Redd naturen! sier Klimapanelet
Ødeleggelsen av natur må stanses og ødelagt natur repareres for at vi skal kunne løse klimakrisen. Å kutte utslipp er ikke nok, sier Klimapanelets nye rapport.
Om myra
Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
Hvis man graver grøfter i myra, slik at vannet renner ut, blir karbonet i torva omdannet til CO₂, som stiger opp i atmosfæren og bidrar til klimaendringer.
Det har blitt dyrka opp anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, som tilsvarer 700 fotballbaner i året. Det bygges veier over myr- og våtmarksområder. Og fortsatt blir myrer grøftet og torven lagt i plastsekker og solgt som hagejord.
Samtidig som det pågår en klimakrise, pågår det også en naturkrise. Nå er Klimapanelet i sin nye rapport svært tydelig på at vi ikke klarer å løse klimaproblemene uten å ta bedre vare på natur. Vi må bli langt flinkere til å både bevare og restaurere natur om vi skal ha mulighet til å nå klimamålene.
– Vi i Sabima er opptatt av at regjeringen har mulighet til å ta helt konkrete og umiddelbare grep for å få fortgang i nettopp disse løsningene naturen gir. Gjør de det, investerer de i løsninger for to kriser samtidig, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
Kan gå fra ord til handling nå
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide styrer etter en regjeringsplattform som sier at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Og ministeren som skal ta vare på naturen har vært tydelig når han har kommentert den nye klimarapporten.
– Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til, sa Barth Eide til Aftenposten i forbindelse med lanseringen.
Om snaue to uker skal regjeringen møtes for å sette rammene for budsjettet for 2023, og det er der ord blir til handling. Et helt konkret tiltak som også bidrar til å løse klimakrisen er å bevilge mer penger til å restaurere myr.
Regjeringen satser ikke på myra
Sabima har regnet på hvor lang tid det vil ta å nå Stortingets vedtak fra 2016 om at Norge skal restaurere 15 prosent av forringet og ødelagt natur. Svaret er at det vil ta 500 år.
Les mer: Ressursbehovet for restaurering av natur i Norge – Sabimas restaureringsnotat (2021)
– Regjeringen sier de satser på restaurering. Økningen på 20 millioner i forrige budsjett tilsvarer hva det kan koste å bygge en middels stor rundkjøring. Samtidig er det ingen lover som hindrer at den rundkjøringa, eller ti andre rundkjøringer, bygges på myr. Den regjeringen som med rette skal kunne si at de satser på å ta vare på myra, må gjøre svært mye mer, sier Steel.
Beregningene publiserte vi i november. I lys av Klimapanelets nye rapport har Sabima denne uken igjen sendt Klima- og miljødepartementet notatet med utregninger av hva det vil koste å restaurere 15 prosent av natur i Norge. I brevet ber vi om svar på følgende:
- Gjelder fortsatt Stortingets mål om 15 prosent restaurering innen 2025?
- Hvordan måler departementet oppnåelse av målet på tvers av ulike naturtyper?
- Vi forstår at man ikke kan forskuttere bevilgninger i statsbudsjettet, men er departementet enig i at vi – selv med departementets eget overslag – i dag ikke er i nærheten av å nå Stortingets mål?
- Hvordan vil departementet jobbe for å øke omfanget av restaurering av natur vesentlig, på tvers av alle naturtyper og alle relevante sektorer?
- Hvilke planer har departementet for å beregne klimaeffekten av ulike former for restaurering av natur?
- Hvordan vil departementet jobbe for å øke forskning på og styrke kunnskap om de beste måtene å restaurere ulike naturtyper på?
Les brevet til Klima- og miljødepartementet
Dette vil det koste
Våre beregninger viser at det vil koste rundt 50 milliarder å restaurere de 15 prosentene Stortinget har vedtatt vi skal restaurere. Det er mange penger, men utvilsomt en god investering.
Sabima mener at en økning på statsbudsjettet for 2023 på 634 millioner er en forsiktig, men helt nødvendig start.
Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:
