Vi trenger ny politikk

Norsk natur forsvinner, men slett ikke på ubegripelig vis. Ødelagt natur er en konsekvens av politiske valg. I Naturkampen ser vi resultatet av kommunenes valg; natur taper og natur vinner. Bruk den til å utfordre dine lokalpolitikere! I denne teksten presenterer vi løsningene.

Den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge er arealendringer, at vi ødelegger eller endrer levestedene til dyr, planter og sopp. Landets kommuner har et stort ansvar for å ta vare på naturmangfoldet. Lokalpolitikernes valg og handlinger i form av å ta vare på – eller bygge ned – natur har stor betydning for naturmangfoldet og artenes leveområder.

Utfordre dine politikere med Naturkampen

Naturkampen er et demokrativerktøy. Vi ønsker å bringe frem i lyset kunnskap om situasjonen og konsekvensene av politiske valg lokalt for naturen lokalt. Dette muliggjør en politisk debatt som alle kan delta i med et likt og godt kunnskapsgrunnlag.

Eksempel på slike debatter:
Vil vi være en kommune som unngår å bygge på myr, når det uansett skal bli forbudt?
Vil vi være en arealnøytral kommune?
Vil vi si stopp til mer bygging i strandsonen?
Skal vår kommune bremse hyttebyggingen?
Skal vi satse mer på miljøkompetanse, eller på å forbedre tilstanden i vann og vassdrag?

Ved å sammenstille offentlig statistikk, slik vi gjør i Naturkampen, forsøker vi å gjøre tre ting i alle indikatorene:

A: Vi synliggjør et tema som er viktig for tilstanden til naturen lokalt, for eksempel hvor mye myr kommunen planlegger å bygge ned.

B: Vi synliggjør kommunens resultat på denne indikatoren.

C: Vi viser hvordan andre kommuner gjør det på samme indikator.

Hovedpoenget er å vise kommunenes handlingsrom, at de faktisk har tatt mange politiske valg. Som bruker av Naturkampen kan du nettopp peke på at andre kommuner har oppnådd et bedre resultat på denne indikatoren, som ofte skyldes at disse kommunene har en mer forankra politikk på indikatoren. Uten slike tall som «gjør opp regningen» er det vanskelig å ha en god politisk debatt. Med tallene oppe i dagen kan flere oppdage at mye av kampen for naturen tas lokalt. Om flere velgere gis innsyn i dette, og skaper debatt og stiller krav, er håpet at også flere lokalpolitikere tar naturtapet på alvor og ønsker å endre dette.

Unødvendig mye og på feil sted!

De nye Indikatorene under den nye kategorien «Planlagt utbygd» i årets Naturkampen viser kommunens “arealbudsjett”, altså hvor mye og på hvilke steder kommunene planlegger at fremtidig utbygging skal skje.

Størrelsen på og plasseringen av disse arealene bør uroe alle som er glade i norsk natur og har fått med seg at en natur i god tilstand er det beste forsvarsverket mot klimaendringene som slår inn over oss. Dette er et felt der lokalpolitikerne har mye makt, de kan bestemme hvor det skal bygges – og hvor ikke det skal bygges.

Hvorfor fokuserer Sabima så eksplisitt på planlagte utbyggingsområder? Jo, fordi de planlagte utbyggingsområdene er juss på kart. Det er de lokale folkevalgtes beskjed til utbyggere: I disse områdene vil vi gjerne at dere skal bygge. Samtidig kan slike utbyggingsområder fortsatt stoppes!

Les mer: Ta planvasken kommunepolitikere!

Sammenstiller en alle kommunes resultater (som NINA gjør i rapporten de offentliggjør 24. august) utkrystalliserer flere resultater seg som unødvendig og gal politikk:

  • Dobbelt så stort areal er satt av til hyttebygging som til boligbygging!
  • Enorme arealer med myr er satt av til utbygging – selv om bygging på myr skal bli forbudt.
  • Strandsone og elvekanter er svært viktige for både biologisk mangfold, men planlegges nedbygd på tross av regelverk som skal beskytte slike viktige områder.

 

Gjengitt med tillatelse fra NINA - Norsk institutt for naturforskning.

Noen kommuner kan inspirere til endring

I Naturkampen skiller noen kommuner seg positivt ut fordi lokalpolitikerne har satset på naturen. Disse har blant annet vedtatt å tilbakeføre mer areal til naturformål fra tidligere planlagt utbyggingsformål enn motsatt i forrige arealplan, de har forankret arealnøytralitet og har utarbeidet kommunedelplan for naturmangfold. Dette er politiske grep som hjelper kommunen å styre unna nedbygging av viktig natur, slik at ikke hvert eneste arealvedtak blir en kamp mellom natur og andre interesser.

Nytt av året er at du finner de faktiske planene og vedtakene enten under referanse på indikatoren, eller ved å åpne Excel-fil og få opp «banken» over andre kommuners vedtak/planer, for eksempel kommunedelplaner for naturmangfold.

Mange kommuner prøver virkelig å endre utviklingen – her er et lite utdrag:

Nordre Follo

Har gjort det største grepet for å sikre naturmangfoldet i kommunen ved å forankre arealnøytralitet i sin siste arealplan, side 6:

Startpunkt for arealnøytralitet og økologisk kompensasjon

Målet er å unngå nedbygging av natur og dyrket og dyrkbar mark. Kommuneplanens bestemmelser om arealnøytralitet og økologisk kompensasjon gjelder for alle nye reguleringsplaner fra vedtaksdato for ny kommuneplan.

Dersom nye reguleringsplaner innebærer nedbygging av natur eller dyrket og dyrkbar mark, vil det utløse krav om økologisk kompensasjon for å oppnå arealnøytralitet.

Lillestrøm kommune

Har i ny arealplan forankret et arealregnskap og arealbudsjett for å styre mot arealnøytralitet, side 20:

Arealregnskapet inneholder, foruten arealstatistikk for dagens jordbruks-, skogs- og myrområder pr 1.1.2023, et arealbudsjett som kvantifiserer hvilke verdier som kan gå tapt både ved nedbygging av:

  • Restarealer i gjeldende kommuneplan.
  • Framtidige arealer i kommunedirektørens forslag til kommuneplan.

Arealbudsjettet blir sammenlignet med historisk arealbruk for å vurdere om nedbygging av jordbruks, skogs- og myrområder avtar, og om kommunen styrer mot arealnøytralitet.

Statens ansvar å få Naturavtalen inn i kommunal arealpolitikk

Resultatene i Naturkampen 2023 viser at kommunene i svært ulik grad tar vare på naturen. Avstanden er stor fra beste til dårligste kommune, og selv beste kommune har en god del å gå på. Hvordan kan naturens verdi vektes så ulikt fra kommune til kommune, når verdens og landets ledere i desember 2022 vedtok ny Naturavtale?

Når kommunene presterer så ulikt – og jevnt over relativt dårlig – på et felt som er så viktig, bør alarmen gå. Slik alarmen går når kommunene ikke har kontroll på økonomien. Storting og regjering kan ikke fraskrive seg ansvaret for arealforvaltningen og skyve foran seg viktigheten av det lokale selvstyret. Politikerne kan heller ikke hevde at man “vet best lokalt”, hvis fasit er at naturen forsvinner bit for bit og utfordringene først viser når man ser helheten i naturtapet. Lokalpolitikere fatter ikke sine arealvedtak i et vakuum; de styres av økonomiske insentiver, juridiske rammer og tilgjengelig kunnskap – i stor grad fastsatt av nasjonale myndigheter.

Derfor har Sabima sammen med seks andre organisasjoner gitt klare politiske, juridiske og maktstrukturelle anbefalinger til hvordan Naturavtalen kan forankres i Norge. Vi laget «For naturen» i vår, og anbefaler alle som er interessert i å finne løsninger for naturen å bruke denne som oppslagsverk.

Som en del av arbeidet, bestilte vi også en juridisk vurdering fra eksperter på kommunal arealpolitikk i firmaet Holth & Winge. I den juridiske vurderingen finner vi mange gode forslag til endringer av blant annet plan- og bygningsloven som vil kunne sikre bedre kommunal naturforvaltning.

Les hele rapporten

Flere løsninger for naturen

Det nærmer seg lokalvalg, og Sabima oppfordrer alle partier og velgere til snakke om hva som er god naturpolitikk i valgkampen – og etterpå!

Som en god hjelp, i tillegg til Naturkampen.no, har vi laget Naturens drømmekommune! Les hvilke politiske ambisjoner vi mener må til for at en kommune kan sies å ta biologisk mangfold på alvor. Arealnøytralitet er et nøkkelord.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: