Norge må restaurere mer natur fortere
Norge skal restaurere 15 prosent av ødelagt natur innen 2025, men oversikten over ødelagt natur og hva det vil koste å restaurere har ingen laget, før nå. Sabima har regnet på det, og svaret er oppløftende.
Publisert november 2021
Naturmangfoldet er truet. Den største trusselen mot en mangfoldig natur, både i Norge og i verden, er at vi ødelegger natur, altså arealendringer. For å avverge naturkrisen, må vi først og fremst forvalte arealene våre klokere og verne den mest verdifulle naturen.
Samtidig er det bred faglig enighet om at det også er nødvendig å restaurere ødelagt natur for å snu trendene. Stortinget har fulgt opp.
Stortingsvedtak mangler oppfølging
Da Stortinget behandlet «Natur for livet»-meldingen i 2016, bad de regjeringen å ta fatt i både kartlegging og restaurering av økosystemene, med mål om å få restaurert 15 prosent av de forringede økosystemene innen 2025. Dette målet er også noenlunde i tråd med de internasjonale Aichi-målene vi er tilsluttet gjennom biomangfoldkonvensjonen.
Men hvordan ligger vi egentlig an med restaureringen i Norge?
Nå er det fem år siden Stortingets vedtak, men fremdeles foreligger det ingen samlet oversikt over restaureringsbehov i norsk natur, ei heller vurderinger av hva å restaurere 15 prosent vil koste.
Det har Sabima gjort noe med.
120.000 kvadratkilometer ødelagt
Hvor mye natur er forringet eller ødelagt i Norge, og hva kreves økonomisk for å restaurere nok natur i Norge?
Sabima har regnet på det og kommet frem til at minst 120.000 kvadratkilometer med norsk natur er forringa, og at det med dagens restaureringstempo vil ta hundrevis av år å få tilbake de 15 prosentene med ødelagt natur vi har sagt vi skal tilbakeføre.
Det trengs en helt annen prioritering og innsats i restaureringsarbeidet, og regjeringens forslag om å bevilge 20 millioner mer er en liten start.
Sabima antyder kostnader for å nå målet vedtatt av Stortinget på i størrelsesorden
- 17 milliarder kroner for forringet natur på land,
- nesten 27 milliarder for utvalgt forringet natur i sjø,
- og i størrelsesorden 7,5 milliarder for å fjerne fremmede arter
Totalt blir det i overkant av 50 milliarder kroner.
Det er ikke en stor sum, verken når man sammenligner med andre tiltak Norge bevilger penger til, eller når man ser på gevinsten.
Nødvendig og lønnsomt
Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) peker på at restaurering av natur er nødvendig for å stanse tap av naturmangfold.
Sabimas tall viser at de nødvendige beløpene for å nå målene for restaurering ikke veldig store sammenlignet med mye annet det norske samfunnet bruker penger på.
Dessuten må penger bevilget til restaurering av natur ses på som en investering. Å restaurerere myr, skog og ålegressenger blir nemlig vurdert som svært lønnsomt:
Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) sier restaurering gir igjen 10 ganger beløpet som investeres i form av forbedrede økosystemtjenester som økt kabonlagring, dempet flom, styrket pollinering, og større fiskebestander, blant annet.
Ifølge Klimapanelets spesialrapport fra 2019 om klimaendringer og landarealer, den såkalte «Land-rapporten», er det avgjørende å bevare og styrke økosystemer for å nå klimamålene.
Restaurering av natur vil dessuten gi positive ringvirkninger for folkehelse og nye arbeidsplasser, ikke minst i distriktene.
Restaurering av natur gir oss dessuten ikke bare tilbake økosystemtjenester, men også sommerfugler, biller, planter og dyr – mer natur full av liv.
Løsningene for klima- og naturkrisen henger sammen.
Les mer: Norge bruker milliarder på å reparere natur i utlandet, her hjemme bare småpenger (Aftenposten 9. november 2021)
* Våre kostnadsestimater baserer seg på dagens faglitteratur og erfaringer, og er sjekket ut med fagfolk og forskere med ekspertise på de ulike fagfeltene. Sabima kan med dette notatet ikke påta oss å tette dette kunnskapshullet fyllestgjørende, men vi forsøker å rette et overordnet blikk på situasjonen.
Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:
