Blomster og bier vil ha dyr på beite

Drøvtyggerne våre gjør en enorm jobb i å legge til rette for bier og blomster. Artene i kulturlandskapet vårt stammer fra en tid lenge før siste istid, lenge før en eneste nordmann hadde pløyd et eneste jorde eller melka en eneste ku.

Foto: Kathrine Kinn 

24% av alle truede arter i norsk natur er knyttet til kulturlandskapet. Naturbeitemark er et av de viktigeste habitatene for mange insekter og blomster og sopper.

Få tips om pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark

Mammut, ullnesehorn og urokse beitet i åpne landskap og de sto i blomsterenger. Analyser av fossile magesekker viser at mammuten spiste skjermplanter, korgplanter, erteplanter som mjelt, harerug, skrubbær, maure, forglemmegei, skogstjerne, mure, primula, og mange flere blomster. Plantene kom etter istiden. Da isen forsvant i Norge spredte disse plantene seg opp langs elvekanter og videre der det ble åpen mark, ofte rasmark, etter hvert kom det husdyr til og beitet. Planter som har utviklet seg for å leve i samspill med beitedyr har lavt vekstpunkt og trenger ofte ett tråkk i bakken for å få nok lys til å spire. Kjennetegnet på nesten alle planter som er avhengig av landbruksdrift eller beitedyr, er at de må ha det åpent for å spire og vokse, de forsvinner om vegetasjonen blir for høy og tett.

De store flokkene med ville beitedyr finnes ikke lenger bortsett fra villrein i Norge. Og en eller annen innført flokk, som europeisk bison (visent) i rewildingsprosjekt i Europa. Av alle pattedyr i verden er det kun 4 prosent ville igjen. Husdyr utgjør 60 prosent . Mennesket resten.

Om naturbeitene, som byr på en produksjonsevne som har vart siden istiden, gror igjen, står mye på spill for de viktige insektene.

Foto: Ellen Svalheim

Dessuten vil artene i kulturlandskapet ikke ha for mye gjødsel. Blir graset, urtene og blomstene stående i enga og visne, blir det for mye biomasse. Det blir rett og slett for mye grønngjødsling. De fleste trives der det er litt skrint. Man skal ikke gjødsle for mye om man vil ta vare på et høyt biologisk mangfold.

Samspill med insekter

Mange insekter er utviklet til å leve i samspill med beitemarksplantene. For eksempel er eksistensen av solblom, en gul vakker blomst i kurvplantefamilien, helt avgjørende for tre – fire insekter til. Det kan være at noen insekter er spesialisert til å bruke planten som barnehage for larvene sine, som for eksempel solblomengmøll. Et annet insekt er solblomblombåndflua, larven dens er helt avhengig av fruktene i korgen når den har utviklet seg. Og faktisk er det en liten parasitt igjen som er avhengig av denne larven igjen.

Solblom (Wikipedia Commons)

Naturbeitemark

  • Naturbeitemark har vært i langvarig bruk til beite
  • Naturbeitemarker er lite eller ikke gjødsla, pløyd eller isådd av fremmede plantearter •  Naturbeitemark har ofte store biologiske verdier i form av en rekke sjeldne og truede planter, sopp og insekter.
  •  I dag blir naturbeitemarkene sjeldnere fordi de pløyes opp, gjødsles, bygges ned eller går ut av bruk og gror igjen.
  • Semi-naturlig eng er vurdert som sårbar på rødlista over naturtyper.
  • Et annet begrep som bruker er kulturmark

(Bilde: Naturarkivet/ Sigve Reiso)

Men ikke bare fluer, bier og andre pollinerende insekter er avhengig av beitemark.

Endring i måten vi driver landbruk på har også fått denne gruppen insekter til å miste leveområdene sine. Det er spesielt sanddyner, strandenger og ugjødslede naturbeitemarker som er viktige, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Her bor det mange sjeldne og trua arter. I likhet med truslene for bier og andre pollinatorer, er det intensivering av landbruket som utgjør trusselen. Beitemarker som dyrkes opp fjerner livsgrunnlaget for de de møkklevende artene. Gjengroing av beite og åpne arealer med mindre husdyrmøkk er en annen årsak.

Jorda har godt av billenes appetitt for møkk. For når billen spiser møkk, lager den ganger gjennom kuruka. Strukturene endres, luft slipper til og nedbrytningen skjer raskere. Jordsmonnet tar imot de frigjorte næringsstoffene, som plantene kan ta opp.

Vi har disse møkkelskende billene i Norge også, 48 ulike arter. Halvparten av diss ressursutnyttende vesenene som får dette kretsløpet til å gå rundt, er på rødlista. Nesten tjue prosent av møkkbillene er betraktet som utryddet.

Geotrupes spiniger,en bille i tordivelfamilen. Trives i sauelort. (Wikipedia Commons)

En helt spesiell gruppe av sopp, beitemarkssoppene, vokser bare på gammel kulturmark. Jo lengre et sted har vært brukt til beite eller slått, desto flere ulike beitemarkssopp kan vi finne. Enkelte av dem er bare funnet på steder hvor det er kjent at det har vært folk og husdyr siden vikingtida.

Skarlagenvokssopp Foto: John Bjarne Jordal

Alt henger sammen med alt

Monokultur, sprøytemidler og kunstgjødsel er ikke gunstig for et rikt insektliv. På grunn av topografien og norsk landbruks egenart har vi ikke de samme grønne ørkenene her til lands som ellers i verden der forholdene legger mer til rette for store industrialiserte bruk og monokultur så langt øyet ser, en grønn ørken.

Med grønn ørken menes livløst land. Det kan se grønt ut, men det er ingen mat for et mangfold av insekter eller mikroorganismer fordi det er kun en type vekst og den, om den i det hele tatt blomstrer, blomster kun i et begrenset tidsrom.

Artsmangfold i beitemarka

Prestekrager, engtjæreblom, perikum, er blant de vanlige artene, men alle regioner og områder har sine mer spesielle sorter som igjen også er på rødlista. I Møre og Romsdal finnes det mage forekomster av den allerede nevnte solblom og orkidéen hvitkurle. I Innlandet er det svartkurle, dragehode og skjeggklokke. På artskart som er utviklet av Artsdatabanken, kan man gå inn å se hvilke trua arter som er kartlagt i de forskjellige regionene. Det er ganske spennende!

Solblom Foto: Naturarkivet/ Kim Abel

Det er lenge siden den norske melkekua levde godt på kun utmarksbeite. Ytelsen er blitt så høy nå at fôringa er blitt en vitenskap og bonden må være en veldig god grovfôrbonde for å dyrke og høste graset på rett tid så ernæringsinnhold er på topp. Man venter ikke lenger på at blomstene har blomstret før man slår høyet på ljå. Utviklingen i landbruket kan ikke reverseres, men det kan hende det ikke skal gå videre i samme retning. Om husdyra ikke lenger kan bruke naturbeiteområdene på innmark eller utmark fordi krav til ytelse er for høy, vil det føre til tap av biologisk mangfold.

Her kan du finne artene i kulturmark

Viktig for frøspredning

At det beveger seg dyr i det norske landskapet er viktig også for å spre frø.

Vi trenger grønne korridorer mellom alle bruk og vi trenger gårdsbruk i hele landet. Med flere nedleggelser og såkalt effektivisering går areal ut av drift. I tillegg til intensivering er det gjengroing som er det største trusselen mot artsmangfoldet.

Sabima jobber med landbrukspolitikk

Sabima jobber årlig med å påvirke landbrukspolitikken. Vi er opptatt av hele kulturlandskapet. Her kan du lese mer om andre truede kulturlandskap og skjøtsel.