Et naturvennlig jordbruk

Sabima jobber for et jordbruk som også ivaretar den ville naturen rundt gården. Dette kalles av jordbruksforskere for assosiert biologisk mangfold og er en helt nødvendig del av jordbruket.

Bier og kulturlandskap

Bier lever som kjent av blomster, så hva skjer når kulturlandskapet gror igjen og blomstene blir borte?

Les mer om situasjonen for bier i Norge

For ikke veldig mange tiår siden var beite og slått av kulturlandskapet en sentral del av å drive gård i Norge. Selv om det fortsatt gjøres mange steder i dag, er ikke denne bruken av lokale naturressurser like nødvendig lenger. Nå har vi kraftfôr og kunstgjødsel som gjør at hver enkelt gård er frigjort fra naturressursgrunnlaget i området rundt den. Det gjør at kulturlandskapet blir borte, enten fordi det gror igjen eller fordi det gjødsles og pløyes.

Kan bli pollinatorkrise

Med mindre kulturlandskap mister vi mangfoldet av markblomster, bier, sommerfugler og andre arter som lever i det åpne og artsrike kulturlandskapet. Disse artene bidrar til å opprettholde landbruket, og er derfor viktige å ta vare på. Biene, blant annet, pollinerer epler, raps og bær. Nå blir de færre på grunn av en landbrukspolitikk som vil effektivisere. Ironisk, ikke sant? Derfor jobber vi i Sabima for å endre norsk jordbruk så det blir et bærekraftig, naturvennlig jordbruk.

Sabimas krav til ny jordbrukspolitikk

En struktur med små og store gårder over hele landet vil sørge for at kulturlandskapet i hele landet driftes og brukes. Sabima mener at det tilgjengelige arealet på hver gård må være utgangspunkt for gårdens produksjon, istedenfor at det oppmuntres til større produksjon basert på importerte fôrressurser eller større enheter.

Sabima har sendt innspill til regjeringens jordbruksmelding som vi mener styrer landbruket i feil retning. Vi har også sendt innspill til statsbudsjettet.

Sabima jobber også med innspill til de årlige jordbruksforhandlingene.

Disse tiltakene vil gi oss et naturvennlig jordbruk:

  • Støtte til å opprettholde små og store gårder i hele landet.
  • Ekstra støtte til storfe og småfe av de gamle norske rasene. Disse dyrene utnytter beiteressursene bedre, kan slippes på beite tidligere og beite lengre i løpet av sesongen.
  • Økning i tilskudd til utmarksbeite. Dette vil få flere dyr ut på beite i lengre tid.
  • Omfordeling av tilskudd slik at tilskudd til kraftfôr heller går til å styrke beitebruken.
  • Støtte til å ta vare på kulturlandskapet og økosystemtjenestene det gir oss gjennom spissede tilskuddsordninger, som SMIL og RMP. Disse ordningene må økes. En god tilleggsordning vil være et driftsvansketilskudd til skjøtsel og drift av ugjødsla og upløyde områder som slåttemarker, høstingsskoger og naturbeitemarker.
  • Et godt tollvern, som gjør det mulig å produsere mat i Norge på norske ressurser.
  • Gode markedsordninger for matvareproduksjon, for å sikre et spredt landbruk. Dette gjelder særlig ordningene for kumelk og geitemelk, som i dag sikrer at melk produsert langt unna meieriene blir henta og det gjør at det finnes beitedyr over store deler av landet.
  • Utvidelse av ordninga «Utvalgte kulturlandskap» til 100 områder innen 2020, for å sikre god ivaretakelse av våre viktigste kulturlandskap

I tillegg bør vi innføre disse tiltakene for å redusere landbrukets negative effekt på natur:

  • Gode klimatiltaksordninger for jordbruket
  • Et forbud mot nydyrking av myr, og et strengt vern av norsk matjord så vi ikke trenger å dyrke opp myrer for å kompensere for at det bygges varehus og boliger på vår beste matjord.

Kategori: Kulturlandskap

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789