Artskartlegging og kurs i gammel furuskog i Pasvik
Hva får vi når ni biologer kartlegger i 500 timer i gammel furuskog i Pasvik? En ny art for Norge, kunnskapsdeling mellom eksperter og lokale og med tiden forhåpentligvis mer vern av svært verdifull skog.
Den store artsjakten
Hvert år den første lørdagen i juni arrangerer Sabima og de biologiske foreningene en stor kunnskapdugnad for artsmangfoldet.
Furuskogene i Pasvik er noe helt for seg selv, og større deler av den verdifulle skogen er i ferd med å bli verna. Nå har biologer og frivillige artskartleggere satt mange nye, rødlistede funn på kartet i områder som i dag er uten vern. Og slik god artskunnskap kan bidra til klokt vern.
Kurs og kartlegging før verneprosess
I månedsskiftet august-september i 2025 ble det gjennomført kartlegging av gammel furuskog i Pasvik og det ble holdt et kurs for interesserte om økologi og artene i slik skog.
Kartleggingen og kurset ble arrangert av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og Miraculix/Sør-Varanger Sopp- og Nyttevekstforening. De fikk støtte til arrangementet av Skogen – mer enn bare trær, som er et samarbeidprosjekt mellom Sabima, Natur og ungdom, Naturvernforbundet og WWF Verdens Naturfond.
Verdifull urskog
Pasvik inneholder landets største sammenhengende urskog, det vil si skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Denne typen skog har et stort biologisk mangfold med mange trua og sjeldne arter som ikke trives andre steder, men utgjør kun 1.7 prosent av skogen i Norge. I denne urskogen er furu det dominerende treslaget, som gjør den enda mer verdifull:
– Gammel furuskog er mer spesielt enn gammel granskog eller gammel edelløvskog, på grunn av at den gamle furuskogen må jo stå vanvittig mye lenger uberørt for at den skal kunne kalles en urskog. Den har arter som trenger trær som spirte for 1500 år siden for å kunne vokse,sier Erik Kagge, feltbiolog fra NOA som var med på å arrangere kartleggingen og kartlegge selv.
Kart over "Intact Forest Landscapes" i Norden, markert i grønt. Skogen i Pasvik er markert i rødt. Kilde: Kilde: www.globalforestwatch.org
Ni dager med kartlegging
Totalt ble det kartlagt i over 500 timer med 2.130 artsregistreringer, hvorav nesten halvparten, 1.085 arter, var rødlista arter. Kartleggergruppa besto av biologer fra både Norge og Sverige, og mesteparten av arbeidet ble faktisk gjort frivillig.
– Hvorfor ville dere jobbe så mye frivillig?
– En veldig viktig grunn er at det er et område vi har lyst til å ta vare på, men også når det er mye fagmiljø sammen, så lærer vi opp hverandre. Vi lærer av hverandre ute, så vi har lyst til å være sammen med andre flinke biologer ut til fine områder for å få kunnskap fra hverandre, sier Kagge.
Skogene i området har store naturverdier uten noe vern, og kartleggingen ble derfor gjort med fokus på rødlista og andre forvaltningsrelevante arter, særlig innenfor ved- og jordboende sopp og lav. Kartene nedenfor viser registrerte funn før og etter kartlegginga fra Steinfjellet, én av de syv lokalitetene som ble kartlagt.
Steinfjellet før kartlegging. Rødlista arter er markert i oransje/rødt, og ikke-rødlista arter i blått. Kilde: Artskart
Steinfjellet etter kartlegging. Rødlista arter er markert i oransje/rødt, og ikke-rødlista arter i blått. Kilde: Artskart
Sjelden sopp og lav
Kartleggingsperioden falt godt innenfor soppsesongen, og det ble gjort mange spennende funn fra soppriket. Noen nevneverdige er krittkjuke, som er kritisk truet og som tidligere bare hadde blitt registrert seks ganger i Norge;sajankjuke, som var ny for Norge; og trollskinn, som er svært sjelden i hele verden og ikke hadde blitt registrert i Europa siden 2006! Disse artene og mange andre sjeldne sopper er avhengige av at det er død ved i skogen, gjerne i store mengder og med varierende grad av nedbrytning.
Død ved er en viktig faktor som skiller urskoger og naturskoger fra mer menneskepåvirka skoger. I urskoger er omtrent en tredjedel av all veden død ved, som er leveområde for omtrent 6.000 av skogsartene i Norge. Ifølge artsdatabanken er 84 prosent av de trua artene i skog knyttet til gammelskog som urskogen i Pasvik, som viser hvor viktig det er å ta vare på den.
En annen gruppe som kan være avhengig av død ved, er lav. Det ble gjort spennende funn blant disse også, for eksempel arten Calicium ramboldicola, som var ny for Finnmark. Denne laven vokser bare på den rødlista arten kelolav, som selv er sterkt tilknytta død ved. Et annet funn, Lecidea subhumida, var også ny for Finnmark, og vokser bare på stående død furuved og -greiner. Laven er bare observert noen nordlige steder i Norge, Finland og Russland, og regnes som sterkt trua.
Kurs for de lokale
Midt i kartlegginga holdt Erik Kagge kurs om økologien i gammel furuskog og de artene som bare finnes der. Kurset gikk over to dager, med tur i området begge dagene og felles middag den første dagen. Det var rundt 20 voksne deltagere som kom fra blant annet Sør-Varanger Naturvernforbund, Miraculix og soppforeningene i Alta og Porsanger.
– At de lokale kan mange av disse artene er veldig, veldig viktig. Man rekker ikke over kjempestore områder som ikke er vernet, når man bare er der en halvannen uke, så da er det veldig fint at de lokale også får den kunnskapen, sier Kagge om kurset.
Bli en artskartlegger
Hva må til for å bidra i kartleggingsdugnaden? Vi har samlet all informasjon du trenger for å bli en artskartlegger.
Kartlegging nytter
Artskartlegging er viktig for å ta vare på naturen. I dag er rundt 247.000 dekar av skogen i Pasvik verna, men det er enda 186.000 dekar verdifull skog i området som står uten vern. Heldigvis er det framgang: I fjor startet prosessen med å verne ytterligere 53.425 dekar skog i Pasvik, som nylig var på høring. Rødlistede arter som tidligere har blitt kartlagt i området er en viktig del av kunnskapen om naturverdiene som foreslås vernet.
Dessverre er en del av forslaget å oppheve 6.048 dekar eksisterende vern, selv om der er funnet rødlistede arter også i det området. Forslaget har vært til høring, og Statsforvalteren kan gjøre endringer basert på innspillene i høringsrunden.
Områdene som ble kartlagt i forbindelse med vårt kartleggingsarrangement i fjor inngår ikke i verneforslaget, men funnene kan bli viktige for en eventuell ny verneprosess i fremtiden:
– Jeg håper områdene vi var i, blir verna. Det er jo vanskelig å drive i områder der vi har påvist så store naturverdier. Og så det er jo ikke noe område de kan få noe økonomisk inntjening på heller. Det vil dessuten se ganske stygt ut i media hvis det hogges i urskog, så jeg har jo håp at det blir foreslått for vern til slutt. Jo lenger tid det tar, desto mer skummelt er det, sier Kagge.
Bli med på laget!
Alle kan være med å kartlegge arter. Frivillige kartleggere bidrar faktisk med 2/3 av alle artsfunn i Norge, og det er en kjempegod måte å bidra til å stanse tapet av naturmangfold:
– Vi har fått veldig mange områder inn i verneprosess eller vernet på grunn av frivillig kartlegging, sier Kagge.
Alle funn som registreres i Artsobservasjoner blir synlige for forvaltningen, og kan for eksempel bli brukt opplysende i verneprosesser som den som pågår nå i Pasvik.
Hvis du vil være med og kartlegge arter, kan du melde deg inn i en av Sabimas medlemsforeninger og bli med på kurs og aktiviteter. Sabima arrangerer også felles kartleggingsturer med flere av medlemsforeningene.
Har du lyst til å lære med om frivillig kartlegging av natur, kan du lese om det her. Jo flere som er med og kartlegger, jo mer natur vil vi klare å ta vare på.

