Vi er avhengige av mangfoldet

Naturen er fantastisk! Men nå dør arter ut i et tempo som får verdens forskere til å varsle en naturkrise som truer vår sivilisasjon slik vi kjenner den. For å stanse krisen, må vi stanse tapet av biologisk mangfold.

Mangfoldet i naturen er livsviktig for oss.

Det finnes mange ulike sorter tomater. Dersom en tomatsykdom sprer seg, vil noen tomatsorter overleve bedre enn andre – fordi de er ulike. Denne genetiske variasjonen innenfor en art gjør naturen robust. Genetisk variasjon innenfor arten er viktig – det er også mangfoldet av arter.

Honningbien er én art som lever i Norge. Denne tambiearten deler matfat med 207 arter villbier. En tredel av disse er på lista over trua arter, og tolv av dem er trolig borte for godt. Et mangfold av arter øker sannsynligheten for at noen arter klarer seg, i møte med blant annet klimaendringer. Dessuten utfører mangfoldet av arter mange ulike jobber i naturen, som å pollinere ulike blomster til ulike deler av året.

I naturen er artene avhengige av hverandre. Vi antar at 80 prosent av de ville plantene har nytte av blomsterbesøk fra insekter for å kunne sette frø. Artsmangfold trengs for å sikre at økosystemene kan fortsette å fungere. Jo flere forskjellige arter – desto større sjanse for at noen kan fylle ut hullene etter at en art er blitt borte.

Leveområdene blir borte

Arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold. For 9 av 10 av artene på rødlista er det arealendringer som er hovedtrusselen.

En tredel av de trua artene sliter på grunn av opphør av slått og beite som fører til gjengroing av kulturlandskapet. Det blir langt mellom levestedene og vanskelig å finne mat sesongen gjennom med færre blomsterenger og større «ørkenlandskap» i mer intensivt landbruk og parkifisert natur.

Les mer: Norsk Botanisk Forening viser dere hvordan lage egen blomstereng

Kommersielt skogbruk gjør livet vanskelig for 41 prosent av de trua artene.

Andre naturinngrep som truer naturmangfoldet er veibygging, hyttebygging og kraftutbygging både i elever, fosser, myr og kystlynghei.

Ett leveområde mindre betyr at mange individer innenfor en art dør, men sjelden at arten utryddes. Men når det blir ett leveområde her og ett der – i det uendelige, begynner det å bli vanskelig å opprettholde en robust nok bestand til at den kan bestå over tid. Små rester av bestander langt fra hverandre blir innavlet og i en utsatt posisjon, og til slutt vil arten være helt borte. Dette kalles utdøingsgjeld. Men også før arten er helt utryddet, er det et tap for økosystemenes funksjon at det få individer igjen av mange arter.

 

Naturkrisen er nå

Verdens første globale rapport om naturens tilstand sier at verdens og Norges biologiske mangfold er i krise. I rapporten kan vi lese at en million av åtte millioner arter er truet. Mange av dem risikerer å bli utryddet de nærmeste tiårene. I Norge står hver femte art på lista over arter som er i ferd med å forsvinne fra vår natur.

Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringen, sier forskerne. Det må store samfunnsendringer til for nå målet om å stanse tap av naturmangfold, er et hovedbudskap i rapporten.

Menneskers ødeleggelse av natur må opphøre om vi skal komme unna naturkrisen vi styrer mot.

Artsmangfold i hule eiker

Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som har flest andre arter knyttet til seg. Man antar at rundt 1500 arter er knyttet til hule eiker som levested.

Hjem for 800–900 insektarter, som igjen er verter for et stort antall parasitter.

400-500 arter av lav, moser og sopp har eik som eneste eller viktigste vertstre. Mange av lavartene som lever på eikas sprekkebark finnes bare her.

Av rødlista arter lever minst 120 billearter, 98 sopparter og 5 lavarter i hovedsak tilknytta eik i Norge.

Kilde: Miljøstatus

Bolig for mer enn tusen arter

Sabima jobber for å stanse tapet av naturmangfold.

Samtidig som vi får kartlagt mer natur og jobber tett på politiske prosesser som påvirker naturmangfoldet, er vi brennende engasjert i å gi naturkunnskap til folket.

Vi tror at den som har kunnskap om naturmangfold og viktigheten av å bevare, ødelegger mindre!

Et viktig levested for mer enn tusen arter, er de gamle, hule eikene – disse mektige ikonene i kulturlandskapet, vennlige kjemper i gammel skog. Forskere er fullstendig fortapt i dem. Mange arter er fullstendig avhengig av dem. Som kardinalsmeller, keisersmeller og eremitt. Alle tre er kritisk trua i Norge. Alle har sterk tilknytning til eik, og særlig de gamle og hule.

Eik er ingen truet art. Men eik kan bli svært gammel, over tusen år.  Og med alderen kommer døde greiner og døde partier på stammen, grov, sprukken bark og hulrom med vedmuld – et særdeles attraktivt matfat og bomiljø for et mangfold av arter. De riktig gamle, hule eikene er så verdifulle for vårt biologiske mangfold at de har fått ekstra beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Men beskyttelsen er ikke sterk. Stadig hogges hule eiker.

I løpet av advent håper vi at mange flere skal kjenne litt ekstra på kjærligheten til disse gamle eikekjempene som huser et slikt livsviktig, fabelaktig mangfold.

Tilbake til adventskalenderen

Kategori: Innlegg