Kulturlandskap

Kulturlandskap er natur vi mennesker har slått og hatt dyr på beite i. Nå gror det igjen mange steder, og da dør både blomstene og biene som lever der.

Hvorfor er kulturlandskapet viktig?

Kulturlandskapet som vi mennesker har holdt i hevd i tusenvis av år har gitt rom for tusenvis av planter og insekter som trenger åpne plasser med mye lys. Dessverre er dette kulturlandskapet i ferd med å bli borte, og det har store konsekvenser blant annet for pollinerende insekter, som bier.

Når Sabima snakker om kulturlandskap tenker vi ikke på korn- eller grønnsaksåkre. Med kulturlandskap mener vi beitemarker, slåttemarker, skogshager og andre naturtyper som har blitt dannet gjennom husdyrhold. Enten ved at dyrene har beitet der, eller ved at plantene er slått for å bli dyrefôr. Mange steder er dette fortsatt en del av landbruket, men de blir stadig mindre viktige. Da mister vi dette kulturlandskapet for godt. Dette betyr ikke at vi skal slutte å dyrke korn, men at vi skal ta vare på kulturlandskapet ved siden av kornåkrene. Det kommer nemlig både naturen og bonden til gode!

Biene forsvinner

Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene. Tap av kulturlandskap er hovedårsaken til at så mange humler og andre bier er utrydningstruet i dag. Kulturlandskap som slåttemark, beitemark og kystlynghei er blant Norges mest trua naturtyper. Med økt tilgang på kraftfôr, basert på importerte råvarer, har behovet for slåttemarkene blitt borte. Kunstgjødsel gjør at man kan øke produksjonen av gress og andre planter. Når bruken av områder endres, enten ved at de legges brakk fordi slåtten ikke trengs eller gjødsles for å øke produksjonen, reduseres det biologiske mangfoldet. Brakklagte områder gror igjen med trær og busker. Andre steder fortrenges arter som trenger næringsfattig jord av næringsrik gjødsel. Begge deler reduserer biologisk mangfold ved at artene som trives i det åpne kulturlandskapet, som blåklokka, svartkurla og rødkløveren, ikke takler de nye miljøforholdene og dør. Over 500 arter er trua i kulturlandskapet i dag. Om vi ikke snur utviklingen vil mange av disse bli utryddet.

Truer matsikkerheten

At vi får mindre kulturlandskap kan blant annet koste oss maten vår fordi bier og andre pollinerende insekter sørger for at en tredel av maten vår blir pollinert. Skal insektene klare å pollinere nok matplanter og bidra til å opprettholde matproduksjonen vår trenger vi et mangfold av kulturlandskapsplanter. Hver plante blomstrer jo bare en gang, og bare i noen få dager eller uker. For at bier, sommerfugler og blomsterfluer skal overleve sesongen, trengs det en planteart som blomstrer hver dag. Slik sikres insektenes tilgang på plantenes pollen og nektar, og artens overlevelse.

Vår bruk truer

Kulturlandskapet i Norge trues av et endret landbruk. Enten at områder blir gjødsla og dyrka opp, eller at man slutter å drive områdene og lar dem gro igjen. De mest trua kulturlandskapstypene i Norge er

  • Slåttemark
  • Slåttemyr
  • Kystlynghei

I Norge er kulturmark (semi-naturlig eng og hei) er den naturtypen flest arter (44) har dødd ut fra siden 1800. Kulturmark er avhengig av hevd som slått og beite.

Hva truer kulturlandskapet?

Dagens kulturlandskap er i dramatisk forandring på grunn av de store endringene i landbruket de siste 50-100 år. Industrialisering og effektivisering har ført til gjengroing og manglende skjøtsel av åpent landskap. Halvparten av jordbruksarealene som har forsvunnet de siste fem årene er blitt til villeng. Villeng er ofte første steget for gjengroing av kulturlandskapet.

Klimaendringene fremskynder gjengroing, og er derfor også en trussel mot kulturlandskapet i Norge. Flere typer kulturlandskap er på rødlista for naturtyper, som betyr at de er i fare for å bli borte i Norge.

Færre gårder, mer gjødsel

Industrialisering av landbruket har ført til at gårder enten legges ned eller gårdsdriften intensiveres. Det betyr ofte økt bruk av kunstgjødsel. Når man gjødsler en eng med kunstgjødsel favoriseres de nitrogenglade plantetypene, mens de andre til slutt forsvinner fra det gjødslede området. Tidligere var det å slå eller ha dyr på beite en vanlig del av gårdsdriften og bidro til å opprettholde store områder med åpne landskap. Men om dette landskapet ikke slås eller beites blir det til kratt og skog. Det er det som skjer mange steder i norsk natur nå.

Når det gror igjen blir det for mørkt og kaldt til at mange av blomstene klarer seg. I kulturlandskap trives varmekjære og lave planter. Det skal ikke mange år til uten skjøtsel før blomster og insekter i en blomstereng ikke trives der lenger og blir borte fra dette området. Når dette skjer på alle områdene der arten lever, blir arten utrydda.

Store pattedyr før husdyr

Selv om artene i kulturlandskapet i dag er avhengige av menneskelig skjøtsel, har de i hundretusenvis av år utviklet seg på de naturlige steppene som fantes i Europa tidligere. Disse områdene ble holdt åpne av brann, vindfall eller store flokker med ville beitedyr. I takt med at menneskene dyrket opp steppene og utryddet de store beitedyrene, flyttet soppene, plantene og insektene inn i kulturlandskapet. Hvis vi ikke opprettholder kulturlandskapet, mister vi en mengde arter som kan ha stor verdi for oss mennesker som vi ikke er klar over i dag – og som har sin egenverdi.

Blomsterrike enger i kulturlandskapet er en viktig del av norsk naturmangfold

Hva kan du gjøre?

Alle kan bidra til å ta vare på kulturlandskapet. Er du bonde, kan du be landbrukskontoret om hjelp til å søke støtte til å ta vare på kulturlandskapet, og få hjelp til å lage en skjøtselsplan for området. Hvis du ikke er bonde, kan du likevel hjelpe til.

Har du Har du blomstereng rundt huset ditt eller hytta di kan du slå den med ljå eller slåttemaskin en eller to ganger i året. Spør ditt lokale landbrukskontor når det er best å slå der du bor. Godt for mangfoldet, og god trim for deg! Last ned skjøtselsheftet vårt og få knallgode tips til hvordan du kan beholde blomsterenga og andre kulturlandskapstyper – og i tillegg bidra til å bevare mangfoldet av blomster og insekter i norsk natur.

Det finnes flere ordninger for å få støtte til å ta vare på kulturlandskapet. De viktigste er: SMIL – spesielle miljøtiltak i landbruket og Regionale miljøprogram/regionale miljøtilskudd. Det er også egne ordninger for områder som er Utvalgte kulturlandskap.

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for at det skal være lønnsomt  for bonden å bevare kulturlandskapet slik at det blir en naturlig del av gårdsdrifta. Bare slik kan vi beholde et mangfold av blomster og insekter for framtida, og det trenger framtidas matproduksjon. Å gi tilskudd til slått eller beite er derfor langsiktig landbrukspolitikk – men tilskuddene må økes slik at det å skjøtte kulturlandskapet blir del av ei lønnsom næring.

Formidle behovet for vill natur

Sabima jobber for å få politikerne til å tilrettelegge for landbruk over hele landet som inkluderer slått og beite. Slik det er i dag belønnes produksjon i kilo og ikke hvor mye landskap man har skjøtter. Da hopper politikerne over et viktig ledd i matproduksjonen: samspillet med vill natur. For å få til det jobber vi med å øke kunnskapen hos både politikere og landbruksnæringen om behovet for et artsrikt kulturlandskap.

Innspill til budsjetter

Vi er løsningsorienterte og utarbeider, i samarbeid med eksperter på feltet, innspill til  statsbudsjettet, stortingsmeldinger om landbruk og de årlige jordbruksforhandlingene. Jordbruksforhandlingene er særlig viktige for oss, siden det er da staten gir sitt tilbud til bøndene om hvor mye og hvilke subsidier de skal gi.

Vi har også et godt samarbeid med bondeorganisasjonene og prøver sammen med dem eller ut i fra råd fra dem å finne de gode løsningene vi kan bringe videre til politikerne.
Vi ønsker også øke kunnskap om hvorfor blomsterengene blir borte og hvordan alle kan bidra, blant annet gjennom skjøtselsheftet hvor du finner informasjon om hvordan man restaurerer og vedlikeholder kulturlandskap.

Publikasjoner

Vi har produsert to hefter skjøtsel av kulturlandskapet. Du kan laste ned heftene og få mer informasjon på våre skjøtselssider. 

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no