Regjeringas innramming av natur koster 2,3 milliarder

Klima og natur skal være rammen rundt all politikk, ifølge regjeringen Støre. Tiden er kommet for å fordele pengene som skal gjøre fine ord til handling.

Publisert 7. mars 2022

Den årlige marskonferansen, der rammene for neste års statsbudsjett settes, går av stabelen 14.-16. mars. I år er det for første gang Støres statsråder som skal kjempe om milliardene. Med seg har de en regjeringsplattform der de erklærer at natur og klima skal være rammen for all annen politikk.

–  Innsatsen må begynne med et krafttak for naturen på 2,3 milliarder. Skal regjeringen klare å innfri egen visjon, må det laginnsats til, sier Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge.

Å realisere at natur og klima blir en ramme rundt all politikk, vil nødvendigvis innebære at flere departementer inngår i satsingen, også økonomisk.

–  Det må bety at det slett ikke bare er statsråden for klima og miljø, Espen Barth Eide, som kjemper for penger til et solid løft for naturen. Vi har store forventninger til at ministre med ansvarsområder som energi, landbruk, samferdsel, beredskap og finans også ser behovet for og verdien av en solid investering i naturen, sier Steel.

Natur i krise kan ikke tape – igjen

Tap av natur er en akutt utfordring for både artsmangfoldet og samfunnene våre. Naturpanelet og Klimapanelet har lagt frem rapporter som tydelig sier at vi må ta bedre vare på livsgrunnlaget vårt, og hva vi må gjøre for at naturen skal fortsette å gi oss livsnødvendige tjenester – helt gratis.

Naturen blir mer robust når artsmangfoldet er intakt og økosystemene og de økologiske prosessene fungerer. Når vi investerer i naturen, investerer vi i vårt eget livsgrunnlag.

Det koster penger å restaurere myr og å verne skog. Men å ødelegge naturen koster mer.

– Tenk deg at du lever i en verden der et eple koster en dagslønn, der antibiotikaresistens gjør at vi dør av blærekatarr, at det blir umulig å tegne forsikring mot oversvømte kjellere etter flom. Fortsetter statsbudsjettene å være kortsiktige, kan dette bli virkelighet før vi aner det, sier generalsekretær Christian Steel.

Klimapanelets siste rapport viser også svært tydelig hvorfor det å bevare og restaurere natur er viktig. Les mer: Redd naturen! sier Klimapanelet

– Hver høst når statsbudsjettet legges frem, viser det seg at naturen har tapt kampen om de økonomiske satsingene. Det taper vi alle på. For det lønner seg å investere i naturen, og det koster lite å gjøre et skikkelig krafttak for naturen, sammenlignet med andre satsinger. Regjeringen må være sitt felles ansvar bevisst, når de går inn forhandlingene neste uke. Natur må prioriteres på tvers, sier Christian Steel.

Tre viktige satsinger

Sabimas innspill til statsbudsjettet for 2023 kan leses i sin helhet her.

– Vi blir ofte spurt, både av byråkrater og presse, hvilke satsinger som er viktigst. Til det er svaret vårt at det er totaliteten av vårt innspill som gir en reell satsing på naturen, sier Steel.

Inne i summen på 2,3 milliarder ligger blant annet tre satsingsområder som vil bringe oss viktige skritt nærmere mer natur og en naturvennlig forvaltning:

Et arealnøytralt Norge

Skal vi stanse tapet av naturmangfold må Norge sette mål om å bli arealnøytral, mål om null netto tap av natur. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket.

Bevar verdifull skog

Vi trenger en kraftig opptrapping av skogvernet og et mer naturvennlig skogbruk for å sikre leveområdene til halvparten av de trua artene våre, som lever i skog og særlig gammelskog.

Restaurer ødelagt natur

Stortinget har vedtatt å restaurere 15 prosent av ødelagte økosystemer innen 2025. Sabima mener at minst 120.000 kvadratkilometer norsk natur er forringet, og at det med dagens restaureringstempo vil ta hundrevis av år å få tilbake de 15 prosentene med ødelagt natur vi har sagt vi skal tilbakeføre.

Les mer: Ressursbehovet for restaurering av natur i Norge

Kategori: Nyheter, Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Christian Steel

Biolog

Generalsekretær

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82