kunne bli borte, og med det vil også mange av insektene som lever av plantene også kunne forsvinne. Kulturlandskapet må skjøttes gjennom slått eller beite for at ikke artene som lever i dem skal gå tapt.

Naturmangfold som klimatilpasning

Naturen gir oss rent vann, ren luft, medisin, ved, mat og mye annet. Dette kaller vi økosystemtjenester – altså det naturen gjør for oss, men som vi kanskje ikke tenker over i hverdagen. Natur gir oss også beskyttelse mot ekstremvær. Vi har natur som demper flom, som myr, skog og flommark. Vi har natur som hindrer skred og erosjon som gammel skog i bratt terreng. Intakte økosystemer er en viktig buffer mot klimaendringene og konsekvensene av dem.

Alle artene i et økosystem har ulike funksjoner. En art, som et tre, omgjør solenergi til energi som kan spises gjennom fotosyntesen, binder karbon og er levested for insekter og fugler. Et insekt kan være pollinator, mat for en fugleart, og samtidig spise et annet insekt selv. Gjennom millioner av år har alle artene i økosystemet utviklet seg sammen og fungerer sammen i et komplekst system. Når en art blir borte eller reduseres i antall, kan det bety store endringer for andre arter.

Hva kan vi gjøre?

Først og fremst må vi gjøre alt vi kan for at den globale oppvarmingen stopper på 1,5 grader, slik verdens statsledere ble enige om under FNs klimatoppmøte i Paris i 2015. Vi trenger politikere som tør å ta ambisiøse valg, selv om de er upopulære, for å redusere klimagassutslippene.

Samtidig må vi ha en politikk som gir plass for både oss mennesker og de andre artene som lever her. Når vi bygger veier, golfbaner, kjøpesentre og boligfelt, må vi bygge slik at vi fortsatt har intakt natur som hindrer flom, binder karbon, gir nektar til pollinerende insekter og rent drikkevann. Vi må bli arealnøytrale.

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for å bevare naturmangfoldet og ikke direkte med klimapolitikk. Vårt arbeid med klimaendringene er derfor mer indirekte: en mangfoldig natur er vårt beste forsvar mot klimaendringer, og kan gjøre at vi fortsetter å ha fungerende økosystemer.

Krever en ambisiøs klimapolitikk

Sabima støtter andre organisasjoners initiativ for å få ned klimagassutslippene, som å kreve at politikere legger til rette for en langt raskere overgang fra fossilt til fornybar energi, og tilrettelegge for energisparing. Vi var i 2018 for eksempel med på klimamarkeringer foran Stortinget hver torsdag helt til statsbudsjettet ble ferdig behandla. 

Dessverre henger politikere etter, og innsatsen for å hindre klimaendringer eller stanse tapet av naturmangfold er dårligere enn anbefalingene fra FNs klimapanel.

Jobber for naturvennlig fornybar energi

Fornybar energi er en nødvendig del av en bærekraftig fremtid. Siden mange former for fornybar energi, særlig vind- og vannkraft, krever store arealer til selve anleggene, nye veier og kraftledninger, har Sabima flere ganger advart mot at kraftutbyggingen gjøres i omfanget og tempoet vi ser i dag. Vi mener utbyggingspresset går på bekostning av naturmangfoldet og at fornybar energi må fremskaffes med større hensyn til natur. Sabima har ikke kapasitet til å vurdere alle utbyggingsprosjekter, men har laget et knippe råd om hvordan kraftutbygging bedre kan ivareta naturmangfold:

Energi og klima

1.      Fornybar energi må erstatte fossil energi. Samtidig som det bygges fornybar energiproduksjon, må det vedtas tiltak som kutter bruk av fossil energi. Fossil energi må fases helt ut.

2.      Eksisterende kraftanlegg og kraftledninger må oppgraderes og i noen tilfeller utvides, slik at energipotensialet blir fullt utnyttet.

3.      Energibruken må tilpasses ressursene, og det trengs en langt mer ambisiøs politikk for energieffektivisering. Det må settes nasjonale og regionale mål for hvor mye kraft vi skal bygge ut i form av arealkrevende energiproduksjon som vann- og vindkraft.

4.      Økt forskning på fornybare energikilder som ikke krever store arealer.

Kunnskap om naturen

5.      Det økologiske grunnkartet må ferdigstilles slik at inngrep kan gjennomføres der de det får minst konsekvenser for naturmangfoldet, og slik at vi bevarer den mest verdifulle naturen.

6.      Det må være krav til omfang og kvalitet av kartlegging av natur i forbindelse med konsesjonssøknader. Det må også stilles krav til kompetanse hos de som kartlegger.

7.      Det må settes av midler til overvåkning av og forskning på naturkonsekvensene etter at et anlegg er bygget, slik at framtidige anlegg får stadig bedre design. Metodikk for vurdering av samlet belastning må ferdigstilles. Systemet for god økologisk tilstand i norske økosystemer må ferdigstilles, og det må utarbeides kvalitetsnormer etter naturmangfoldloven for truede naturtyper og økosystemer.

Prosess

8.      Nasjonale og regionale planer for kraftutbygging må være forpliktende. Områdene med mest sårbar natur må fremkomme og utelukkes for fremtidige konsesjonsvurderinger. Planene må ta hensyn til den samlede naturbelastningen utbyggingene vil ha.

9.      Naturens verdi, inkludert økosystemtjenester, må komme tydeligere frem i alle forvaltningssaker som berører natur, og må vektes tyngre ved konsesjonsavgjørelser enn den gjør i dag. Ifølge føre-var-prinsippet som er nedfelt i naturmangfoldloven skal tvil komme naturen til gode.

10.  Mengde produsert energi fra hvert anlegg må veies mot naturkonsekvensene. Metodikk for vekting av ikke-prissatte verdier må videreutvikles.

11.  Lover, forskrifter og veiledere må justeres slik at hensynet til natur og klima blir styrket.

12.  Inngrepsfrie områder (INON) må tillegges stor vekt i konsesjonssaker. Det bør ikke tillates inngrep i INON-arealer i noen kategori.

13.  Alle energianlegg som skal bygges ut må bruke best tilgjengelige teknologi og avbøtende tiltak slik at konsekvensene for det biologiske mangfoldet blir minst mulig.

Alle foto der ikke annet er nevnt: Roger Brendhagen