Hav
Livet i havet er uendelig verdifullt. Skal det fortsette å være verdifullt, må vi bevare marin natur og forvalte havressursene på måter som fremmer liv og løfter økosystemene.
Hvem har ødelagt fjorden?
Det foregår noe mystisk i Oslofjorden. Torsken er forsvunnet. Snegler sprekker. Ålegraset blir forfulgt av en skummel type.
når hun forsøker å finne ut av fjordens hemmeligheter.
En digital historie for hele familien.
Passer for skoleklasser, og undervisningsopplegg følger med.
Hvorfor er havet viktig?
Fra kysten og utover den blå horisonten holder biologisk viktige områder liv i det marine naturmangfoldet.
Norge råder over havområder fem ganger større enn vårt landareal. Det marine naturmangfoldet vi har ansvar for er enormt, livsviktig og under sterkt press.
Bare når økosystemene i havet har god tilstand, kan havet tåle at vi høster klokt av verdiene. Naturgodene fra havet er livsviktige for oss.
Havet er så uendelig mye mer enn det vi ser, opplever og høster.
Mange tusen arters hjem
Havet huser et vanvittig mangfold av dyr og planter. Krabbe og tang, torsken og silda kjenner vi. Men visste du at reka du finner i rekeposen er bare en av 37 ulike rekearter som svømmer rundt i norske farvann? At vi bare i Norge har nesten 500 ulike arter av tanglopper? At eremittkreps lever i symbiose med snegler og sjøanemoner? At det er registrert så mye som 18 arter av hai langs norskekysten? At norske havområder huser store blå skoger av tang, tare, ålegras og koraller? Og de som leter litt, finner mange nye arter i norsk farvann. Havet er en stor skattekiste av uoppdagede arter – arter som igjen kan holde hemmeligheter vi trenger til nye medisiner og teknologiske framskritt, akkurat som i regnskogen.
Foto: Kristian Austveg Schumacher
Vår svært lange kystlinje gir varierte levesteder og stort mangfold i planter og dyr. De lever i fjæra, i fjorden, på skjær og holmer, i det dype havet og ved iskanten. Mange av artene lever i havets enger og skoger. Tareskoger og ålegrasenger er svært viktige levesteder, som skog og eng på land. Havforskere som har studert ålegraseng har dokumentert 250 ulike arter og 10 000 individer på bare én kvadratmeter med ålegraseng.
Alt naturmangfold vi finner i havet er brikker i økosystemer som gir oss tjenester vi er fullstendig avhengige av.
Beskytter mot effekter av klimaendringer
Havet leverer økosystemtjenester som hjelper oss å stå imot klimaendringene. Havet tar opp karbon, hindrer erosjon, filtrerer og renser vann og minsker effekten av storm og flom.
Om vi dykker tilbake til ålegrasenga, ser vi at den danner tette undervannsenger på myke mudder- og sandbunner langs kysten. Den filtrerer vannet og demper bølger og holder sand og mudder på plass med røttene sine.
Gir oss vann og oksygen
Havet gir oss oksygen – faktisk mesteparten av oksygenet på jorda. Havvann som fordamper kommer ned igjen og gir oss regnvann.
I havet fanges CO2 og lagres enorme mengder karbon.
Havet gjør oss rike
Norge er en fiskerinasjon. Vi kjenner havet. Vi er sjøfolk, kystfolk, fjordfolk. Vi har levd i, ved og av havet og høstet av dets rikdom i lange tider.
Norges kystlinje inviterer til samspill med og opplevelser ved havet. Der bratte fjell stuper ned i havet, er det grobunn for tareskog, og mat og hjem for krykkje og ørn. Sjøfugl varsler kystfiskerens ankomst på havna. Villaksen finner veien fra elva til havet gjennom fjorder, under ferger og fiskeoppdrett. Noen høster av havets rikdom og tjener store penger. Skarven tørker fjær på svaberget, og livet i fjæra forer fugler og fortryller barn. Vi både nyter og selger naturopplevelser.
Vi kan fortsette å oppleve verdiene i havlandskapet; padle blant dansende niser, dorge makrell, dra på hvalsafari, fange krabber i fjæra, beundre fulle fuglefjell og sitte på kaia med nykokte reker. Vi kan ha smaken av hav under huden. Om vi bevarer havet.
Foto: Roger Brendhagen
Havet trenger beskyttelse
Havet er i ferd med å slites ut av et overveldende press fra oss mennesker. Norske havområder gjennomgår store, omveltende kjemiske, fysiske og biologiske endringer på grunn av menneskeskapte klimaendringer, hvor Norge som oljenasjon har et stort ansvar. Flere norske marine kystøkosystemer har allerede mistet sine evner til å holde marine dyrebestander med leveområder og nok mat på grunn av menneskelig press som arealendringer, forurensning, overhøsting og inntog av fremmede arter. Hele 90 prosent av noen sjøfuglbestander er borte, en tydelig indikator på at det er noe som er alvorlig galt lenger ned i matkjeden.
Våre ødeleggelser på landjorda, i takt med samfunnets økende energibehov, gjør at vi nå ser mot havet.
Oppdrett av fisk skal femdobles, havbunnen skal finsiktes for metall, og store vindkraftanlegg skal plasseres til havs. Med vår forhistorie med bruk og ødeleggelse av norsk natur på land og rådende svake juridiske verktøyene for å beskytte marin natur, kan dette bety dårlige nyheter for livet i havet og vårt langsiktige livsgrunnlag. Det gjelder å være føre var og ikke gjøre det samme i havet som vi har gjort på norsk landjord.
Den norske rødlisten over truede arter og andre miljødata, maler et tydelig bilde av at det står dårlig til i skogen, myra, våtmarkene, vassdragene våre og i høyfjellet.
Det store spørsmålet i norsk havpolitikk er hvordan vi kan hindre at vi gjør det samme mot havet som vi har gjort i disse andre naturtypene.
Selv om dagens økologiske tilstand i havet muligens er bedre enn for andre norske naturtyper eller marin natur i andre land, har vi staket ut en risikabel kurs. Endringene i dag skjer fortere enn før, og presset på marin natur kommer fra store krefter og ulike hold.
Naturmangfoldet i havet må få sterkere beskyttelse, livsviktige marine områder må vernes, sjøfuglene må reddes og kysten vår trenger en kraftig restaurering.
Foto: Janne Gitmark/NIVA
Hva truer havets artsmangfold?
Som på land, er arter i havet også avhengige av leveområdene sine. På verdensbasis er 60 prosent av all marin natur sterkt negativt endret av oss mennesker. Kun tre prosent står igjen som uberørt.
Også her hjemme gjennomgår de marine økosystemene store, omveltende endringer på grunn av betydelig menneskelig press fra mange hold på samme tid.
Vi mennesker står bak de største truslene mot naturmangfoldet i norsk marin natur.
For lite vern
Enkelte marine norske områder er enten så utslitte, verdifulle eller sårbare at de må vernes mot bruk. Det lønner seg på lang sikt å gi biologisk viktige områder en pause fra menneskelig aktivitet.
Norge har feilet på marint vern og henger langt etter mange andre havnasjoner.
Én grunn til det er at vi har vernet for lite. I dag er kun 0,5 prosent av norske havområder vernet, selv om Norge er forpliktet via konvensjonen for biologisk mangfold til å opprette marine verneområder og verne 10 prosent av norske havområder innen 2020.
En annen grunn er at selve vernet er for svakt. Ofte vernes områder kun delvis mot kun noen få menneskelige aktiviteter. Andre ganger deles norske marine verneområder inn i soner for å tilpasses eksisterende aktiviteter. I begge tilfeller gir ikke vernet en reell helsefremmende pause fra menneskelig press.
Lærdommen fra mange år med forskning på marine verneområder i andre havområder i verden, er at sterkt marint vern både bedrer leveforholdene til artene som bor der og gir økte fiskebestander i områdene rundt. Sterkt vern kan gi større økonomisk verdi og sikkerhet, samt mer friluftsliv og bedre folkehelse. Vern av marine områder er derfor både nødvendig og positivt for naturmangfoldet og for norsk havnæring. I tillegg øker robuste økosystemer vår evne til å tilpasse oss klimaendringer og våre muligheter for medisinske oppdagelser og teknologisk innovasjon.
Manglende juridisk beskyttelse
Havet er også natur. Havet trenger sårt sterkere beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Per i dag gjelder naturmangfoldloven kun for marine arter og deres leveområder ut til 12 nautiske mil. Men Norge er internasjonalt forpliktet til å ha en økosystembasert forvaltning av havområder og et sektorovergripende lovverk som beskytter biologisk viktige områder. Naturmangfoldloven er den eneste loven vi har som oppfyller disse kravene.
Arbeidet med den nasjonale marine verneplanen startet for over 20 år siden og skal legges fram for Stortinget i 2020. Da må naturmangfoldloven gjelde hele havet slik at marine verneområder utenfor 12 nautiske mil kan hjemles i naturmangfoldloven – på lik linje med marine verneområder langs norskekysten.
I de norske havforvaltningsplanene har forvaltning og forskere identifisert over 30 marine områder med en spesielt stor verdi for livet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Områdene kalles «Særlige verdifulle og sårbare områder», SVO-er, og finnes langs norskekysten og til havs. Her finner vi blant annet viktige gyteområder for fisk, korallrev, iskantsonen, tareskog og beiteområder for sjøfugl. Per i dag har ikke slike områder rettslig status, kun retningslinjer om at næringer som petroleum, fiskeri og skipsfart må vise aktsomhet. Dette er ikke nok til å hindre at kortsiktige næringsinteresser vinner over langsiktig investering i naturmangfold. Særlig verdifulle og sårbare områder må få styrket juridisk kraft i havforvaltningsplanene.
Menneskeskapte klimaendringer
På grunn av karbonutslipp fra fossilt brensel de siste 200 årene og påfølgende global oppvarming, opptak av karbon og endringer i havstrømmer, har havtemperaturen økt og pH sunket i alle norske havområder. Samtidig som arter oppover i næringskjeden må tilpasse seg en ny situasjon, fortsetter vi å høste, jakte, forurense, introdusere fremmede arter, forstyrre og ødelegge viktige mat- og leveområder. Dette har ført til store endringer i økosystemene.
Vi må gjøre vår del her hjemme for å hindre økt press på norske marine økosystemer, samtidig som vi og resten av verden prøver å bremse klimaendringene. I møte med klimaendringer trenger vi også robuste økosystemer som fortsetter å yte sine tjenester som karbonlagring og sjømat på tross av store globale endringer. Skal vi klare det, må vi sikre intakte marine naturtyper og et rikt mangfold av arter i norske kyst- og havområder.
Nordsjøen og Skagerrak opplever et inntog av sørlige dyreplanktonarter, og inneholder per i dag mindre mengder av nøkkelarten raudåte enn før. Dette har ført til lavere bestander av enkelte fiskearter i området. Samtidig har dyrelivet i Nordsjøen og Skagerrak høyere nivåer av miljøgifter i kroppen enn dyrelivet i de andre norske havområdene, og 67 prosent av havhester har plast i magen.
Norskehavet taper mer og mer havis for hvert tiår, forsures dobbelt så fort som andre hav i verden og inneholder 40 prosent mindre mengde dyreplankton nå enn før. Samtidig opplever livsviktige naturtyper stort press: store deler av tareskogen sliter med å vokse på grunn av tilførsel av næringssalter fra menneskelig aktivitet på ned samtidig som den beites ned av kråkeboller, og halvparten av de korallrevene vi kjenner til er ødelagt av bunntråling og ligger midt oppi petroleumsaktivitet på kontinentalsokkelen.
Barentshavet er i ferd med å miste sitt arktiske preg og blir mer og mer likt Atlanterhavet, med tap av havis og inntog av mer varmekjære arter som tar over plassen til arktiske, fettrike plankton og byttedyr. Iskantsonen gir grunnlag for det meste av det biologiske mangfoldet i nord og nedover langs norskekysten, men trues av økt menneskelig aktivitet gjennom gass- og oljeutvinning.
Flere trusler
I tillegg til truslene som manglende juridisk beskyttelse, for lite og dårlig vern og klimaendringer, kommer også en rekke andre trusler mot havets helse. Listen er dessverre ikke uttømmende:
- Overhøsting av fiskebestander, tråling og spøkelsesfiske
- Oppdrett av marine arter med utfordringer knyttet til tap av leverområder, forurensning av næringssalter og tungmetaller, spredning av sykdommer og parasitter som lakselus, og genetisk forurensning ved rømning
- Forurensning og forsøpling av miljøgifter, plastavfall, gruvedumping og avrenning av næringssalter fra land
- Utbygging i strandsonen og fortrenging av leverområder
- Fremmede arter, som mink, stillehavsøsters, kongekrabbe, snøkrabbe, japansk drivtang
- Forstyrrelser som jakt, ferdsel, turisme, båttrafikk og støy
- Manglende kunnskapsgrunnlag om marint artsmangfold og økologiske funksjoner utover de kommersielle artene som torsk, sild og lodde, grunnleggende viten om økosystemers tåleevner, og mangel på økologisk grunnkart for havet
Iskantsonen er et særlig verdifullt og sårbart område som trenger beskyttelse mot menneskelig aktivitet.
Hva kan du gjøre?
Det er myndighetene som kan gjøre mest for å sikre havets biologiske mangfold. Men vi kan alle gjøre noe.
- Rydd plast og annet søppel, men ikke rydd naturen. La tangen være, også de tørre tangklasene på stranda. De er fulle av mat for sjøfuglene.
- Del eller lei hytte, ikke bygg i strandsona.
- Ikke lag kunstig sandstrand. Kunstig sand kan ha med seg fremmede arter og den fortrenger vegetasjonen som gir liv i fjæra. Sett pris på kystgeologien slik den er.
- Velg marinvennlig byggemateriale når du vedlikeholder brygga di. Bruk knudrete materialer med hulrom som livet i havet kan feste seg på og leve i.
- Bli med å kartlegge marine arter, som ålegraseng, fiskearter, krabber og snegler i fjæra, maneter med mer.
- Rydd fremmede arter, som japansk drivtang og stillehavsøsters.
- Vis hensyn til dyrelivet, spesielt sjøfugl i hekketid. Senk farten nær land og øyer.
- Vær en god nabo til havet, en badegjest eller båtturist med naturvett.
- Ikke kast noe på sjøen – og ta med deg det du finner som ikke hører hjemme der.
- Spre kunnskap og kjærlighet for livet i havet med nabolaget og folk rundt deg slik at flere vil bidra til å ta vare på det.
Engasjer deg lokalt
Følg med i ditt nærmiljø, og vær en havets vokter der du bor. Skriv leserinnlegg om aktuelle saker og om naturmangfold i havet, og meld deg gjerne inn i en av foreningene våre lokalt. Du kan stemme på stortingspolitikere som er genuint opptatt av natur, og på lokalpolitikere som er opptatt av å bevare naturmangfoldet i havet i din kommune. Du kan påvirke dine folkevalgte på lokal-, fylkes- og nasjonalplan til å føre en bedre naturpolitikk. Du kan engasjere deg i arealplanene i kommunen og komme med innspill i kommuneplanarbeidet.
Støtt arbeidet vårt
Arbeidet for å redde havet er viktig, og vi trenger støttespillere. Som Sabima-fadder støtter du arbeidet vårt med et fast beløp hver måned. Pengene går til vårt politiske påvirkningsarbeid og til arbeidet for å spre kunnskap om og engasjement for havet. Bli Sabima-fadder!
Foto: Norith Eckbo
Dette gjør Sabima
Sabima sprer kunnskap om havets artsmangfold og utfordringene knyttet til å bevare mangfoldet. Vi vil engasjere både politikere, media og befolkningen for øvrig i problematikken, med mål om å sikre at norsk politikk bedre ivaretar havets verdier.
Verne mer og bedre
Sabima jobber for at flere biologisk viktige områder skal bli vernet, og at flere marine verneområder får sterk beskyttelse mot menneskelig aktivitet. Marine verneområder er et viktig tiltak i økosystembasert forvaltning av havets ressurser. Vi vil at flere forstår hvor viktig, nødvendig og positivt marint vern er for både naturen og samfunnet. Vi jobber også for mer forskning på bruk av marine verneområder i Norge.
Særlig verdifulle og sårbare områder må få juridisk kraft
Sabima jobber for at særlige verdifulle og sårbare områdene (SVO) i norske kyst- og havområder skal få styrket vern og rettigheter. Per i dag har ikke slike SVOer rettslig status, kun retningslinjer i forvaltningsplaner om at det skal vises aktsomhet.
Mer bevaring inn i havforvaltningsplanene
Sabima jobber for at myndighetene skal lytte til faglige råd om bevaring og beskyttelse av marint naturmangfold, blant annet gjennom å følge prosessene med havforvaltningsplanene tett og formidle kunnskap fra forskning og naturovervåking.
Restaurere kystnaturen
Arealendringer, forurensning og tråling langs kysten har ført til store tap av viktige leveområder for marine arter. Sabima jobber for at ødelagt kystnatur skal restaureres.
Snakker sjøfuglenes sak
Sabima vil bevisstgjøre befolkning, næring og politikere om rollen sjøfugl har som havets viktigste helseindikator: Sjøfuglen er vår venn i nøden, lytt til den! Per i dag er sjøfugl en av verdens mest trua dyregrupper og norske sjøfuglbestander er redusert med 50 prosent siden 1980-tallet. At det står dårlig til med sjøfugl betyr at det står dårlig til med økosystemene i havet. Vi jobber for at handlingsplanen for sjøfugl som er forventet innen utgangen av 2020 skal bli effektfull og gi sjøfuglene en livsviktig redningspakke. Vi jobber også for at Nasjonal marin verneplan må inkludere viktige marine områder for sjøfugl (Marine Important Bird Areas – marine IBA).
Havforskningen må være til nytte for naturmangfoldet
Havtiåret (2020 – 2030) er under utvikling, med oppstart 2021. Sabima jobber for at Norges Forskningsråd og Klima- og miljødepartementet skal opprette et eget forskningsprogram for grunnforskning på tap av naturmangfold hvor spesielt forskningsspørsmål i et bevaringsperspektiv og økosystembasert forskning vektlegges. I dag bestilles mye av havforskningen med utgangspunkt i næringen, ikke i bevaring av mangfold.
Spre kunnskap om havet
Havet er en del av livet til oss alle – om du lukter sjøsprøyten daglig eller kun møter havet på middagstallerken. Vi trenger alle havet, men ikke alle kjenner til havets mangfold av arter og deres viktige roller i økosystemene. Sabima jobber for at alle skal forstå havets verdi i bred forstand, og være med å ta vare på havets naturmangfold.
Foto: Roger Brendhagen