Naturmangfold

I Norge har vi mye natur, men over 100 arter har blitt utryddet de siste 200 årene. Hvorfor utrydder vi naturmangfold, også kalt biologisk mangfold? Hva er konsekvensene og hva kan vi gjøre for å stanse utviklingen?

Naturmangfold (også kalt biologisk mangfold, biomangfold eller biodiversitet) er summen av mangfoldet i naturen. Det vil si forskjellene innenfor en art, mellom alle artene og mellom økosystemene de lever i.

Artsmangfold er antallet arter og bredden av arter. Et eksempel: en øy har to fuglearter og én pattedyrart. En annen øy har tre fuglearter og ingen pattedyr. Den første øya har større artsmangfold, selv om de begge har tre arter.

Genetisk mangfold er variasjonen innenfor en art. Et eksempel: Det finnes mange ulike sorter tomater. Det gjør at noen tomatsorter vil overleve selv om andre utsettes for en dødelig sykdom. Av bananer har vi bare en sort, og vi kan miste alle bananplanter hvis en dødelig sykdom oppstår. Sånn er det også i den ville naturen.

Økosystemer er dannet av alle artene som lever i et område, og de geologiske forholdene og klimaet som finnes akkurat der. Både store enheter som en innsjø eller en skog, og små, avgrensede områder som en dam kan kalles et økosystem.

All denne variasjonen i naturen er skapt over flere millioner år med evolusjon. Miljøet har endret seg kontinuerlig siden jorda oppsto, og i takt med dette har arter og økosystemer kommet og gått. Den genetiske variasjonen innenfor en art er en viktig faktor for artens mulighet til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.

Arter i Norge

Vi kjenner til 43.705 arter

Det finnes trolig 60.000 arter

114 arter har dødd ut de siste 200 år

Det er flest biller, veps og sommerfugler som er utryddet

 

Hvorfor får vi mindre biologisk mangfold?

I dag dør arter i et urovekkende høyt tempo. Faktisk tusen ganger raskere enn normalt. I Norge har minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur i fare for å dø ut om vi ikke gjør noe. Rødlista er en oversikt over hvilke arter dette er.

Ofte er artsmangfoldet best bevart og rikest i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder, men stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder (områder brukt av mennesker), blant annet gamle slåtteenger.

Den viktigste årsaken til at arter utryddes er at vi mennesker endrer naturen. Vi bygger og hugger og lar enger gro igjen. Dette kaller vi arealendringer. Da endres livsmiljøet til de som lever i et område så mye at de ikke klarer seg lenger eller finner andre steder å slå seg ned. Er endringen stor nok vil økosystemet kollapse. Når vi hogger ned en gammelskog, som er blitt til over mange hundre år, forsvinner også levestedet til tusenvis av arter.

Andre trusler mot naturmangfoldet er forurensning, klimaendringer, innføring av fremmede arter og overhøsting, som overfiske eller jakt.

Hvorfor trenger vi naturmangfold?

For å overleve

Fra naturen får vi økosystemtjenester (også kalt “naturgoder”). Disse tjenestene, som drikkevann, fisk og pollinering av matplanter krever intakte økosystemer. En artsrik skog bedre i stand til å holde på jorda, rense luft, jord og vann og beskytte oss mot ekstremvær som vind og ras. Også enkeltarter er viktige – akkurat som i regnskogen kan vi i norsk skog finne arter som gir oss livsviktige medisiner eller ny teknologi.

Naturen er grunnlaget for vår eksistens. Uten naturen får vi ikke rent vann eller frisk luft.

Økonomiske grunner

Verdien av naturmangfold er vanskelig å måle og lett å overse. Mange arter kan ha stor økonomisk betydning uten at vi er klar over det. Økosystemtjenester har for eksempel enorm verdi. Å pollinere epletrær selv, er mye dyrere enn å la humlene gjøre det. Hva arbeidskraften som skal til koster kan regnes ut av økonomene, og gir en pekepinn på disse insektenes ”økonomiske verdi”.

Det er vanskeligere å finne den økonomiske verdien av arter som renser vann og luft eller regulerer temperatur. Dette er ofte ikke med i økonomiske modeller, og skade på økosystemer registreres ikke som tap. Enkelte sosialøkonomer arbeider med modeller der slike tjenester blir inkludert, men det er en vanskelige og kanskje umulig oppgave.

Selv om det ikke er så lett å regne ut, er det ikke tvil om at vi taper økonomisk når mange arter blir borte.

Estetiske grunner

Naturen har stor verdi som opplevelses- og rekreasjonskilde. Når vi trenger avkobling søker vi etter stillhet, skjønnhet og positive opplevelser. Dette finner mange i naturen. Her i Norge er vi så heldige at de fleste fremdeles bor i nærheten av og kan oppleve variert og storslagen natur, stillhet, dyre- og planteliv, og rent vann som kan drikkes direkte fra bekken.

Naturen er vakker, nedstressende og bra for helsa.

Etiske grunner

At naturen har en egenverdi er for mange et sterkt nok argument for å bevare biologisk mangfold. Å tillegge en art egenverdi vil si å respektere artens rett til å eksistere og til å utfolde sitt livspotensiale, uansett om arten er nyttig for oss eller ikke.

Når vi endrer naturen så mye at arter til slutt dør ut «klipper vi av” evolusjonære linjer, som kunne vært råstoff for videre evolusjon. Havskilpaddene representerer en slik linje, de store hvalene en annen, ulven en tredje. Dette er et tap for naturen men også for fremtidens generasjoner, som også har rett til å oppleve et stort naturmangfold. Jo mer naturmangfold som får være med inn i framtida, desto større materiale har evolusjonen å arbeide videre med.

Mange føler et moralsk ansvar for artene i seg selv og for å bevare mangfoldet for de som kommer etter oss.

Økologiske grunner

Mangfoldet av arter i økosystemer er en forsikring mot at økosystemer skal kollapse: flere arter øker sannsynligheten for at det finnes en art blant dem som takler en ny utfordring. Det kan være klimaendringer, forurensning eller andre trusler. Da kan en av artene som overlever, overta plassen til en art som ikke klarer seg. De kompenserer for tapet av en art fordi den tålte miljøendringen bedre, og hadde noen av de samme egenskapen som arten som ble borte.

Denne buffereffekten som et biologisk mangfold gir gjør naturen mer stabil. Økosystemer med intakt naturmangfold kommer seg raskere etter en miljøforstyrrelse.

Vi vet ikke hvilke eller hvor mange arter som er nødvendige for at ikke et økosystem skal kollapse. Vi kan tenke oss en steinmur, hvor du fjerner en og en stein. Muren kan fortsatt bestå. Men hvor mange steiner kan du fjerne før muren raser? Det vet vi ikke.

En mangfoldig natur er en robust natur. Filmen under forklarer hvorfor vi trenger naturmangfold – på ett minutt.

Trenger vi alle artene?

Forskere har spurt seg om det finnes et minimumsnivå av mangfold som gjør at økosystemene likevel fungerer. En studie har sett på funksjonen til 147 plantearter i samme økosystem. De fant ut at hele 84 prosent av artene bidro til minst èn økosystemtjeneste, og antageligvis enda flere.

I en metastudie publisert i Nature skriver forskerne at tap av naturmangfold viser seg å ha en selvforsterkende effekt, som en snøball som ruller. Når en art dør, påvirker det levekårene til artene rundt den, som igjen kan stå i større fare for å dø ut. Tapet av arter og natur akselererer over tid og vil fortsette å gjøre det om vi ikke klarer å snu den negative trenden.

Hva kan du gjøre?

Du kan bidra til å stanse tapet av naturmangfold ved å kommunisere med politikere i ditt nærområde og bli en bevisst forbruker. Her får du noen tips til hvordan.

Styr unna fremmede plantearter

Kjøp planter som ikke utgjør en økologisk risiko for vill natur. Flere av plantene som er solgt i hagesentre har vist seg å spre seg ut i vill natur og ta fullstendig over store naturområder. Når de gjør det fortrenger de mange av de stedegne artene, og flere har blitt utrydningstrua på grunn av noen hardføre plantearter. Mange planter som utgjør stor risiko for norsk natur har nå blitt forbudt, men man kan fremdeles få kjøpt mange svartelista planter på hagesentre og planteskoler. Få tips til hvordan du kan lage en miljøvennlig hage.

Forbruk mindre

Det meste vi forbruker har en miljøbelastning fordi det lages av materialer fra naturen, fører til forurensning under produksjonen og bruker energi på å bli laget og fraktet til deg. Derfor vil lavere forbruk altid være å være på lag med naturen. Istedenfor å kjøpe nytt kan du reparere, kjøpe brukt eller bytte.

Ikke kjøp torv

Torv er ødelagt myr og myra er levestedet til flere tusen planter og dyr. Myra er også en naturlig flomdemper og et enormt karbonlager. Derfor har Sabima, i likhet med Miljødirektoratet, advart mot å kjøpe hagejord med torv i. Mye av det som selges som hagejord i dag har opptil 100 prosent torv i seg. Det finnes mange alternativer til torv, og det kommer stadig flere. Mye på grunn av den økte oppmerksomheten omkring myrødeleggelse og torv.

Hjelp insektene

Du kan plante bievennlige planter eller bygge humlekasser eller insekthotell. Les mer om det på sidene våre om bier og humler.

Bli naturkartlegger

Vi vet fortsatt alt for lite om hvilke arter som finnes hvor. Du kan bidra til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur ved å bli naturkartlegger. Du kan bli floravokter gjennom Botanisk forening, bidra i hagefugltellingen arrangert av Norsk ornitologisk forening eller du kan bli med på kurs i kartlegging som Sabima arrangerer årlig sammen med en eller flere av medlemsgforeningene. Frivillige kartlegger jobber over hele landet og er et kjempebidrag til økt kunnskap om norsk natur.

Påvirk de som bestemmer over naturen!

Du kan påvirke hvordan naturen rundt deg forvaltes.

Vi har mange verktøy som skal sørge for at vi tar vare på naturmangfoldet i norsk natur. Deriblant lover og handlingsplaner. De viktigste er

Bruk kunnskapen om trua natur når du jobber mot en naturødeleggelse. Den viktigste informasjonen er:

Rødlista – liste over hvilke arter som er utrydningstrua.

Naturindeks– karaktersetting av de store økosystemene ut fra hvor bra stand de er.

Svartelista – liste over de fremmede artene i norsk natur som truer naturmangfoldet.

Les mer om hvordan du kan påvirke og hvilke virkemidler som finnes.

loger og regler

Støtt Sabima

Sabima jobber for å redusere tapet av naturmangfold gjennom å gi politikere informasjon og råd. Vi har fått til flere nye tiltak som flere midler til reparering av ødelagte myrer, og til å øke kunnskapen om hvilken natur som finnes i Norge. Vi lager også informasjonsfilmer, i tillegg til at vi holder foredrag i hele landet for både studenter og de som bestemmer (fylkesmann- og kommuneansatte og politikere). Støtt gjerne arbeidet vårt! 

Hva kan vi gjøre?

Det er mye vi kan gjøre som privatperson, men skal vi klare å stanse tapet av naturmangfold må politikerne prioritere annerledes. Sabima jobber særlig for å redde myr, kulturlandskap og vannene våre. I tillegg jobber vi for overordnet naturforvaltning som sikrer at alle beslutninger om arealendringer blir tatt på et skikkelig naturfaglig grunnlag.

Bevare trua natur

Vi må ikke ødelegge natur vi har lite igjen av, som slåttemark og kystlynghei. Da øker risikoen for at artene som lever der dør ut og vi risikerer å miste mange av tjenestene naturtypen gir oss. Slåttemark er levestedet til mange av biene våre for eksempel, og de trenger vi i matproduksjonen vår fordi de befrukter epler, raps og bringebær, for å nevne noe.

Naturreservat bør forvaltes strengere enn i dag hvor det ofte gis dispensasjoner til å bygge eller gjøre andre typer inngrep. Eksempelvis i Åkersvika i Hamar hvor en ny E6 skal gå over et naturreservat med våtmark. Vi må generelt være restriktive med aktiviteter som medfører naturødeleggelse og vi må tilrettelegge for å reparere eller gjøre andre avbøtende tiltak der vi må gjøre inngrep, som for eksempel lage en tunnel under en vei hvis det er det som skal til for at padder i området får tilgang til livsnødvendig vann på den andre siden av veien. Les mer om arbeidet vårt med arealendringer.

Hindre at kulturlandskap gror igjen

Det må bli lønnsomt  for bonden å bevare kulturlandskapet slik at det blir en naturlig del av gårdsdrifta. Det vil si at beite og slått må være en del av landbruket slik at det ikke gror igjen. Les mer om arbeidet vårt med kulturlandskap.

Naturkompetente byråkrater

Skal vi beholde det biologiske mangfoldet må vi for det første ha et godt rammeverk med gode og tydelige lover, men det er ikke nok. Siden det ofte er både skjønn og vekting av for- og motargumenter før en beslutning skal tas må det også være kompetente folk som jobber med saker som omhandler naturinngrep. I mange beslutninger veies miljøhensyn opp mot andre samfunnshensyn.

Et ikke uaktuelt eksempel er å vurdere om det er verdt å ødelegge våtmark om vi får en vei over den som gjør at vi sparer 10 minutter på vei til sentrum? Skal denne vurderingen ta ordentlig hensyn til konsekvensene av tapt natur trenger vi byråkrater og beslutningstakere med kunnskap om nettopp det.

Tidligere var det øremerkede midler til en person med miljøkompetanse i kommunen. En alternativ fremgangsmåte er å kreve kompetanse på biologi/naturforvaltning hos minst én ansatt i hver kommune.

Kartlegge – så vi vet hva slags natur vi har

En annen viktig forutsetning for at virkemidlene faktisk skal beskytte naturen er kunnskap om artene våre. Kartlegging av natur er et viktig arbeid som gjøres av både profesjonelle og amatører for å få mer kunnskap om hvor vi har den mest verdifulle naturen i Norge.

Les mer om arbeidet vårt med kartlegging av natur.

Se også denne lille filmen om hvordan vi kan ta vare på naturmangfoldet!

Se alle våre kortfilmer om naturmangfoldet.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: