Vi skal redde hule eiker!

Hule eiker er hjem til over tusen arter, og er beskyttet i Norge. Likevel hogges gamle eikekjemper, for å gi plass til byggeprosjekter og veibygging.

Hule eiker ble utvalgt naturtype i 2011, og er dermed beskyttet av en egen forskrift etter naturmangfoldloven. Hvordan kan det da ha seg at hule eiker fremdeles blir hogd for å gjøre plass til boliger, veier og bygg?

Et formidabelt artsmangfold trues

At hule eiker fremdeles må vike når vi bygger, er et problem for naturmangfoldet. Så mange som 1500 arter kan ha hule eiker som levested, blant dem 800-900 insektarter, som biller, tovinger, veps og mosskorpioner. Insektene er i tillegg verter for et stort antall parasitter. Eik er dessuten eneste eller viktigste levested for så mange som 400-500 arter av lav, moser og sopp.

Hvilke eiketrær er beskyttet?

For at en hul eik skal defineres som nettopp det, og være beskyttet av forskrift om utvalgte naturtyper, må den oppfylle noen krav:

Eika må være minst 63 cm i diameter (tilsvarer omkrets på 200 cm) målt 1,3 meter over bakken.
Eller:
Eika må være synlig hul og ha en diameter på minst 30 cm (tilsvarer omkrets på minst 95 cm, målt 1,3 meter over bakken. Synlig hul vil si at de har et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn fem centimeter.

Hule eiker som står i skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte (produktiv skog) er unntatt i forskriften. Det er tatt noen forbehold om hule eiker i randsonen til produktiv skog, utenfor forskriften.

Særlig alvorlig er det at hule eiker forsvinner for slike som keisersmelleren, som er kritisk truet og sterkt knyttet til eik, særlig de hule. Keisersmelleren er én av minst 120 rødlista billearter som lever i hovedsak knyttet til eik i Norge.

Det er det forbløffende mangfoldet av arter med gamle, hule eiker som levested som har gitt hule eiker status som utvalgt naturtype.

Vi har ansvar for å ta vare på de over tusen artene som bor i og lever av eika.

Hva truer de hule eikene?

Eik er utbredt langs store deler av kysten, fra svenskegrensa til Trøndelag, men finnes også i indre fjordstrøk og i lavereliggende områder i innlandet. Men det blir færre av de virkelig gamle, grove kjempene.

En eik kan hogges på kort tid. Det tar flere hundre år før nye vokser til. “Leveringstiden” er lang!

Ensom eik på byggeplass i bebygget område.

Det er ikke lett å være eik her. Denne eika måtte til slutt også vike i kampen om arealene.

Mange eiketrær som har fått stå lenge, står i områder der det har vært god plass og mye lys. Dette er gjerne også pressområder for utbygging. Hule eiker taper gjerne kampen om arealene.

Når jordbruket effektiviseres, blir kantsoner og åkerholmer der eikene har trivdes, gjort om til produksjonsareal.

Effektivisering og arealkamp henger også sammen med en annen trussel – at gamle hule eiker rett og slett havner i skyggen. Når det gror igjen med busker og skog rundt eiketrærne som har vokst opp i et åpent landskap, blir slike eiker mindre levedyktige.

Kunnskapshull

Siden forskriften ble innført i 2011, har mange kommuner likevel gitt dispensasjon til å hogge hule eiker. Hvor mange vet faktisk ingen, selv om kommunene er pliktige til å registrere sine vedtak knyttet til hule eiker i Miljøvedtaksregisteret.

Sabima finner 15 tillatelser og tre avslag registrert. Registeret ble dessuten opprettet først i 2013, to år etter at hule eiker ble utvalgt naturtype.

Det er god grunn til å tro at ikke alle kommuner har fulgt opp rapportering til Miljøvedtaksregisteret, noen kanskje på grunn av manglende ressurser, og at kunnskapshullene er store.

Hva betyr det at hule eiker er utvalgt naturtype?

Særlig viktige naturtyper kan få en egen beskyttelse dersom de blir utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette kan være naturtyper som er truet eller på annen måte er viktige for å ta vare på naturmangfoldet.

Hule eiker ble utpekt som utvalgt naturtype i 2011, og beskyttet av egen forskrift. Det er ikke eik som art, men gamle og/eller hule eiker som hjem for arter som kvalifiserer til beskyttelsen.

Hule eiker har etter forskriften en egen handlingsplan som gir retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for hule eiker.

Beskyttelsen betyr i praksis at man ikke uten videre kan hogge en hul eik.

Manglende kartlegging

Det er registrert 10.324 hule eiker som omfattes av forskriften om utvalgte naturtyper i Norge. Det er all grunn til å tro at det finnes mange flere. Disse lever utrygt. Vi må kartlegge hvor alle disse artsrike trærne står. Først da kan vi tro at naturmangfoldet i dem til en viss grad er beskyttet.

Noen kommuner har kartlagt hule eiker godt. Kartleggingen gir mer kunnskap om og bedre oversikt over de hule eikene, og færre konflikter. Miljødirektoratet antar at tallet på hule eiker går ned.

Skogbruk

Det er slik at beskyttelsen for hule eiker etter naturmangfoldloven ikke gjelder for eiker som står i produktiv skog, altså skog der det kan drives skogbruk med økonomisk utbytte.  Man trenger dermed ikke å få unntak fra forskriften for å hogge dem. Men betyr det at de er fritt vilt?

Heldigvis ikke. Bærekraftforskriften etter skogbruksloven krever at det skal «settes igjen minst 5 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær», og livsløpstrærne skal «primært velges blant de eldste trærne». Miljøsertifiseringen som brukes av det meste av skognæringen har et krav om 10 livsløpstrær pr. hektar, og har i tillegg noe tydeligere regler om spesielle trær skal inngå blant livsløpstrærne.

Om noen hogger en eik som er stor eller hul nok til å fylle kravene for hul eik som utvalgt naturtype, vil eneste rimelige tolkning etter Sabimas oppfatning, være at man har brutt både bærekraftforskriften og sertifiseringsreglene. Men noen vil kunne hevde at det er rom for tolkning, så Sabima mener det er bekymringsfullt at eiker i produktiv skog er unntatt – og vi vil jobbe for at reglene skjerpes.

I 2017 skjerpet regjeringen reglene noe, og slo fast at hule eiker som står i randsonen mellom skog og kulturlandskaper, som i åkerholmer og alleer, også skal ha ordningens beskyttelse. Dette gjelder trær som ligger fra grenselinjen og 25 meter inn i produktiv skog, og tiltak innenfor en hensynssone på 15 meter rundt treets stamme skal meldes til kommunen. Regjeringen estimerte at ytterligere ca. tre tusen hule eiker fikk beskyttelse på denne måten, og beskyttelsen skal ivaretas gjennom en kartlag i innsynsløsningen Skogportalen.

Slik kan vi ta vare på de hule eikene

Dette skal kommunen gjøre

Kommunene kan gjøre mye for å ta vare på hule eiker. De er pålagt å ta spesielt hensyn til hule eiker ved saksbehandling og eiendomsforvaltning. Kommunen bør avklare arealbruken for hule eiker i rettslig bindende planer. Dette er også kommunens oppgaver:

  • Informere og veilede tiltakshavere og grunneiere om regelverket for utvalgte naturtyper.
  • Passe på at konsekvensene for naturtypen blir belyst i plan- og byggesaker og annen søknadsbehandling.
  • Behandle meldinger om jordbrukstiltak som berører hule eiker.
  • Kunngjøre tillatelser til tiltak som berører hule eiker etter reglene i naturmangfoldloven.
  • Registrere enkeltvedtak som berører en forekomst av hul eik i Miljøvedtaksregisteret.
  • Bidra til registrering av hule eiker som ikke er lagt inn i Naturbase.

 

Dette kan du gjøre

Lær deg å kjenne igjen en hul, gammel eik

Eik som er synlig hule og har omkrets på minst 95 centimeter eller alle eiketrær med omkrets på minst 200 centimeter, har særlig beskyttelse etter naturmangfoldloven.

Mål opp omkrets på store eiketrær i ditt nærmiljø. Husk å måle omtrent i brysthøyde, 1,3 meter over bakken.

Registrer hule eiker

I dette kartet finner du oversikt over alle de registrerte hule eikene.

Zoom inn i kartet for å finne en «forskriftseik» nær deg. De hule eikene er markert med brune punkter. Du kan trykke på punktet og komme til et faktaark med notater om treet du trykket på.

Finner du en eik som kvalifiserer til å være utvalgt naturtype, men som ikke er registrert? Da vil det være av stor verdi for forvaltningen om du registrerer den i Artsobservasjoner. Pass på å registrere plasseringen helt nøyaktig, oppgi om det er en sommereik eller vintereik (eller ubestemt i “eikeslekta”), legg gjerne til et bilde, og oppgi omkrets i brysthøyde i kommentarfeltet.

Vi oppfordrer dere til å også bruke prosjektet «Gamle, grove eller hule lauvtrær», som dere finner inne i Artsobservasjoner når dere skal registrere.

Les mer om Artsobservasjoner, og om det å kartlegge natur.

Spør kommunen din

Hvis du bor i eiketrærnes utbredelsesområde, spør din kommune hvilken oversikt og plan de har for lovbeskyttede eiker – og om de har registrert alle vedtak som berører hule eiker i Miljøvedtaksregisteret. Du kan også kontakte Kirkevergen, som er kommunalt ansatt, hvis det er store eiketrær ved kirken eller kirkegården. Du kan abonnere på vedtak som legges inn i Miljøvedtaksregisteret, slik at du får en e-post når det fattes vedtak som angår hule eiker.

Del kunnskap

Det er lokalpolitikerne som avgjør om biller eller byggherre vinner. En hul eik rommer tilsynelatende ingenting for dem som ikke vet.

Sabima deler kunnskap om verdiene i hule eiker og beskyttelsen de har, og vi håper du vil både lese og dele videre. Kanskje har naboen din en stor eik i hagen sin? Fortell henne om det!

Vær en bevisst forbruker

Eik er et fabelaktig godt materiale, slitesterkt og vakkert. De fleste av oss har nok ett eller flere eikeprodukter i hjemmet, som parkett, stoler, bord eller hyllesystemer. Hvis du velger å kjøpe produkter fra eik, bør du forsikre deg om at produktet er merket FSC. Merkingen er ikke en garanti for at ikke trevirket kan ha kommet fra skadelig hogst, men det er den beste miljøsertifiseringen vi har. Du bør ikke kjøpe hvis produktet er merket “FSC Mix” eller “PEFC”.

Vær en naturvenn og -vokter

Kommunen har ansvaret for at de hule eikene blir tatt vare på. Blir du oppmerksom på brudd, varsler du kommunen. Hvis kommunen ikke følger opp, eller det er kommunen som har tillatt ødeleggelse av hule eiker (det hender dessverre), kan du kontakte Fylkesmannen. Tips gjerne oss også!

Lær deg reglene for når naboer kan kreve trær hogd. Det er nemlig sjeldnere enn man tror.

Om naboen krever at du hogger eika, kan du for eksempel ta en kikk på denne videoen der dine rettigheter blir forklart.

Dette kan eikeeiere gjøre

Er du så heldig at du faktisk har en hul eik på eiendommen din? Gratulerer!

Det er laget mye informasjon til grunneiere som har hul eik på eiendommene sine. Sjekk for eksempel ut www.hule-eiker.no.

Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan søke økonomisk støtte til tiltak som tar vare på hule eiker med tilhørende artsmangfold.  Tiltakene kan være for eksempel trepleie, rydding rundt treet, informasjon om naturtypen. Du søker i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.

Dette gjør Sabima

Alle hule eiker må bevares, så sant de ikke utgjør en dokumentert sikkerhetsrisiko. Sabima jobber med å bevare artsmangfoldet og de hule eikene.

Kunnskap og kompetanse

Sabima jobber for at kommunene skal få bedre kompetanse og mer ressurser til å ta vare på naturmangfoldet de forvalter.

Bort med unntaket

Forskrift om hul eik som utvalgt naturtype også må omfatte eiker i produktiv skog. Selv om disse i praksis skal være bevart av skogbrukets regelverk, bør de likevel være dekket også av forskriften – og det burde da heller ikke være noe problem.

Sikre rekruttering

Det må sikres at artsmangfoldet har nye eikeboliger klare til innflytting når de gamle og hule eikene dør. Forvaltningen må sikre rekruttering av gamle og hule eiker ved målrettet bevaring av eiketrær som også er mindre enn forskriftens krav. Det er lang leveringstid på “forskriftseiker”.

Viktige grunneiere

Hule eiker må tas godt vare på av grunneiere, og en særlig innsats bør kreves fra kirker og kirkegårder for å bevare eiker på slike steder.

Kunnskapsdeling

Jo flere som kjenner til hvor viktig naturtypen hule eiker er for artsmangfoldet, desto større sjanse for at hule eiker får stå. Vi formidler kunnskap om artene og naturtypen på en tilgjengelig måte. Sabima skal også bidra til at flere vet om rettsvernet store, gamle trær faktisk har i bebygde strøk.

Kartlegging

Kunnskapshullene må fylles, og gjennom kartleggingsarbeid bidrar naturkartleggerne som er medlemmer i Sabimas medlemsforeninger til at det stadig gjøres artsregistreringer som kommer forvaltningen til nytte.

Kategori: Utvalgt naturtype

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82