Jordklumpen

Gjennom jorda til de importerte plantene du kjøper, finner insekter og frø fra fjerne strøk veien til norsk natur. De farlige blindpassasjerene er en trussel mot artsmangfoldet.

Når vi kjøper planter, følger det også med en jordklump, og i den et mangfold av arter. Planter som er importert fra andre land har naturlig nok også med frø og insekter i jordklumpen som trives i landet planten kommer fra. Finner insekter og frø fra importerte planter veien ut i norsk natur, kan det true det biologiske mangfoldet i Norge.

Av alle de fremmede artene som kommer til Norge er det kun én av ti som utgjør en risiko. Men det er vanskelig å vite hvilke nye fremmede organismer som utgjør en risiko før det er for sent. Felles for disse er at de har få eller ingen naturlige fiender i norsk natur, sprer seg raskt og utkonkurrerer andre stedegne arter. Derfor er det viktig å kartlegge og overvåke både hva som kommer inn i Norge via planteimport og hva som allerede har spredd seg ut i naturen fra hagene våre slik at vi kan være føre-var.

Forsket og fant

Importerte planter reiser over landegrensen i en klump med jord, full av blindpassasjerer. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning kartlegger hvilke insekter og planter som følger med importerte planter med jordklump. De sjekker kontainere med importerte planter og har funnet over en million fremmede organismer fra 240 ulike arter av insekter og edderkopper.

Sammen med NINA har vi dokumentert hvordan jordklumpen kan inneholde insekter, og vi har vært med dem i forsøk på å spire frem det som finnes av frø i jordklumper:

Insekter

Anders Endrestøl forsker på insekter ved Norsk institutt for naturforskning. Vi ble med ham på leiting etter insektene som ikke hører hjemme i den norske naturen, men likevel finner veien hit sammen med hageimporten. Kanskje inneholder nettopp den prøven han undersøker i videoen den neste brunsneglen?

En av passasjerene som snek seg med er harlekinmarihøna. Den utkonkurrer den norske marihøna og flere andre insekter, og er en av verdens mest fryktede fremmedart.

Usynlige organismer

Jordklumper inneholder også nesten usynlige organismer. Forskere fra NIBIO har analysert jordprøver fra importerte planter og fant arter av mikroorganismen Phytotophthora i over 37 prosent av alle jordprøvene. Disse mikroorganismene er kjent for å gjøre store skader på blant annet trær som eik, bøk, gråor, og poteter, tomater og blåbær. Blant artene de fant, var to av de aldri rapportert i Norge, og man mangler derfor kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Når disse først er i jorden har man ingen effektive tiltak å bekjempe dem med. Det beste er derfor å være føre var, og begrense importen.

Usynlige arter kan også identifiseres med genetiske metoder slik som miljø-DNA. Tar man en jordprøve, kan man spore hvem som lever der ved å analysere biter av DNA som organismene legger igjen i jorda. Denne metoden har et stort potensiale for å identifisere mikroorganismer som ellers ikke er så lette å finne. Dessverre hjelper ikke miljø-DNA oss med å bli kvitt de fremmede artene, for når vi først har funnet DNA-sporene, er det ofte for sent.

Frø

Også grønne blindpassasjerer gjemmer seg i jordklumpen. Anders Often er forsker ved Norsk institutt for naturforskning og jobber i et drivhus der jordprøvene fra planteimport blir dyrket ut. Han tar i mot jordprøvene fra kollega Anders Endrestøl, og spirer ut de frøene som blir igjen etter at jordprøvene er undersøkt for insekter.

I drivhuset etterligner Often klimatiske forhold i Norge, for å se hvilke arter som vokser opp av jordklumper dersom de hadde fått spire i norske hager.

Blant annet kunne du fått nesleskjellfrø fra Mellom- og Sør-Amerika inn i hagen din. Nesleskjellfrø er vurdert til potensiell høy økologisk risiko fordi den kan invadere store områder på kort tid.

Slik kan man også se hvilke fremmede planter som har tatt turen til Norge sammen med den fine planten som skulle pynte opp i hagen. Enkelte prøver kan inneholde svært mye ulikt, og som Often selv sier:

Det aller meste vil trulig ikke bli noe problem, men man vet ikke. Det eneste vi vet med fremmede arter er at vi ikke vet. Det er ikke noe overordnet teori. Det eneste fornuftige er å ved planteimport ha færrest mulige innslag.

Derfor er fremmede arter en trussel

Fremmede arter er en av de største truslene mot norsk naturmangfold fordi de kan utkonkurrere norske arter og spre nye sykdommer som norske arter ikke klarer å forsvare seg mot. Miljøskader av fremmede arter koster samfunnet mer enn 4 milliarder kroner årlig. Og hvert år koster bekjempelse av fremmede arter samfunnet 80 millioner. Samtidig er det omtrent umulig å fjerne fremmede arter når artene først har etablert seg i norsk natur.

Et viktig grep for å få ned økonomiske og biologiske kostnader knyttet til bekjempelse av fremmede arter, er å bekjempe spredning tidlig. Et system for å varsle riktig instans tidlig, er under utarbeidelse, og vi ble med Anders Often og Mathias Andreassen fra Norsk institutt for naturforskning til et typisk område der tidlig varsling kan ha god effekt; ved bebyggelse i kanten av naturområder.

Often og Andreassen jakter på fremmede arter som har klart å få fotfeste i norsk natur. Hvis du håper de ikke finner så mange fremmed arter på denne turen, må vi dessverre skuffe deg. Her finner de blindpassasjerer rundt hver en krok. Allerede rundt den første kroken oppdaget Often Amerikamjølke. Denne arten sprer seg svært effektivt ved vindpollinering, så denne er nok rundt flere kroker når man først har fått øye på en. De fant også en bitteliten kanadagullris. Denne lille tilsynelatende uskyldige planten er kategorisert til å ha både svært høy økologisk risiko og kan ta over store områder kjapt slik at stedegne planter ikke kan leve der lenger.

Flere av de fremmede, invaderende artene som i dag truer norsk naturmangfold, kan ha blitt med som blindpassasjer via en jordklump, til en hage og derfra ut i naturen.

Og flere nye arter med potensiell risiko finnes i jorda hos de importerte plantene på ditt lokale hagesenter.

Hvorfor er det lov å importere?

En rekke fremmede arter er det ikke lenger lov å importere for salg. De aller fleste andre planter kan importeres, og plantes i hager over hele landet. Når vi vet at importerte planter kan bringe med seg invaderende arter i jordklumpen, hvorfor er det likevel lov å importere?

Fordi Norge er medlem av EØS er det lov å importere alle planter utenom de planteartene som står oppført på forbudslista i Forskrift mot fremmede organismer, i tillegg til Mattilsynets regelverk. Alle planteimportører må sikre dokumentasjon på at plantene er friske når de kommer over grensa. Men dette forhindrer ikke nødvendigvis blindpassasjerer å haike med på turen inn til Norge og ut i norsk natur. Vi må få slutt på at det kommer fremmede arter som blindpassasjerer med planteimporten. Da er det viktig at både forbrukere sier ifra, og at vi får til riktige løsninger sammen med bransjen.

Dette kan du gjøre

  • Spør: Neste gang du drar på et hagesenter – spør hvilke rutiner hagesentret har for å unngå fremmede arter. Spør hagesenteret ditt om plantene er produsert i Norge eller utlandet. Og velg norskproduserte planter til hage og hus.
  • Bruk avleggere og frø: En enkel måte å unngå spredning av uønskede arter, er å anlegge et staudebed med avlegger fra nabohagen eller dyrke fram egne blomster fra frø.
  • Finn norskprodusert: Det er også et godt alternativ å finne fram til norske planteskoler som dyrker fram plantene selv. Plantene er da også tilpasset norsk klima.

Les mer om hvordan du kan gjøre hagen din naturvennlig: Lag en miljøvennlig hage

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Norith Eckbo

Senior politisk rådgiver

E-post: norith.eckbo@sabima.no

Telefon: 97 16 10 19