Ny kunnskap om norsk natur

Frivillige kartleggere leverte rekordmange notater om kartlegging av norsk natur i fjor. De 44 kartleggingsnotatene har ny kunnskap fra hele Norge – og nye arter for Norge.

– For den som er interessert i det siste av naturkartlegging i Norge, er notatene virkelig en kunnskapskaramell man kan kose seg med lenge, sier Even W. Hanssen i Sabima om kartleggingsnotatene Sabima har publisert fra fjorårets kartlegging.

Les mer: Oversikt over kartleggingsnotatene

Nye arter for Norge

I notatene dekkes ulike artsgrupper, områder og metoder for kartlegging.

– Hvis jeg skal trekke fram et notat, blir det notatet om kartlegging av slettsnok og storsalamander. Her er det gamle eksperter, unge entusiaster og studenter, ivrige amatører, Norsk zoologisk forening, radiomerking av slettsnok, miljøDNA og frosk med jakt på sykdommen Bd, sier Woldstad Hanssen.

I tillegg trekker han frem at kartleggerne bak flere av notatene har funnet arter som er nye for kommuner og for regioner. I en rekke notater avsløres også nye arter for Norge.

– At frivillige kartleggere finner mange nye arter for Norge, illustrerer godt det vi vet – at det er stort behov for å kartlegge mer av norsk natur, sier Woldstad Hanssen.

Les mer: Har kommet kort i kartleggingen av natur (Dagsavisen februar 2022)

Sabima jobber for å stanse tapet av naturmangfold, og en viktig del av arbeidet handler om å få kartlagt mer natur.

– Artsjakt er en fantastisk hobby som varer livet ut. Du lærer hele tiden noe nytt, og er du ekstra heldig, finner du også noe helt nytt, sier Woldstad Hanssen.

Les mer: Vil du bli en artsjeger?

Kartlegging er også folkeforskning. Et godt eksempel på hvordan en forening kan legge opp til et lavterskel-prosjekt som også produserer resultater med vitenskapelig tilsnitt, er Fredrikstad soppforening sine nitidige undersøkelser av noen områder på Vesterøy i Hvaler kommune. Hva de har funnet ut ved å besøke rike og varierte lokaliteter om og om igjen, kan leses i dette kartleggingsnotatet.

Norge kartlegges av frivillige

Hvert år lyser Sabima ut midler til kartlegging. Det er disse midlene som har resultert i de 44 kartleggingsnotatene fra fjorårets kartlegging som vi nå har publisert. Notatene er produkt av drøyt 1 million utdelte kartleggingskroner. Midlene kan brukes til innkjøp av utstyr, som mikroskop, håv, luper eller annet kostbart utstyr som frivillige trenger for å gjøre en effektiv og god kartleggingsjobb. Men timene som brukes på selve kartleggingen lønnes ikke.

Arbeidet som er gjort i forbindelse med notatene utgjør over 9000 timer, konservativt angitt, altså rundt fem hele årsverk. Over 320 personer har bidratt direkte i dette kartleggingsarbeidet, og minst 25 lokalforeninger av ulike biologiske foreninger har vært involvert.

Fristen for å søke midler for 2022 er 1. april.

Hvordan søke kartleggingsmidler