Miljøvennlig hage

Hvordan vi steller i hagen og hvilke planter vi bruker har stor påvirkning på naturen. Lag en miljøvennlig hage uten fremmede arter, med torvfri jord og masse planter for humlene!

torvfri jord

Hage uten fremmede arter

Fremmede arter er en av de største truslene mot verdens naturmangfold, og er også en stor trussel i Norge. Fra 2016 ble en del fremmede arter forbudte å importere, sette ut og selge. Det er fordi de lett sprer seg, og konkurrerer ut arter som finnes naturlig i Norge.

Artene som er forbudt er:

  • Filtarve
  • Gravbergknapp  og sibirbergknapp (kan brukes på grønne tak)
  • Hagelupin, jærlupin og sandlupin
  • Hybridslirekne, kjempeslirekne og parkslirekne
  • Kanadagullris og kjempegullris
  • Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
  • Kjempespringfrø
  • Prydstorklokke
  • Rynkerose
  • Sølvarve

I tillegg blir disse artene forbudte å importere, sette ut og selge fra 2021. Grunnen til at forbudet trår i kraft for disse artene fem år etter de andre, er at grøntbransjen skal ha tid til å omstille seg. De er likevel skadelige for norsk natur før 2021, og vi anbefaler å ikke plante dem i perioden fram til de blir forbudte.

  • Alaskakornell/amerikakornell
  • Alpegullregn og filtgullregn
  • Balsampoppel og berlinerpoppel
  • Blomstermispel, dielmispel og sprikemispel
  • Grønnpil og skjørpil
  • Høstberberis

Hvis du hadde disse artene i hagen din da forbudet trådte i kraft er du ikke pålagt å fjerne dem. Det beste for miljøet er likevel å fjerne disse artene. Du kan ikke dele dem med andre hageeiere og ikke kaste hageavfall fra dem i naturen. Dersom du vil beholde plantene i hagen din er det viktig at du sørger for at de ikke sprer seg, ved å fjerne blomster straks de er avblomstret og hindre planten i å spre seg vegetativt med jordstengler.

Last ned brosjyra vi har laget med en oversikt over hvilke arter du trygt kan plante ut! 

Kanadagullris fremmed art

Kanadagullris, en av hageplantene som nå er forbudt. Foto: Wikimedia Commons/T. Voegler, CC BY-SA 3.0

Slik fjerner du fremmede arter

Både de forbudte artene og arter som ikke er forbudte men likevel på svartelista over arter som kan utgjøre en trussel mot norsk natur, bør fjernes. Det er litt ulike metoder for hvordan man best fjerner ulike arter, men det viktigste er:

1.   Røsk dem opp!

Du kan rett og slett dra opp plantene. Sørg for å få opp rota. Plantene bør dras opp før de frør seg, det vil varierere fra plante til plante og utifra hvor i landet de er. Sprøyting bør brukes i minst mulig utstrekning av hensyn til miljøet, spesielt langs vassdrag.

2.   Sørg for at hageavfallet ditt destrueres

Om du røsker opp en svartelistet plante og hiver den i komposten eller et hjørne av hagen kan den likevel spre seg. Derfor er det viktig at alle planter som er tatt opp av jorda, destrueres forsvarlig. Hvis det er små mengder hageavfall kan du legge det i en tykk søppelsekk og levere det sammen med den vanlige søpla til forbrenning. Hvis det er mye, må det behandles spesielt. Kommunen du bor i bør ha et hageavfallsenter som kan håndtere miljøskadelig avfall. Har den ikke det bør du etterlyse det. Gi oss gjerne beskjed om kommunen din ikke har noe sted å destruere miljøskadelig planteavfall, så vi kan hjelpe dem med å opprette det.

Fjerning av lupin

Lupine er fargerike og vakre, men har en enorm evne til å spre seg i naturen hvor den fortrenger andre engplanter, som blåklokker. I verste fall kan den utrydde lokale planter. Bli kvitt dem ved å røske dem opp, helst med rota. Luking, slått eller beite med sau er de mest benytta metodene for å fjerne lupin. For både luking og slått gjelder det å fjerne plantene før de frør seg, slik at frøene ikke blir spredt under fjerninga. Det er vist gode resultater ved beiting av lupiner, men da må dyrene gjerdes inn sånn at de ikke kan velge andre arter, siden de vil foretrekke gress og urter over lupinene.

Fjerning av rynkerose

Rynkerose danner tette bestander, og utkonkurrere dermed lokale planter. Den er også salttolerant, og sprer seg derfor lett i strandområder. Mange steder har rynkerose fullstendig utkonkurrert stedegne plantesamfunn med dertil hørende insektsliv. For å fjerne den må hele planta graves opp, enten for hånd eller med gravemaskin. Dersom det er vanskelig å få opp røttene kan man pensle snittflaten på planten med plantevernmidler. Geiter kan også brukes til å beite rynkerose. Man må fjerne alle plantedeler over flere år for å få bukt med rynkerose. Det skal ikke mer enn en liten del av rota til for at en ny plante skal vokse opp. Det er viktig å destruere planteavfallet sånn at det ikke bidrar til ytterligere spredning av arten.

Fjerning av kanadagullris

En enkelt kanadagullrisplante kan produsere opp mot ti tusen frø. Frøene spres med vinden, og kanadagullris sprer seg derfor lett til nye områder. Denne arten danner ofte tette kjerr som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota, slik at andre planter ikke kan vokse der. Enkeltforekomster og nyetablerte planter kan lukes. Plantas røtter går ikke veldig dypt, så den er lett å luke. Det er viktig å luke før blomstring, slik at man ikke sprer frøene når man drar den opp. Når det er store bestander av kanadagullris bør man kappe den med gressklipper eller lignende. Det er viktig å slå så lang ned mot bakken som mulig. Det må slås flere år på rad, og husk å rengjøre redskapene før de brukes i andre områder.

rynkerose fremmed art

Rynkerose, pen i hagen men farlig i naturen. Nå er arten forbudt å spre i Norge. Foto: Wikimedia Commons/4028mdk09 CC BY-SA 3.0

Brunskogsnegl

Det er ikke bare planter som er fremmede arter. Brunskogsneglen kom til Norge med plantejord, og har spredt seg til mange deler av Norge. Man kan holde områder fri for snegler, dersom man går mange sammen og har dugnad og gode rutiner for å hindre spredning.

Hvordan bekjempe brunskogsnegl i hagen

Hold det ryddig

Brunskogsnegler liker fuktige og mørke gjemmesteder. Fjern råtnende og dødt plantemateriale, unngå store blader som legger seg ned til jorda. Kortklipt plen eller en næringsfattig, ganske tørr blomstereng gjør det vanskeligere for sneglene. Legg vanning til om morgenen, når sneglene holder seg unna lyset.

Plukk snegler

Plukk alle snegler du finner i skumringen. Ved å legge ut et åte kan du lokke sneglene til et bestemt sted for å lette innsamlingen.På dagtid kan du lete etter snegl under flate steiner, planker, sekker osv. Sneglene kan klippes i to, kastes i en pose og leveres til forbrenning med restavfallet, eller puttes i en bøtte med varmt saltvann.

Lag fysiske barrierer

Lesket kalk, sagflis, aske eller kaffegrut kan hindre sneglene i å komme fram til plantebed. Det finnes ulike aluminiumsgjerder, kobbergjerder og strømførende gjerder mot snegler å få i handelen.

Feller og kjemiske/biologiske sneglemidler

Snegler tiltrekkes av øl, og drukner i det. Små plastbeholdere som plastglass eller bunnen av en brusflaske med rette sider graves ned slik at øvre kant ligger to centimeter over jordkanten. Dette hindrer at nyttedyr som løpebiller drukner i fella. Fella må ikke være mer enn et par centimeter dyp, slik at ikke spissmus og amfibier som spiser snegler drukner i den. Ølet må skiftes ut med to døgns mellomrom.

Kjemiske og biologiske sneglemidler som nemaslug, Ferramol og SmartBayt kan også brukes. Bruk kjemiske midler med forsiktighet – følg intruksjonene nøye.

Forebygg

Pass på at planter, jord og annet til hagen ikke tar med seg snegler eller egg inn i hagen. Spør om hvilke rutiner hagesentret har for å unngå fremmede arter når du kjøper jord og planter. Lag din egen kompostjord uten snegler.

Hage med torvfri jord

Mye av plantejorda består i stor del av torv. Torva kommer fra myrene våre, og det gjør det til en miljøbombe. For å få torv må nemlig myrer ødelegges totalt, noe som fører til store utslipp av karbongasser, og til at levestedet til mange planter og dyr blir borte. En tredel av myrene i Norge er ødelagt, og fortsatt trues myrer av torvuttak, dyrking til landbruksformål og av nedbygging. Torv i plantejord er en utdatert måte å lage luftig jord på, og det finnes flere torvfrie alternativer til hager og potteplanter. Her ser du en oversikt over hvor du får kjøpt torvfri jord.

Hage med blomster til humler og andre bier

Mange humler og andre bier sliter i norsk natur fordi levestedene deres blir færre. I hagen kan du legge til rette for at humler og andre bier trives. Du kan hjelpe dem! Sett av en del av plenen til naturlig blomstereng. Dette gjør du enkelt ved å slutte å slå eller og gjødsle gresset, og bare slå med ljå eller slåmaskin to ganger i sesongen. Gresset må fjernes slik at det ikke ligger og gjødsler jorda. Det kan ta lang tid å lage en blomstereng med de naturlige artene, men du vil raskt få blomsterarter som bidrar til humlenes matfat. Du kan undersøke om du kan få tak i naturlige engfrø og hjelpe litt til ved å så dem, eller sanke frø i naturen.

Les mer om hvilke ville blomster du kan bruke på blomstermeny.no.

Du kan også plante blomster som humlene liker utenfor gressplenen. Vi anbefaler disse plantene, som er god mat for humler og andre bier, uten å være fremmede arter:

  • Selje
  • Fjellflokk
  • Jonsokkoll
  • Sverdlilje
  • Bergmynte
  • Oksetunge
  • Revebjelle, men ikke på Østlandet hvor den oppfører seg som en fremmed art.
  • Vivendel
  • Hvitbladtistel
  • Myrtistel
  • Bringebær
  • Lavendel

Vi har laget en blomsterplakat som viser noen av disse blomstene. Bestill plakaten hos Natur og Fritid.

Humler trenger blomster for å skaffe seg næring i form av pollen og nektar. Foto: Jan Erik Røer

Fugler og andre dyr i hagen

Du kan legge til rette for et mangfold av dyr i hagen ved å sette opp fuglekasser, fuglematere, la det ligge igjen død ved til insekter, sette opp insekthotell og humlekasser, og egne bokasser for pinnsvin og flaggermus. Pinnsvin spiser snegler, flaggermus og fugler spiser mygg, og mange insekter spiser insekter som vi ser på som skadedyr. I tillegg er det spennende å følge med på dyrelivet rundt huset for store og små.

Kategori: Fremmede arter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: