Naturmangfold

Tap av naturmangfold og biologisk mangfold er enakutt utfordring for livet på kloden. Hva er årsakene? Hva er konsekvensene og hva kan vi gjøre for å stanse utviklingen?

Naturmangfold (også kalt biologisk mangfold, biomangfold eller biodiversitet) er summen av mangfoldet i naturen. Det vil si forskjellene innenfor en art, mellom alle artene og mellom økosystemene de lever i.

Artsmangfold er antallet arter og bredden av arter.

Genetisk mangfold er variasjonen innenfor en art. Et eksempel: Det finnes mange ulike sorter tomater. Det gjør at noen tomatsorter vil overleve bedre enn andre om det spres en tomatsykdom. Sånn er det også i den ville naturen.

Vi kjenner til 43.705 arter, men det finnes trolig 60.000 arter. En fjerdedel av disse artene er truet.

Når vi endrer naturen så mye at arter til slutt dør ut «klipper vi av” evolusjonære linjer, som kunne vært råstoff for videre evolusjon. Biodiversitet representerer arters tilpassing til å overleve i ekstremt mange ulike leveområder på kloden vår gjennom millioner av år. Menneskene er i ferd med å brenne dette «livets bibliotek» om vi ikke endrer vår adferd.

Økosystemer

Økosystemer er dannet av alle artene som lever i et område, og de geologiske forholdene og klimaet som finnes akkurat der.

Økosystemtjenester beskriver alle de goder og tjenester vi får fra naturen.

Hvorfor er alle artene viktige?

Forskere har spurt seg om det finnes et minimumsnivå av mangfold som gjør at økosystemene likevel fungerer. En studie har sett på funksjonen til 147 plantearter i samme økosystem. De fant ut at hele 84 prosent av artene bidro til minst èn økosystemtjeneste, og antageligvis enda flere.

Naturen blir mer produktiv og robust når artsmangfoldet er intakt. Naturen består av et samspill mellom arter, hvor de fleste arter påvirker andre arter i ulike næringskjeder og komplekse kretsløp.

Arter har ulike funksjoner, slik som å pollinere, fiksere nitrogen, spre frø, bryte ned organisk materiale, blande jorda, spise andre arter, produsere biomasse. Hver og én spiller sin rolle. Aldersvariasjon på trær, og mangfold av ulike treslag påvirker hva slags fugler som hekker i skogen. Om skogen blir ensartet med kun trær i samme alder og treslag, som hogges likt, påvirkes også insektlivet, antall sopper som også fungerer som nedbrytere og antall mose- og lavarter.

Om vi fjerner fjærmyggen får ikke ørreten mat. Om vi fjerner frosken blir ikke insekter regulert.

I kulturlandskapet hvor gras er slått til fôr og dyr har beitet i utallige generasjoner er samspillet og artene svært sensitivt for overgjødsling eller gjengroing. Mange blomsterarter og pollinerende insekter som har spesialisert seg på ulike blomster er helt avhengig av tradisjonell skjøtsel og forsvinner om det blir slutt på beite eller om arealer gjødsles med for eksempel kunstgjødsel.

Det komplekse samspillet mellom arter foregår i alle økosystem.. Noen ganger «reparerer» økosystemet seg selv om vi fjerner en art, mens andre ganger har tapet av arten en ytterligere negativ effekt, som til slutt kan føre til at hele systemer rakner.

Forskerne finner stadig mer støtte for at et intakt, rikt biologisk mangfold gjør at økologiske funksjoner er mer stabile over tid. Det betyr også at kapasiteten til å levere økosystemtjenester øker med et høyere artsmangfold. Mange økosystemer har dobbelt så høy primærproduksjon enn monokulturer av de samme artene. Systemer med høy artsdiversitet har i større grad en evne til å utnytte tilgjengelige ressurser som sollys (fotosyntese) vann og utnytter næring bedre i et næringskretsløp.

Forskere har vist at produksjonen på 147 gressområder økte med økt diversitet av planter. Nitrogen, som begrenser produksjon, ble utnyttet bedre med høyere biomangfold, som ledet til lavere lekkasje av nitrogen fra økosystemet…

Forskning har også vist at artsmangfold gir naturen en større robusthet som innebærer motstandskraft mot endring og den får en raskere evne til å hente seg igjen etter forstyrrelser. Det er viktige egenskaper, for slik kan naturen selv beskytte oss mot ekstremvær, flom og tørkeperioder som følge av klimaendringene.

Hovedtrusler mot naturmangfoldet

Ofte er artsmangfoldet best bevart og rikest i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder, men stort artsmangfold kan også finnes i kulturlandskapet der det har vært drevet jordbruk i utallige generasjoner.

Den viktigste årsaken til at arter utryddes er arealendringer. Vi bygger ut hyttelandsbyer, veier og vannkraft, flatehogger skog og lar kulturlandskapet gro igjen. Da endres livsmiljøet til artene som lever i et område så mye at de ikke klarer seg lenger eller finner andre steder å slå seg ned. Er endringen stor nok vil økosystemet kollapse.

Når vi hogger ned en gammelskog, som er blitt til over mange hundre år, forsvinner også levestedet til tusenvis av arter. Andre trusler mot naturmangfoldet er forurensning, klimaendringer, innføring av fremmede arter og overhøsting, som overfiske eller jakt.

Les mer om hva som truer naturen 

Arter dør ut raskere som følge av menneskelig påvirkning av naturen

I vår tid dør arter ut tusen ganger raskere enn normalt. I Norge har minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur i fare for å dø ut om vi ikke gjør noe. Rødlista er en oversikt over hvilke arter dette er.

I en metastudie publisert i Nature skriver forskerne at tap av naturmangfold viser seg å ha en selvforsterkende effekt, som en snøball som ruller. Når en art dør, påvirker det levekårene til artene rundt den, som igjen kan stå i større fare for å dø ut. Tapet av arter og natur akselererer over tid og vil fortsette å gjøre det om vi ikke klarer å snu den negative trenden.

Hvorfor trenger vi naturmangfold?

En mangfoldig natur er en robust natur. Filmen under forklarer hvorfor vi trenger naturmangfold – på ett minutt.

Naturen gir oss livsviktige tjenester

Fra naturen får vi økosystemtjenester. Disse tjenestene, som drikkevann, fisk og pollinering av matplanter krever intakte økosystemer. En artsrik skog er bedre i stand til å holde på jorda, rense luft, jord og vann og beskytte oss mot ekstremvær som vind og ras. Også enkeltarter er viktige – akkurat som i regnskogen kan vi i norsk skog finne arter som gir oss livsviktige medisiner eller ny teknologi.

Naturen er grunnlaget for vår eksistens. Uten naturen får vi ikke rent vann eller frisk luft.

Naturmangfold sparer oss for mange kostnader

Det er vanskeligere å finne den økonomiske verdien av arter som renser vann og luft eller regulerer temperatur. Dette er ofte ikke med i økonomiske modeller, og skade på økosystemer registreres ikke som tap. Enkelte sosialøkonomer arbeider med modeller der slike tjenester blir inkludert, men det er en vanskelige og kanskje umulig oppgave.

Mange arter kan ha stor økonomisk betydning uten at vi er klar over det. Pollinering utført av villbier og humler er et veldig godt eksempel på en slik verdi. Kostnadene til å erstatte denne arbeidskraften kan regnes ut av økonomene, og gi en pekepinn på disse insektenes ”økonomiske verdi”.

Naturen har en egenverdi

At naturen har en egenverdi er for mange et sterkt nok argument for å bevare biologisk mangfold. Å tillegge en art egenverdi vil si å respektere artens rett til å eksistere og til å utfolde sitt livs potensiale, uansett om arten er nyttig for oss eller ikke.

Naturen gir bedre folkehelse

Naturen har stor verdi som opplevelses- og rekreasjonskilde. Når vi trenger avkobling søker mange til naturen. Her i Norge er vi så heldige at de fleste fremdeles bor i nærheten av og kan oppleve variert og storslagen natur, dyre- og planteliv, og rent vann som kan drikkes direkte fra bekken.

Naturen er vakker, nedstressende og bra for helsa. De naturbaserte fritidsaktivitetene synes å ha den avgjort mest allsidig positive effekten når det gjelder psykisk helse, viser forskning. Men da må vi ha en hel natur å være i. 

Hva kan vi gjøre for å stanse tap av naturmangfold

Skal vi klare å stanse tapet av naturmangfold må politikerne prioritere annerledes. Sabima jobber særlig for å redde gammelskogmyr, kulturlandskap og vannene våre. I tillegg jobber vi for overordnet naturforvaltning som sikrer at alle beslutninger om arealendringer blir tatt på et skikkelig naturfaglig grunnlag.

Bevare trua natur

Vi må ikke ødelegge natur vi har lite igjen av, som slåttemark og kystlynghei. Da øker risikoen for at artene som lever der dør ut og vi risikerer å miste mange av tjenestene naturtypen gir oss. Slåttemark er levestedet til mange av biene våre for eksempel, og de trenger vi i matproduksjonen vår fordi de befrukter epler, raps og bringebær, for å nevne noe.

Naturreservat bør forvaltes strengere enn i dag hvor det ofte gis dispensasjoner til å bygge eller gjøre andre typer inngrep. Eksempelvis i Åkersvika i Hamar hvor en ny E6 skal gå over et naturreservat med våtmark. Vi må generelt være restriktive med aktiviteter som medfører naturødeleggelse og vi må tilrettelegge for å reparere eller gjøre andre avbøtende tiltak der vi må gjøre inngrep, som for eksempel lage en tunnel under en vei hvis det er det som skal til for at padder i området får tilgang til livsnødvendig vann på den andre siden av veien. Les mer om arbeidet vårt med arealendringer.

Hindre at kulturlandskap gror igjen

Det må bli lønnsomt  for bonden å bevare kulturlandskapet slik at det blir en naturlig del av gårdsdrifta. Det vil si at beite og slått må være en del av landbruket slik at det ikke gror igjen. Les mer om arbeidet vårt med kulturlandskap.

Naturkompetente byråkrater

Skal vi beholde det biologiske mangfoldet må vi for det første ha et godt rammeverk med gode og tydelige lover, men det er ikke nok. Siden det ofte er både skjønn og vekting av for- og motargumenter før en beslutning skal tas må det også være kompetente folk som jobber med saker som omhandler naturinngrep. I mange beslutninger veies miljøhensyn opp mot andre samfunnshensyn.

Et ikke uaktuelt eksempel er å vurdere om det er verdt å ødelegge våtmark om vi får en vei over den som gjør at vi sparer 10 minutter på vei til sentrum? Skal denne vurderingen ta ordentlig hensyn til konsekvensene av tapt natur trenger vi byråkrater og beslutningstakere med kunnskap om nettopp det.

Tidligere var det øremerkede midler til en person med miljøkompetanse i kommunen. En alternativ fremgangsmåte er å kreve kompetanse på biologi/naturforvaltning hos minst én ansatt i hver kommune.

Se også denne lille filmen om hvordan vi kan ta vare på naturmangfoldet!

Se alle våre kortfilmer om naturmangfoldet.

Hva kan du gjøre?

Du kan bidra til å stanse tapet av naturmangfold ved å kommunisere med politikere i ditt nærområde og bli en bevisst forbruker. Her får du noen tips til hvordan:

Styr unna fremmede plantearter

Kjøp planter som ikke utgjør en økologisk risiko for vill natur. Flere av plantene som er solgt i hagesentre har vist seg å spre seg ut i vill natur og ta fullstendig over store naturområder. Når de gjør det fortrenger de mange av de stedegne artene, og flere har blitt utrydningstrua på grunn av noen hardføre plantearter. Mange planter som utgjør stor risiko for norsk natur har nå blitt forbudt, men man kan fremdeles få kjøpt mange svartelista planter på hagesentre og planteskoler. Få tips til hvordan du kan lage en miljøvennlig hage.

Forbruk mindre

Det meste vi forbruker har en miljøbelastning fordi det lages av materialer fra naturen, fører til forurensning under produksjonen og bruker energi på å bli laget og fraktet til deg. Derfor vil lavere forbruk altid være å være på lag med naturen. Istedenfor å kjøpe nytt kan du reparere, kjøpe brukt eller bytte.

Ikke kjøp torv

Torv er ødelagt myr og myra er levestedet til flere tusen planter og dyr. Myra er også en naturlig flomdemper og et enormt karbonlager. Derfor har Sabima, i likhet med Miljødirektoratet, advart mot å kjøpe hagejord med torv i. Mye av det som selges som hagejord i dag har opptil 100 prosent torv i seg. Det finnes mange alternativer til torv, og det kommer stadig flere. Mye på grunn av den økte oppmerksomheten omkring myrødeleggelse og torv.

Hjelp insektene

Du kan plante bievennlige planter eller bygge humlekasser eller insekthotell. Les mer om det på sidene våre om bier og humler.

Bli naturkartlegger

Vi vet fortsatt alt for lite om hvilke arter som finnes hvor. Du kan bidra til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur ved å bli naturkartlegger. Du kan bli floravokter gjennom Botanisk forening, bidra i hagefugltellingen arrangert av Norsk ornitologisk forening eller du kan bli med på kurs i kartlegging som Sabima arrangerer årlig sammen med en eller flere av medlemsgforeningene. Frivillige kartlegger jobber over hele landet og er et kjempebidrag til økt kunnskap om norsk natur.

Påvirk de som bestemmer over naturen!

Du kan påvirke hvordan naturen rundt deg forvaltes.

Les mer om hvordan du kan påvirke og hvilke virkemidler som finnes.

Vi har mange verktøy som skal sørge for at vi tar vare på naturmangfoldet i norsk natur. Deriblant lover og handlingsplaner. De viktigste er

Bruk kunnskapen om trua natur når du jobber mot en naturødeleggelse. Den viktigste informasjonen er:

Rødlista – liste over hvilke arter som er utrydningstrua.

Naturindeks– karaktersetting av de store økosystemene ut fra hvor bra stand de er.

Svartelista – liste over de fremmede artene i norsk natur som truer naturmangfoldet.

loger og regler

Støtt Sabima

Sabima jobber for å redusere tapet av naturmangfold gjennom å gi politikere informasjon og råd. Vi har fått til flere nye tiltak som flere midler til reparering av ødelagte myrer, og til å øke kunnskapen om hvilken natur som finnes i Norge. Vi lager også informasjonsfilmer, i tillegg til at vi holder foredrag i hele landet for både studenter og de som bestemmer (fylkesmann- og kommuneansatte og politikere). Støtt gjerne arbeidet vårt! 

 

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: