Vinnerne jobber sammen for naturen
Vi bad dere fange naturbeiteengas idyll med kameralinsa, og fikk artsmangfold, bonderomantikk og norske naturperler i retur.
Bonden og kua stakk av med seieren.
Naturbeitemark
- Naturbeitemark har vært i langvarig bruk til beite.
- Naturbeitemarker er lite eller ikke gjødsla, pløyd eller isådd fremmede plantearter.
- Naturbeitemark har ofte store biologiske verdier i form av en rekke sjeldne og truede planter, sopp og insekter.
- I dag blir naturbeitemarkene sjeldnere fordi de pløyes opp, gjødsles, bygges ned eller går ut av bruk og gror igjen.
- Semi-naturlig eng er vurdert som sårbar på rødlista over naturtyper.
- Et annet begrep som bruker er kulturmark.
Den artsrike naturbeitemarka stilner nå, etter måneder med yrende liv. Beitedyra er sanka inn, humlene har lagt seg under marka for vinteren, og bakken prydes snart av frostroser, ikke bakkesøte, marinøkkel og kattefot.
Nå lar vi naturbeitemarka blomstre en siste gang før kulden tar over, gjennom å presentere idyllen dere fanget i sommerens fotokonkurranse om naturbeitemark.
Brenner for raviner
Det er ingen tvil om at mange er glade i både beitedyr og blomstrende enger. Vi fikk inn over 80 bilder i konkurransen, og juryen kunne boltre seg i blinkskudd fra hele landet.
Vinnerbildet (over) er tatt av Sverre Solberg, en junidag i et flott og særpreget intakt ravinelandskap som holdes åpent av beitedyr.
– Blomsterrike beiteraviner som dette er blitt en sjeldenhet på Romerike, dessverre, sier Solberg.
Naturbeitemark, som i en del tilfeller forekommer i kombinasjon med ravinedaler, er svært viktige for insekter fordi de er artsrike. Press på arealene og endringer i landbruket gjør at det blir stadig lengre mellom disse verdifulle naturtypene, og mye kan stå på spill for insektene om de ikke bevares.
Solberg har et brennende engasjement for å bevare disse ravinelandskapene; så mye at han skal gi ut bok om tema, der vårt vinnerbilde skal pryde forsiden. Også kvinnen på bildet, Birgitta Prøis (som for ordens skyld ikke er bonde), er en ivrig forkjemper for ravinelandskapet.
Juryens begrunnelse
Juryen har bestått av Sabimas sekretariat og Kathrine Kinn. Kinn er bonde på heltid fra i høst av, tidligere prosjektleder av ØKOUKA og organisatorisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun sier følgende om Solbergs bidrag:
– Vinnerbildet er et godt bilde fordi det viser to som gjør en viktig jobb for naturen. Både bonden og kyr er gjensidig avhengige av hverandre for å skape, opprettholde og ta vare på arealene våre. Bonden er en forvalter, og skal vi ta vare på et biologisk mangfold må vi ikke glemme at mangfoldet kun kan vernes gjennom bruk, sier Kathrine Kinn.
Sabimas Even Woldstad Hanssen, biolog og naturforvalter, bemerker at bevaring av beitemarker i raviner er god arealutnyttelse. Ravinelandskapet er en landskapstype Norge har et internasjonalt ansvar for. Passe beitetrykk er en god bevaring av ravinene gjennom aktiv bruk.
– Bildet viser et velutvikla ravinelandskap med beite fukteng i bunnen av ravina og friske til tørre engtyper på sidene. Bildet viser en rik karplanteflora med beitetilpassede arter, sier Woldstad Hanssen.
Hederlig omtale: – Her vil jeg dykke ned og kartlegge!
Det var mange gode bilder blant de innsendte, og vi ønsker å gi hederlig omtale til to finalister; først til biologens favoritt:
Bildet er tatt av Randi Hausken i mai i år, og viser sauer på beite på Karmøy i helt nord i Rogaland. Beiteenga er velutvikla med god kontinuitet og lite eller ingen bruk av gjødsling. Et lavt, sauebeita feltsjikt og et bunnsjikt med godt mosedekke. En rik karplanteflora og ikke minst et stort potensial for et rikt mangfold av beitemarksopper.
– Å kartlegge en slik beitemark i oktober, med henblikk på beitemarksopper, er en ren fornøyelse. Det er også fint å se hvordan sauen beiter helt opp i knausene og strekker beiteenga til det ytterste, sier Woldstad Hanssen.
Hausken får også skryt for fin komposisjon, med linjer som går diagonalt og som krysser hverandre lavt i bildet.
Hederlig omtale: Blomsten og pollinatoren
I konkurransen ønsket vi oss både landskapsbilder og nærbilder av artene. 24 prosent av alle truede arter i norsk natur er knyttet til kulturlandskapet. Naturbeitemark er et av de viktigste habitatene for mange insekter, blomster og sopper.
Ellen Myrslo Johansen har fotografert en pollinator, sommerfuglen keiserkåpe, som sitter på en blomst som liker seg godt i naturbeitemark, en blåknapp. Bildet er tatt ved Heitjenn i Arendal.
Hvorfor disse artene trives ekstra godt der dyra beiter, kan dere lese mer om her: Blomster og bier vil ha dyr på beite
Tusen takk!
Vi takker alle innsenderne for herlige bilder fra naturbeiteenga! Vinneren får et gavekort til en verdi av 1500 kroner fra Natur og Fritid.
Bildene kan bli brukt i vårt arbeid med å fronte biologisk mangfold i kulturlandskapet. Under kan dere nyte noen flere bidrag:
Kari Marit Aasbø har med buskapen på sætra hver sommer i rundt 11 uker. Her er kalven Herman hoppende glad.
Foto: Nils Børge Kile, Jostein Bidtnes og Liselotte Krøger.
- Desse geitene gjer ein kjempejobb med å ta vare på verdifullt kulturlandskap, skriv Stine Elin Helmers Øvrebø om bildet hun har sendt inn.
Foto: Henrike Wangenheim, Kristin Tveiten, Sverre Solberg, Ellen Myrslo Johansen.
