Fremmede arter

En fremmed art har krysset naturlige barrierer ved hjelp av mennesker. Noen fremmede arter sprer seg og blir et miljøproblem.

En brunskogsnegl spiser seg gjennom en hage. Foto: Håkan Svensson, CC BY-SA 3.0

Arter sprer seg naturlig i naturen, men en fremmed art har blitt hjulpet over en spredningsbarriere, være seg et hav, en fjellkjede eller en elv. En av ti fremmede arter blir et problem fordi den dominerer i naturen og fortrenger mangfoldet av arter som er der fra før.

Lag en miljøvennlig hage uten fremmede arter.

Fremmede arter i Norge

Disse artene har blitt et stort miljøproblem

  • Lakselus (Gyrodactylus salaris)
  • Stillehavsøsters
  • Rynkerose
  • Kjempebjørnekjeks
  • Harlekinmarihøne
  • Brunskogsnegl
  • Kongekrabbe
  • Sitkagran
  • Platanlønn

Les hvordan du får en hage uten fremmede arter

Hvorfor er det farlig?

Det høres kanskje rart ut, men når vi slipper ut nye arter i norsk natur kan resultatet bli færre arter. Det er fordi disse fremmede plantene, soppene eller dyrene kan ha stor evne til å spre seg. En av ti av fremmede arter vi finner i norsk natur tåler så godt det norske klimaet at de tar over landskapet og konkurrerer ut artene som var der fra før gjennom å ta over levestedene deres, spise dem eller spise maten deres. Du har kanskje sett landskap dominert av store klaser av lupiner eller rynkerose? Før de spredde seg dit var det kanskje et mangfold av plantearter med tilhørende insekter der som nå er fortrengt. Vi vet ikke på forhånd hvilke arter som kan konkurrere ut andre. Når vi frakter planter, dyr og ting som kan inneholde levende organismer som jord eller ballastvann andre kontinenter og land gjør vi med andre ord et kjempestort biologisk eksperiment.

Noen ganger frakter vi arter med vilje, som den vakre rynkerosa som vi ville ha i hagene våre.

Andre ganger uten å ville det, som brunskogsnegla som kom som blindpassasjer med planter. Konsekvensene er uansett store; rynkerosa sprer seg ut fra hagene og tar over strender og enger, og brunskogsneglen spiser opp avlinger i hager og landbruket.

I Norge har vi brunskogsneglen, rynkerosen, sitkagrana og lakseparasitten Gyrodactylus salaris som har blitt store, og ikke minst dyre, miljøproblemer. Fremmede arter koster samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig bare i Norge.

Plantet skog av fremmede treslag er en trussel mot de stedegne artene. Foto: Roger Brendhagen

Hvilke arter er fremmede?

Fremmede arter er de som tilsiktet eller utilsiktet spres av mennesker til nye områder der de ikke hadde klart å komme seg selv, som for eksempel over en fjellkjede eller til en øy. Det kan være vanskelig å si hvilke arter som bakover i tid er spredt naturlig eller av mennesker. I Norge har derfor Artsdatabanken, som lager svartelista, satt et skille ved år 1800, og alle arter som fantes i Norge før da, regnes som naturlig forekommende.

Startet med jordbruket

Menneskets innblanding i artenes fordeling startet med det første jordbruket. Kulturvekster, men også ugraset og mange insekter, fulgte med etter hvert som jordbruket gradvis tok over for jeger- og sankersamfunnet. Siden var det mange planter og dyr som fulgte handelsveiene over ellers uoverstigelige barrierer. Noen arter ble bevisst tatt med på grunn av deres egenskaper, mens andre fulgte med som blindpassasjerer. Disse tidlige introduksjonene av arter i nye miljøer må ha hatt en viss påvirkning på økosystemene. Langt større betydning fikk introduksjon av fremmede arter da kolonitiden startet.

Da europeere reiste ut for å bosette seg i de ulike koloniene var det mange som syntes naturen var vill og fremmed. For å bøte på dette ble det opprettet egne foreninger som arbeidet for å introdusere flest mulig europeiske arter til koloniene. Ved å få med seg noe av sin kjente natur, skulle europeerne føle seg litt mer fortrolig med de nye forholdene. På denne måten ble mye asiatisk, afrikansk, australsk og amerikansk natur utsatt for mange nye arter. En del av disse var pestarter – arter som spredte seg ukontrollert og påvirket økosystemene i betydelig grad.

Arter settes ut til jakt eller høsting

Også ønsket om flere jaktbare og høstbare arter fikk folk til å ta med og sette ut nye arter i naturen. Noen har vært vellykket i forhold til formålet, mens andre har ført til større eller mindre katastrofer. Norske eksempler på slik utsetting er blant annet kanadagås, som så avgjort har gitt en jaktbar bestand. Verre var det med krepsdyret pungreke som ble satt ut i Selbusjøen for å bedre næringstilgangen til fisken. Utsettingen førte til overbeiting av zooplanktonet og kollaps i røyebestanden, som utgjorde det viktigste fisket. Også utsettingen av amerikansk signalkreps i Europa bar galt avsted. Den amerikanske krepsen hadde med seg krepsepest, en soppsykdom som er fullstendig fatal for vår egen edelkreps. Det skumle med krepsepest er at det ikke er nødvendig å flytte kreps fra vassdrag til vassdrag for å spre den. Det er tilstrekkelig å ha med seg fuktig fiskeredskap fra det ene vassdraget til det andre.

Padder og kaniner i Australia

I Australia er det flere skrekkeksempler på hvordan innførsel av fremmede arter har fått dramatiske konsekvenser for økosystemene. Et av de mest kjente er agapadden som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. I 1935 ble den satt ut i Queensland i Australia for å bekjempe biller som gjorde skade på avlingene. Siden padden er giftig for krokodiller og andre som kunne ha spist den og dermed holdt den i sjakk, har den formert seg og spredt seg til mange områder. Den utkonkurrerer mange lokale arter. Et annet kjent eksempel er kaninene i Australia. De kom til et land helt uten naturlige fiender. Uten fiendene de var vant til hjemmefra, kunne de formere seg fritt og spredte seg raskt. Kaninene gjorde stor skade på natur og jordbruk, og noe måtte gjøres. I England var reven en av kaninenes viktigste fiender, som holdt bestanden nede. Derfor ble reven også fraktet til Australia og satt ut i naturen. Der var imidlertid alle de små pungdyrene som aldri hadde sett en rev før, et mye lettere bytte enn kaninene. Dermed gikk det hardt utover disse og ikke kaninene.

Hva er konsekvensene for naturmangfoldet?

Fremmede arter er nå regnet for å være blant de største truslene mot biomangfold både i Norge og globalt. Når en fremmed art begynner å dominere og artene rundt seg, får vi et fattigere naturmangfold.

Med en klimakrise hengende over oss har det aldri vært viktigere å ta vare på det biologiske mangfoldet. En mangfoldig natur er en robust natur. Enkelt sagt tar artsrik og hel natur mindre skade av et varmere klima, enn artsfattig og oppstykket natur.

Vi trenger natur for å gi oss fisk, vilt, medisiner, vann og ren luft, men få tenker over at den også beskytter oss mot flom (myrene), skred (skog i bratt terreng) og sørger for at vi har frukt, bær og korn (pollinerende insekter og fugler som regulerer insektsbestandene). Vi kaller dette økosystemtjenester. Les mer om konsekvensene av mindre biologisk mangfold i norsk natur.

Sitkagran kan spre seg ut fra områdene der den har blitt planta, og er en stor trussel mot norsk natur

Sitkagran sprer seg ut fra områdene der den har blitt planta, og er en stor trussel mot norsk natur.

Hva kan du gjøre?

Det er tre ting du kan gjøre for å redusere problemet med fremmede arter. Det ene er å hindre at nye kommer inn, det andre er å bekjempe de problemartene som allerede er her, og det tredje er å registrere fremmede arter i artsobservasjoner.no.

Spør der du kjøper planter

Fra 1. januar 2016 er det en del fremmede arter det ikke er tillatt å innføre, sette ut og omsette i Norge. Disse artene kan gartnerier og planteskoler derfor ikke selge lenger, og det er ikke tillatt å sette dem ut noen steder. Her kan du lese mer om hvilke planter som er forbudt, og hvordan du kan lage en miljøvennlig hage. Spør om hvilke arter som er forbudte på ditt hagesenter, og be om gode, naturvennlige alternativer.

Det er mange arter som ikke er forbudt, men som likevel utgjør en risiko for norsk natur. Hvis du lurer på om en bestemt plante kan være en miljøtrussel, kan du spørre på hagesenteret, eller søke den opp i norsk svarteliste, som er en liste over arter som utgjør en økologisk risiko for norsk natur.

Det finnes mange fine planter som ikke er en trussel mot norsk natur, og som i tillegg er god mat for de pollinerende insektene. Vi anbefaler at du tar en titt på listene på blomstermeny.no for å finne gode arter.

Fjern skadelige planter

Selv om man ikke må fjerne de artene som er forbudte fra hagen sin hvis de fantes der før 1. januar 2016, anbefaler vi alle å gjøre det. Plantene kan spre seg utenfor hagen og ut i vill natur. Har du arter som ikke er forbudte, men som er i kategorien “svært høy risiko” på norsk svarteliste i hagen din, anbefaler vi at du fjerner dem også. Slik gjør du det:

1.   Røsk dem opp

Du kan rett og slett dra opp plantene. Sørg for å få opp rota. Plantene bør dras opp før de frør seg, det vil varierere fra plante til plante og utifra hvor i landet de er. Det kan være litt ulike metoder for ulike arter.

2.   Sørg for at hageavfallet ditt destrueres

Om du røsker opp en svartelistet plante og hiver den i komposten eller et hjørne av hagen kan den likevel spre seg. Derfor er det viktig at alle planter som er tatt opp av jorda, destrueres forsvarlig. Putt hageavfallet i en tykk søppelsekk og lever det til kommunens avfallsmottak. På avfallsmottaket må plantene destrueres enten ved bruk av varmkompost eller ved forbrenning. Spør på avfallsmottaket hva som skjer med planterestene. Hvis kommunen ikke kan håndtere det miljøskadelige avfallet på riktig måte må du gjerne gi oss beskjed, så vi kan kontakte dem.

Registrer fremmede arter i artsobservasjoner.no

Det er viktig for forskninga og forvaltninga å ha oversikt over hvor fremmede arter finnes. Derfor bør du legge inn dine observasjoner av fremmede arter, enten det er fra hagen din eller fra den ville naturen, i artsobservasjoner.no, et nasjonalt rapportsystem for arter. Du kan lese mer om kartlegging av arter på disse sidene.

Hva gjør Sabima?

Nå jobber vi for:

Økt kunnskap

Sabima jobber for å øke folks kunnskap om hva som er problemet med fremmede arter, hvordan de kan gjøre så stor skade, hvordan vi bør unngå og bekjempe at vi skaper nye miljøproblemer ved å innføre flere arter på tvers av naturlige barrierer.

Mer penger til bekjemping

Vi jobber for å øke bevilgningene til bekjemping av fremmede arter. Dette gjelder særlig penger til kommunene. Pengene gis over statsbudsjettet, og det er budsjettprosessen frem mot denne vi snakker med politikere om hvorfor bekjempelse er helt nødvendig for å unngå tapt naturmangfold.

Tydelig og strengt lovverk

Vi jobber tett opp mot myndighetene for at lovgivningen rundt fremmede arter skal være så tydelig og streng som mulig. For eksempel har vi gitt innspill til forskriften for fremmede arter.

Kommuner med ordninger for hageavfall

Vi er også opptatt av at hageavfall behandles riktig og at kommunene har ordninger for å destruere dette slik at fremmede plantearter ikke kan spre seg fra avfallet. Vi avdekket i 2014 at 9 av 10 kommuner ikke har tilstrekkelige ordninger for miljøfarlig hageavfall. Dette arbeidet følger vi opp, og mange kommuner har bedre ordninger nå.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789