Ny kunnskap om norsk natur
Soppen Xylaria bulbosa, midden Lobogynioides andreinii og pukkelfluen Aenigmatias picipes er blant de nye artene for Norge som ble oppdaga av frivillige kartleggere i fjor.
Les om disse og mange flere artsfunn i 44 ferske kartleggingsnotater.
Noen nye arter for Norge
Soppen Xylaria bulbosa i Nord-Aurdal, Innlandet
Reidun Braathen m.fl.
Notat 16-2021
Midden Lobogynioides andreinii i Arendal, Agder
Ny for Nord-Europa!
Svein Almedal, bestemt ved hjelp av Roy Erling Wrånes og Peter Masan
Notat 23-2021
Sommerfuglen ribbehøstfly Agrochola lychnidis i Kristiansand, Agder
Svein Almedal. Validert av Per Kr. Slagsvold.
Notat 23-2021
Slimsoppen Diderma evelinae funnet på ni (!) steder i Løten kommune, Innlandet
Per Vetlesen
Notat 12-2021
Soppen Callistosporium luteo-olivaceum, Ullensaker i Viken
Siv Moen m.fl., bestemt av Kåre Homble
Notat 28-2021
Soppen Tapesia evilescens, Larvik, Vestfold-Telemark
Flere tykksekk og kjernesopper nye for Norge ble funnet i dette prosjektet.
Siv Moen m.fl.
Notat 29-2021
Pukkelfluen Aenigmatias picipes i Trøndelag
Stian Brønner, bestemmelseshjelp av Gunnar M. Kvifte
Notat 30-2021
Minérfluen Hexomyza simplicoides i Kristiansand, Agder.
Foreløpig bestemt på grunnlag av vertsplanten
Lars Ove Hansen
Notat 31-2021
Soppen Naemacyclus fimbriatus i Indre Fosen, Trøndelag
Jürgen Wegter, bestemt av Edvin W. Johannesen
Notat 33-2021
Frivillige kartleggere leverte rekordmange notater om kartlegging av norsk natur i fjor. De 44 kartleggingsnotatene har ny kunnskap fra hele Norge – og nye arter for Norge.
– For den som er interessert i det siste av naturkartlegging i Norge, er notatene virkelig en kunnskapskaramell man kan kose seg med lenge, sier Even W. Hanssen i Sabima om kartleggingsnotatene Sabima har publisert fra fjorårets kartlegging.
Les mer: Oversikt over kartleggingsnotatene
Nye arter for Norge
I notatene dekkes ulike artsgrupper, områder og metoder for kartlegging.
– Hvis jeg skal trekke fram et notat, blir det notatet om kartlegging av slettsnok og storsalamander. Her er det gamle eksperter, unge entusiaster og studenter, ivrige amatører, Norsk zoologisk forening, radiomerking av slettsnok, miljøDNA og frosk med jakt på sykdommen Bd, sier Woldstad Hanssen.
I tillegg trekker han frem at kartleggerne bak flere av notatene har funnet arter som er nye for kommuner og for regioner. I en rekke notater avsløres også nye arter for Norge.
– At frivillige kartleggere finner mange nye arter for Norge, illustrerer godt det vi vet – at det er stort behov for å kartlegge mer av norsk natur, sier Woldstad Hanssen.
Les mer: Har kommet kort i kartleggingen av natur (Dagsavisen februar 2022)
Sabima jobber for å stanse tapet av naturmangfold, og en viktig del av arbeidet handler om å få kartlagt mer natur.
– Artsjakt er en fantastisk hobby som varer livet ut. Du lærer hele tiden noe nytt, og er du ekstra heldig, finner du også noe helt nytt, sier Woldstad Hanssen.
Les mer: Vil du bli en artsjeger?
Kartlegging er også folkeforskning. Et godt eksempel på hvordan en forening kan legge opp til et lavterskel-prosjekt som også produserer resultater med vitenskapelig tilsnitt, er Fredrikstad soppforening sine nitidige undersøkelser av noen områder på Vesterøy i Hvaler kommune. Hva de har funnet ut ved å besøke rike og varierte lokaliteter om og om igjen, kan leses i dette kartleggingsnotatet.
Norge kartlegges av frivillige
Hvert år lyser Sabima ut midler til kartlegging. Det er disse midlene som har resultert i de 44 kartleggingsnotatene fra fjorårets kartlegging som vi nå har publisert. Notatene er produkt av drøyt 1 million utdelte kartleggingskroner. Midlene kan brukes til innkjøp av utstyr, som mikroskop, håv, luper eller annet kostbart utstyr som frivillige trenger for å gjøre en effektiv og god kartleggingsjobb. Men timene som brukes på selve kartleggingen lønnes ikke.
Arbeidet som er gjort i forbindelse med notatene utgjør over 9000 timer, konservativt angitt, altså rundt fem hele årsverk. Over 320 personer har bidratt direkte i dette kartleggingsarbeidet, og minst 25 lokalforeninger av ulike biologiske foreninger har vært involvert.
Fristen for å søke midler for 2022 er 1. april.